Mener forskningen ikke gir klart svar om kontorlandskap

Forskerne i fredagens debatt på Dragvoll var ikke nødvendigvis enige med de mest kritiske stemmene. Mange påpekte at forskningen ikke gir noe entydig svar på hvordan kontorlandskap fungerer.

Utviklingsdirektør Peggie Rothe ved selskapet Leeman jobber til vanlig med å kartlegge arbeidsmiljøet ved ulike arbeidsplasser. Hun sier deres data viser at det ikke nødvendigvis er noen sammenheng mellom åpne kontorlandskap og hvor fornøyd de ansatte er med arbeidsplassen.

LES OGSÅ: Forskere i Malmø flykter fra flexikontorene og drar hjem

– Blant dem med åpent kontorlandskap fant vi både de selskapene hvor de ansatte var mest fornøyd og minst fornøyd. En utfordring til slik forskning er at man får tilgang til caser. Hva om alle casene dine havner i den siste gruppa?

Samtidig ser ikke forskningen på virkeligheten, men på vårt bilde av virkeligheten, forsatte hun.

– Hvis du måler virkeligheten og vet at én banan koster ett pund, så vet man også at ti bananer koster ti pund. Det betyr ikke at folk vil være mer fornøyd dersom de har ti bananer. Kanskje jeg hadde vært mer fornøyd med én banan og et eple? Hvis du bare ser på forholdet mellom bananer og kostnader, vil du aldri komme fram til en god løsning.

Overgang i arbeidsmåte

Førsteamanuensis Knut Fostervold ved UiO snakket om hvordan måten vi arbeider på har forandret seg. Vi har gått fra «blue collar» til «white collar», altså fra arbeidere til kontorarbeidere, og mot et større fokus på kostnad og avkastning.

– Vi trenger fleksibilitet, og folk som har mulighet til å gjøre mange forskjellige typer arbeid, og forandre seg hele tiden. Det er alltid forandringer, hele tiden, sa han.

Fostervold trakk fram det han kalte bekymringsverdige studier, som blant annet viste at overgangen fra enekontor til kontor med flere ga større sykefravær. Samtidig påpekte han at man skal være forsiktig med å tolke disse resultatene, fordi det er mange faktorer man ikke har kontrollert for.

– Det er få studier som har gjort dette på en god måte, sa han og stilte seg dermed bak Rothe.

Inkludering er viktig

Også de andre forskerne var enige i at det ikke nødvendigvis var selve arealet som ga utslag i hvor fornøyde de ansatte var. Professor Arja Ropo ved Universitetet i Tampere fortalte om hvordan hennes miljø hadde vært gjennom en liknende prosess som ved NTNU.

– Det viktigste er at man har reell deltakelse fra de ansattes side. Man må snakke mye om hva slags jobb man faktisk gjør, og hvordan man gjør det, sa hun.

Fostervold mener noe av problemet ligger i at akademikere er så engasjert i arbeidet sitt at de opplever andre elementer som forstyrrende.

– Vi er ikke akademikere fordi vi tjener så godt, det går på personlig overbevisning. Vi legger ned så mange timer og får så lite tilbake. Vi er ikke så opptatt av alt utenfor, så lenge vi har mulighet til å gjøre det vi vil gjøre. Jeg tror kanskje det er typisk akademikere, sa han.

Lett å gå i fella

Flere påpekte også hvordan situasjonen i akademia på særlig én måte er unik: Du skal gjerne samarbeide med kollegaene dine som partnere, samtidig som de ofte er dine største konkurrenter.

– Vi må bygge på tillit. Hvis du ikke stoler på kollegaene dine, vil du ikke dele, sa Fostervold om debatten om tilrettelegging kontra enekontor.

Roth påpekte viktigheten av å tilrettelegge for både individuelt arbeid og samarbeid, og sa mange steder gikk i fella når de skulle gå over fra én arbeidsform til en annen.

– Når enkelte arbeidsplasser har vært tilrettelagt for individuelt arbeid og vil gå over til økt samarbeid risikerer man å ende opp med å ikke tilrettelegge for individuelt arbeid fordi man har så mye fokus på å skape steder for samarbeid, sa hun.

LES OGSÅ: NTNU-ansatte må sitte i åpent kontorlandskap