Ikke sett noe studentdemokrati

Onsdag var det «Education Day» under det norske delegasjonsbesøket. Men studentlederne Ole Kristian Bratset i Ansa og leder i NSO, Mats Beldo, ble temmelig overrasket over hva de erfarte.

- Jeg tror kineserne har et annet forhold til det begrepet enn hva jeg forstår med begrepet «utdanningsdag,», sier Beldo.

- Det har vært mer fokus på utdanningsinstitusjonenes behov, som utdanning versus markedets etterspørsel i et kinesisk perspektiv, enn studentenes behov, fortsetter han.

Bratset nikker samstemt.

- Det hierarkiske systemet i Kina gjenspeiler seg også her. Det er ingen studenter her som slipper til og snakker om hvordan deres opplevelser ser ut.

Ingen kinesisk NSO eller Ansa

Det fins helt enkelt ingen studentorganisasjoner som norske studentledere kan kjenne seg igjen i.

- Vi var med på en «utdanningslunsj» i dag, med en del utvalgte institusjoner til stede. De som var der var studenter fra vestlige land. Det var jo interessant å snakke med dem, og vi har inntrykk av at det eksisterer studentrepresentasjon ved det enkelte universitet, dette vet vi svært lite om, men altså ikke på nasjonalt plan, sier Beldo.

Muligens har det å gjøre med antall studenter i Kina – ifølge Bratset uteksamineres hvert år mellom 7 og 8 millioner studenter, fra til sammen 2 600 universiteter.

- Til sammenlikning er det under 200 norske studenter i Kina! Jeg ville trodd det var det tidobbelte, kommenterer Beldo.

Både Ansas og NSOs leder ønsker at det skal skrives flere, og bedre utvekslingsavtaler, både for kinesiske studenter i Norge og, ikke minst, norske studenter i Kina. Men da er det et stort problem at studentene rett og ikke blir hørt på kinesisk side.

- Hvordan kan man skrive gode avtaler på utveksling av studenter når studentene ikke har formelle kanaler til å medvirke i utformingen av dem, spør Beldo retorisk.

- Norge må bli mye tydeligere

Det at studentene ikke er representert på Kinas side, får som følge at da får verken Beldo eller Bratset stille de heller: Kina står hardt på balanseprinsippet i bilaterale forhandlinger, noe som fører til at når en instans ikke er representert på kinesisk side, tillater de ikke at Norge stiller med én heller.

Dermed får ikke NSO-lederen stille i et møte fordi Kina ikke stiller med representanter for landets egne studenter.

- Her synes vi norske myndigheter kunne vært mye tydeligere, sier Beldo og Bratset.

- Når norsk lov påbyr at studentene er representert med 20 prosent i besluttende organer som har å gjøre med studentene, så mener jeg faktisk at da bør Regjeringen vurdere om man vil stille til møter i det hele tatt, legger NSO-lederen til.

Baldo oppfordrer Regjeringen til å ta klar stilling her.

- Man burde innta en prinsipiell holdning: Når Norge forhandler fram avtaler med Kina i spørsmål som omhandler studenter, så skal studentene være med. Når for eksempel det framforhandles en ny utvekslingsavtale, skal norske og kinesiske studenter sitte ved bordet. Går ikke Kina med på det, må svaret fra norsk side være at, vel – da avstår vi fra videre forhandlinger.

Studenter får ikke være med i diskusjoner

Det gjennomgående er at studentene får synes på det viset at de får være til stede under foredrag og forelesninger, men etterpå forventes det at de går hjem.

- Studenter i allmennhet får ikke være med i diskusjonene. Det var en norsk ph.d-student under en av seansene som spilte av opptak han hadde gjort av hvordan kinesiske og norske studenter ved NTNU opplevde tilværelsene – men da opptaket var ferdig avspilt var det professorer og administratorer og andre i salen som samtalte om det de hadde hørt, mens studentene ikke deltok overhode, sier Bratset.

Beldo legger til:

- Når jeg tenker meg om, har jeg ikke snakket med en eneste kinesisk student. Forhåpentligvis endrer det seg i kveld når KD har invitert oss og noen kinesiske studenter på felles middag.

Dra til Kina!

Men betyr alt dette at norske studenter like gjerne kan holde seg hjemme – særlig dersom alternativet er å dra på utvekslingsopphold i Kina?

Ikke i det hele tatt.

- Jeg er snart ferdig student. Jeg må si at om jeg hadde begynt på studiene i dag og båret på planer om utveksling, og visst det jeg vet nå, så hadde jeg sterkt overveid å dra hit, sier Mats Beldo.

- Hvorfor?

- Fordi Kina er et internasjonalt land. Jeg må erkjenne at jeg kom hit med en slag forestilling om at landet fremdeles er forholdsvis lukket, men slik er det ikke i det hele tatt. Her foregår mye som er utrolig spennende. Landet er utvilsomt temmelig totalitært, og ytringsfriheten er begrensa, men som student ville det vært enormt lærerikt. Kinas økonomi kommer til å bli den største i verden, og det er ikke usannsynlig at de studentene du møter i Kina er de du skal jobbe med senere i livet også, sier Beldo.

- Ja, eller jobbe for, legger Bratset til.

Mål: 20 prosent. Nå: 5 prosent.

Ansa-lederen poengterer at dersom norske utdanningsmyndigheter mener alvor med at man vil at norske studenter skal dra ut i verden, må man gjøre mer for å legge forholdene til rette, fortsetter han.

Regjeringa har satt et mål om at 20 prosent av norske studenter skal ta en del av universitetsstudiene i utlandet. I dag ligger man på under 5. Da må de forte seg om de skal nå målet, kommenterer studentlederne lakonisk.

Og Kina er absolutt et land å vurdere for studenter som er sugne på å dra ut, oppfordrer Mats Beldo og Ole Kristian Bratset.

- For det er sånn at når det gjelder studiekvalitet og gratisprinsipp, så har kineserne faktisk kommet ganske langt. Det er mye bra her. Det er bare ikke veldig demokratisk, heller ikke studentdemokratisk.