Mange sivilingeniører og naturvitere står uten jobb

- Det er spesielle resultater i denne undersøkelsen, sier forsker Liv Anne Støren i Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning).

Ledigheten i Norge sank i fjor, men til tross for det har nyutdannede mastere, særlig innen teknisk-naturvitenskapelige fag store utfordringer på arbeidsmarkedet. Dette er ett av flere paradoks i en fersk kandidatundersøkelse Nifu har gjort et halvt år etter eksamen i 2017. De som lykkes best i jobbjakten er mastere i pedagogiske fag og helse og sosialfag.

Mistilpassede sivilingeniører

Rapporten viser at den gruppen som tidligere har klart seg bedre enn alle andre, nemlig ferske sivilingeniører, nå er blant de mest mistilpassede. Drøyt én av fire, eller 26 prosent, er enten ledige, er ikke i inntektsgivende arbeid, undersysselsatt eller i jobber som er irrelevante for utdanningen. Forskerne har delt de teknisk-naturvitenskapelige fagene inn i sivilingeniører og realister.

Ledigheten blant sivilingeniørene er 16 prosent, og 14 prosent blant realistene. Innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er ledigheten 14 prosent, på nivå med geofag.

- Vi har faktisk ikke særlig gode forklaringer på hvorfor det er slik. Ettervirkninger av oljekrisen er sannsynlig, men oljekrisen var en mer opplagt forklaring da vi gjorde tilsvarende undersøkelse i 2015, sier forsker Liv Anne Støren ved Nifu.

Spesielle resultater

Generelt er det også slik at ledigheten er naturlig høyere et halvår etter at kandidaten har tatt eksamen, enn den er to-tre år senere.

- Men det gjelder jo alle grupper, så det forklarer heller ikke at sivilingeniører og realister har så mye høyere ledighet enn andre, sier Støren.

Teknologer og realister er også grupper som har skilt seg ut som særlig ønsket av arbeidsgivere i ulike undersøkelser. Derfor er det et paradoks at disse nå har så mye høyere arbeidsledighet enn andre, det er spesielt, mener Støren.

Ledigheten i Norge var lavere i fjerde kvartal i fjor enn samme kvartal i 2015. Når kandidatene fra disse årskullene sammenlignes, kunne man dermed forvente lavere ledighet. Det er tilfellet for noen grupper, men ikke for naturviterne og teknologene.

Menn rammet mer enn kvinner

Nifus notat viser også at kvinner generelt har lavere ledighet, men igjen skiller tekniske og naturvitenskapelige fag seg ut med markante forskjeller.

- Menn er mye mer rammet enn kvinner. Det er interessant, men vi har ingen god forklaring på det heller, sier Liv Anne Støren.

I rapporten peker forskerne allikevel på mulige forklaringer: Kvinnene har noe bedre karakterer enn menn, og kvinnelige realister har noe større tendens til å påta seg arbeid til litt lavere lønn. Kvinner i naturvitenskapelig og tekniske fag har dessuten en større tendens enn menn til å ta en jobb som er irrelevant for utdanningen eller en jobb som innebærer ufrivillig deltid.

Arbeidsgivere forventer mer av kvinner

- Samtidig antar vi at dette ikke forklarer alt. En annen mulighet er at arbeidsgivere tenker annerledes i rekrutteringsprosessen, sier Støren.

Forskerne stiller spørsmål ved om man nå ser en ny form for det som kalles «statistisk diskriminering», som har med forventninger til en gruppe å gjøre - som kan ramme hele gruppen generelt. Spørsmålet er om arbeidsgivere som i dag ansetter personer med teknisk-naturvitenskapelig bakgrunn, forventer høyere produktivitet blant kvinner enn menn.

- Kan det tenkes at det eksisterer en forventning om at kvinner er mer arbeidsomme og utholdende fordi de gjennom utdanningsløpet har bedre karakterer, og at dette spesielt vil gjelde for kvinner som har valgt utradisjonelt – og da spesielt teknologifag? spør forskerne.

Kandidater med innvandringsbakgrunn taper

Også i denne undersøkelsen har innvandrere, spesielt de med ikke-vestlig bakgrunn, høyest arbeidsledighet. Det gjelder generelt på tvers av alle fagområder.

- Men siden innvandrerne er overrepresentert i naturvitenskapelige og tekniske fag, betyr det at enda flere av dem rammes av arbeidsledighet, sier Nifu-forsker Støren.

Overrasket over IKT-funn

Forskeren synes det er overraskende å finne at hele 14 prosent av de nyutdannede IKT-kandidatene står uten jobb.

- Samtidig ser vi nå at søkningen øker veldig til disse fagene, fordi alle har sagt at det er stort behov for flere spesialister i IKT. Vi finner heller ikke noen god forklaring på den høye arbeidsledigheten i denne gruppen, sier hun.

- Umulig å dimensjonere riktig

Støren mener funnene bør diskuteres like mye av arbeidsgivere som av læresteder og politikere.

- For lærestedene er det så å si umulig å dimensjonere riktig i forhold til en situasjon som oppstår 5-6 år frem i tid når kandidatene er ferdige. Dette svinger. Situasjoner kan endres fra år til år, sier hun, og viser til at sivilingeniørene også hadde høy ledighet for en del år tilbake.

- Noen få år etterpå hadde de den beste arbeidsmarkedsituasjonen av alle. Men det er jo så klart uheldig for de unge som for seks år siden ble anbefalt å ta – og tok- disse fagene, og nå har store problemer med å få jobb. Det skjer, sier Nifu-forsker Liv Anne Støren.

Økonomer er blant vinnerne

For de andre større fagområdene var andelen arbeidsledige slik:

-Helse- og sosialfag og pedagogiske fag, 3 prosent

-Økonomisk-administrative fag, nær 6 prosent

-Humanistiske og estetiske fag, 7 prosent

-Juridiske fag, 9 prosent

-Samfunnsfag, 10 prosent

Lavest andel mistilpassede et halvt år etter eksamen er det blant mastere i økonomisk-administrative fag, pedagogiske fag og helse-sosialfag. Andelen er 12-14 prosent, på linje med 2015-undersøkelsen.