Er studentene fremdeles maktkritiske, eller er de blitt for opptatt av å føye seg etter dem som en gang kan bli deres sjefer? Både og, var svaret fra diskusjonspanelet på Habitat torsdag.
Arve Hjelseth tok under torsdagens diskusjonsmøte til orde for at studentene bryr seg for mye om hva de skal bli, og med det blir for lite engasjerte.Espen Halvorsen Bjørgan
Student Nora Warholm Essahli svarte slik på spørsmålet om den kritiske studentene fremdeles eksisterer:
- Da jeg startet hadde jeg en forestilling om hvordan det skulle være å studere. Jeg forventet å møte folk som var som meg. Folk som studerte likestilling og mangfold på Dragvoll fordi de var engasjerte. Men nei. De fleste var der for å få kompetanse til å undervise i samfunnsfag.
Slik er det også andre steder, opplyste hun:
- Nå studerer jeg ved UiO, og også der er det få tegn til den kritiske og engasjerte studenten. Det er ingen kime til opprør.
40 personer hadde møtt opp til diskusjonsmøtet «Hvor er den kritiske studenten». Seansen var et samarbeid mellom ProtestPub og Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH).
«Finnes det kimer til studentopprør blant denne generasjonen norske studenter, eller er idéen om studenten som motmakt passé?» var spissformuleringen panelet skulle svare på.
Essahli fortalte i sin innledning til kveldens diskusjon at hun opplever et gap mellom den store klyngen studenter og de studentene som i størst grad engasjerer seg. Og hvorfor er det sånn?
- Min teori er at det handler om måten vi som studenter blir behandlet på ved universitetene. Det er en hverdag som ligner på skolen. En hverdag med mye obligatorisk oppmøte og lite selvstendig refleksjon. Vi behandles som skolebarn, ikke studenter med ansvar for egen læring, sa hun.
Hun mener diskusjonen om foretaksmodellen som er foreslått for universitetene, på mange måter var en lakmustest for studentengasjementet, en test som ikke endte godt for studentene. Studentene er rett og slett for opptatt av seg selv og sin fremtid, sa hun avslutningsvis i sin innledning.
- Studentene tenker for mye på hva de skal bli
- Jeg mener studentene har feilet i den saken. Det er for få store diskusjoner. Maktkritikken lever ikke så godt nå om dagen, og vi har en generasjon som er mest opptatt av sin egen karriere. Da er det skummelt å gå hardt ut mot dem som styrer skuten.
I den påstanden fikk hun støtte fra Arve Hjelseth, idrettssosiolog og kritisk stemme i universitetsdebattene.
- Mitt inntrykk er at studentene i stor grad er opptatt av hva de skal bli etter endt utdanning. De virker mer bekymret for å få jobb nå enn det vi gjorde da jeg begynte for rundt 30 år siden. Den gang studerte vi fordi det var morsomt. Jeg tenkte aldri på hva jeg skulle bli eller jobbe med.
Det gir også utslag i hvordan studentene bruker tiden sin.
- Jeg savner studenter som leser noe annet enn pensum. Som får inn andre impulser. De har ikke tid til det lenger. Studentene prioriterer å pugge. Og da mister de evnen til refleksjon. De tror det er noe som heter rett og galt. Slik er det ikke alltid, sa en oppgitt Hjelseth.
Dette mente tidligere studentleder ved NTNU, og nå sentralstyremedlem i Norsk Studentorganisasjon, Marte Øien, er et utslag av en tid hvor studentøkonomien er vesentlig dårligere enn hva den var for noen generasjoner siden.
- Vi er ikke bare studenter lenger, vi er i like stor grad deltidsansatte. Når jeg som student vet at jeg må ha et visst snitt for å få ta en master, hva gjør jeg da? Hvordan bruker jeg tiden min mest effektivt? Jo, jeg pugger det som står på pensum, sa Øien.
- Vi hadde deltidsjobber hele gjengen da jeg studerte også, så den kjøper jeg ikke, parerte Hjelseth og la til:
- Men vi hadde færre innleveringer. Færre faste rammer. Det ga oss større frihet til å lese utenfor pensum. Det var ikke sånn som det er nå at en hadde frister over alt. I dag legger vi for mye vekt på nytte og for lite på engasjement, og det er ikke bare studentene sin skyld. Det er også et system som strømlinjeformer dem.
- All refleksjon er kritisk
- Hva er forskjellen mellom en engasjert og en kritisk student, var det en i salen som lurte på.
- Å være kritisk er evnen til å stille spørsmålet «hvorfor det?» En kan godt være enig i noe, men samtidig kritisk til det. Så lenge en tenker over sitt valg, er en kritisk, sa Siri Arnesen, fakultetstillitsvalgt ved Fakultet for arkitektur og design.
- Så lenge et engasjement er faglig fundamentert er det per definisjon kritisk. Refleksjon er kritisk, uavhengig av mening, slo Hjelseth fast.
- Jeg var student på 60-tallet. Da var det et sterkt moralsk engasjement og kritikk av makt med utgangspunkt i borgerrettighetsbevegelsen i USA, krigsmotstanden og ikke minst opprørene i Paris i mai 1968. Men det var også skummelt å være studentaktivist. Denne uken er det 50 år siden Martin Luther King jr. ble skutt og drept, og det var også andre studentaktivister som ble drept på 60-tallet. Er det noe i dag som kan skape et slikt engasjement, spurte en av salens eldre.
- Jeg tror det mangler informasjon om hva som skjer ute i verden. Det er store studentprotester i flere land, og hadde alle visst hva som foregår hadde nok flere engasjert seg, svarte SAIHs representant i panelet, Julie Wood.
