PST advarer forskningsledere mot dele sensitiv informasjon ukritisk. - Vi er oppmerksomme på faren, sier SFF-leder Asgeir Sørensen. Samtidig understreker han at åpenhet må være grunnholdingen.
- Det kan ikke være tvil om at en del av begrensningene lagt inn på ITAR, som foregir å handle om sikkerhet, er motivert ut fra behovet for å beskytte mot konkurranse, mener professor Asgeir Sørensen.Sølvi W. Normannsen
- Det kan gjelde forskning på bruddmekanikk, som er av betydning ved utvikling av atomvåpen. Seismikk, måling av små rystelser i forbindelse med prøvesprengninger. Robotikk, utvikling av styringssystemer. Dette er eksempler på forskning som primært har sivilt formål, men som også kan komme til militær anvendelse, sa senioranalytiker Per Marius Frost-Nielsen til UA.
Både analytikeren og sjefen hans, PST-sjef Midt-Norge Per Hollum (bildet under), understrekte i intervjuet at de respekterer forskeres akademiske frihet.
- Forskere ved et universitet og sikkerhetstjenesten har prinsipielt ikke motsatt utgangspunkt når det kommer til deling av verdifull informasjon. Men vi i PST er opptatt av at forskningsmiljøene er seg bevisst de sårbarhetene som kan komme med utøvelsen av den akademiske friheten, sa Hollum til UA.
Avhandling må alltid være åpen
Som NTNU-forsker anser Sørensen at åpenhet og deling av ny kunnskap må være hovedfokus. Han peker på at studentene forventes å møte forskningsfronten når de uteksamineres. Da må de være best mulig skodd, og det ligger i universitets rolle med å drive forskningsbasert undervisning.
- På bachelor- og masternivå er holdningen betingelsesløs kunnskapsdeling. Det gjelder alle studenter, uansett landbakgrunn, slår han fast.
Men når man beveger seg videre til doktorgradsnivå endrer situasjonen seg.
- Det er forskningsområder, utstyr og laboratorier vi ikke kan vise alle studenter og stipendiater hvor vi må vurdere hvem som kan få slippe til, sier han.
Likevel understreker SFF-lederen at til tross for restriksjoner knyttet til noen ph.d-tema, er det et ufravikelig krav at det publiseres vitenskapelige artikler og at avhandlingen er åpen tilgjengelig.
ITAR
Stikkordet er ITAR – The International Traffic in Arms Regulations – som opereres av det amerikanske utenriksdepartementet. Lista opererer med en rødliste over land man absolutt ikke får eksportere noe teknologi til, som kan tenkes å ha militært potensial, som Nord-Korea og Syria, og inntil en tid tilbake, Iran. Dette er land som er i krig eller åpen konflikt med USA og Nato.
En rad andre land er omfattet av ulike grader av embargo. I praksis er det bare Nato-land, samt Sverige, Finland, Sveits, New Zealand, Japan og Australia som man kan dele slik flerbruksteknologi åpent med, ifølge Sørensen. For kandidater fra andre land må det søkes særskilt om opptak.
- Vikarierende motiv
Det er sider av disse restriksjonene han erfarer som ikke helt uproblematiske.
- Det kan ikke være tvil om at en del av begrensningene lagt inn på ITAR, som foregir å handle om sikkerhet, er motivert ut fra behovet for å beskytte mot konkurranse. Dette er noe jeg selv erfarer i møte med representanter fra næringslivet, hvor man ikke er udelt begeistret for at vi deler spissteknologi fritt utenfor landegrensene.
Likevel er professor Sørensen oppmerksom på at det kan bli for mye åpenhet.
PST-sjef i Midt-Norge, Per Hollum, peker særlig på problematikken rundt flerbruksteknologi – teknologiske innovasjoner som er utviklet til sivilt formål, men som også kan ha et militært potensial. Slikt er fremmede makters e-tjenester særlig interesserte i.
Som leder av et SFF innen marin teknologi er professor Sørensen godt kjent med disse spørsmålene. Han har også hatt PST på besøk opp til flere ganger.
SFF-direktøren er oppmerksom på utfordringene som følger med når man underviser i, og forsker på, «cutting edge science» innen emner som informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), sensorteknologi, nanoteknologi, kjemi som kan anvendes i masseødeleggelsesvåpen. Men likevel må åpenhet stå i sentrum, understreker professor og forskningsleder Asgeir Sørensen.
