ÅLESUND: - Jeg syntes medikamentregning var et skummelt fag. På forhånd hadde jeg hørt så mange rykter om hvor vanskelig det er, men det var kjempegøy allerede fra første forelesning, sier bachelorstudent Helen Sønnervik.
Dose, styrke, pille, dråper og riktig mengde. Det er mye å holde styr på når alt må være rett i medikamentfaget. Faglærer Lars André Olsen har lagt vet på å få vekk slurvefeilene. Student Helen Sønnervik stortrives med faget. Solveig Mikkelsen
Sønnervik er snart ferdig med sitt første år på bachelorutdanninga i sykepleie i Ålesund.
Her er andelen som stryker i medikamentregning på første forsøk halvert på tre år.
- Jeg kunne ikke forstå at det var matematikken som var det store problemet og har heller lagt vekt på at de skal forstå begrepene. Dette er mer språk enn matematikk, sier universitetslektor Lars André Olsen.
- Vanvittig mestringsfølelse
I de siste 25 årene har han undervist bachelorstudentene i medikamentregning. Den store strykprosenten i dette faget gjorde at han analyserte eksamensresultatene for å finne ut hva det er studentene strever med. Deretter har han løpende justert undervisningsmetodene.
Det har ikke manglet på medieoppslag om hvor mange det er som stryker i dette faget ved landets sykepleierutdanninger. I 2014 hadde alle de fem største sykepleierutdanningene en strykprosent som lå mellom 30 og 50 prosent. I Ålesund har tallet vært et sted mellom 20 og 30 prosent. Men de tre siste årene har det skjedd noe på campusen: Da har strykprosenten stort sett vært på under 10 prosent.
- På første forelesning fikk vi et ark med regnestykker. Da vi vi løpet av timen hadde regnet alt riktig, fikk vi en vanvittig mestringsfølelse da vi så at vi fikk det til, sier Helen Sønnervik, som skryter av faglærerens måte å legge opp undervisninga på.
Mer et fagspråk enn matte
Lars André Olsen forklarer den lave strykprosenten med at studentene er flinke og jobber godt. I tillegg har instituttet gjort det mulig å bruke god tid på dette faget og har skjermet det slik at de ikke har alskens innleveringer når de skal konsentrere seg om å lære medikamentregning.
I undervisninga har han lagt vekt på regneeksempler. Studentene deltar også på oppgaveseminarer («kafé-dialoger»), der de sitter sammen i mindre grupper. Da sitter det gjerne fire rundt et bord og viser og forklarer hverandre hvordan oppgavene skal regnes ut. Nytt av året er workshops som et ekstratilbud for dem som ønsker det. Her er det egne oppgavesett og rom for individuell veiledning. En app i tilknytning til læreboka gir mengdetrening og oversikt over egen læring.
- Mange er opptatt av at svaret er rett eller ikke uten å være klar over hva de gjør feil. Ved å få fokuset over på tankerekka og egenkontroll blir forhåpentligvis svaret rett. Studentene må forstå hvor i utregninga de gjør feil, sier han.
Olsen er opptatt av at medikamentlæring er et fagspråk. Studentene må skjønne hva begrepene står for og hvordan de brukes. De sentrale begrepene er dose – styrke – mengde. I undervisninga opererer han med en trekant, som viser forholdet mellom disse tre begrepene.
- Jeg har lagt vekt på at studentene må forholde seg til disse begrepene på en fast måte. Vi bruker mye tid på å drille dem i ulike situasjoner der de skal bruke disse begrepene.
Egenkontroll gir effekt
Nå for tida er Helen Sønnervik ute i praksis på et sykehjem. Samme dag som UA møter henne, fikk hun og medstudentene hennes tilfeldigvis utføre et regnestykke på jobb. Det var en pasient som skulle begynne med en ny mikstur og veilederen ba dem regne ut mengden. Vi ber henne vise oss regnestykket. Hun tegner opp trekanten, deler dose på styrke og får mengden. Dobbeltsjekker og regner en gang til. Deretter er det to streker under svaret.
Å alltid kontrollere utregningsmetoden, er noe Lars André Olsen innpoder studentene at de må gjøre. Han forteller at halvparten av dem som får feil på første prøve, har kun én feil. Da han analyserte eksamensresultatene over tid, fant han ut at de vanligste feilene er ganske banale: Alt fra føring av tall og begrep, feil kommaplassering til bytte av dose og mengde.
- Det satte meg på sporet av at jeg må legge mer vekt på systematikk i kontrollen. Jeg har derfor konsentrert meg om å minimere gruppa med bare én slurvefeil, altså de feilene som kan lukes vekk med god egenkontroll, sier han.
I tillegg har han konsentrert seg om de studentene som har mange feil.
- Mange av studentene er usikre når de begynner med dette faget og har erfaringer med at matte er noe de ikke får til. Det er herlig å se hvor seriøst de jobber med noe som er så vanskelig for dem – og så får de alt rett, forteller den entusiastiske faglæreren.
Alt må være rett
Student Helen Sønnervik forklarer suksessoppskriften slik:
- Vi fikk brutt ned dette til å handle om de grunnleggende begrepene helt fra starten av. Lærer du deg en enkel formel, så får du det til. Det tok vekk skrekken vi hadde. Vi gledet oss til å lære mer og mer, når vi fikk til det grunnleggende kunne vi bygge videre på det, sier hun.
Det spesielle med medikamentregning, er at det holder ikke å ha nesten alt rett. En liten utregningsfeil kan få fatale følger for pasienten. Skal du stå i eksamen i dette faget, må du ha alt riktig. Lars André Olsen mener alt fokuset som har vært på at sykepleierne er så dårlige i matte, er urettferdig.
- Det er noe med fokuset som blir feil. Vi kan jo spørre oss hvor stor strykprosenten hadde vært ved andre studieprogram hvis de måtte ha hundre prosent rett på matteeksamen. Når jeg spør studenter om hvor mange som har hatt alt rett på tidligere matteprøver, så er det ikke mange som rekker opp handa, sier han.
Han poengterer at det ikke finnes én sykepleier i Norge som ikke har alt rett i legemiddelregning. Og 99 prosent av studentene kommer seg til slutt gjennom faget selv om de ikke får alt rett første gangen.
- Det er ikke nok å ha alt rett, du skal også vite at alt er rett. Det er noe av begrunnelsen for at jeg ikke legger så mye vekt på matematikken, men på begrepsforståelsen og det å kritisk evaluere seg selv, forteller han.
Etter 25 som faglærer, er han forsiktig med å skryte på seg at han har funnet formelen for hva som fungerer. Det kan gå noen år med lav strykprosent og så plutselig blir den høyere igjen. Eksamen lever litt sitt eget liv. Han er opptatt av å utvikle læringsmetodene hele tida og ikke bare snu bunken år etter år. Nå vurderer han å utvikle en videofasit, som skritt for skritt leder studentene gjennom utregningene.
Lars André Olsen har skrevet pensumboka som studentene i dag bruker. I juni kommer boka «Håndtering av legemidler», som han har skrevet sammen med Eva Kofoed. For faget handler om mer enn å regne dose, styrke og mengde, blant annet om forholdet mellom den som ordinerer og den som håndterer legemidler, pasientens rett til medvirkning, trygg utdeling og oppfølging av pasientene som er under legemiddelbehandling.
