Klokken 14.25 tirsdag ettermiddag kom underskrift nummer 1500 i kampanjen «Nei til foretaksmodellen!».
«Vis din motstand mot undergraving av kunnskapsinstitusjonenes egenart ved å gi din stemme i Nei til foretaksmodellen!», er oppfordringen som følger kampanjen.
I regjeringens politiske plattform fra Jeløya går det fram at regjeringen vil «ta initiativ til en mulighetsstudie for å se på ulike tilknytningsformer for universitets- og høyskolesektoren, som for eksempel foretaksmodellen, for å sikre mer uavhengige institusjoner.»
Jusprofessorene Malcolm Langford og Hans Petter Graver ved UiO, er sammen med jurist Anine Kierulf initiativtakere til underskriftskampanjen.
- Engasjementet viser at oppfatningen blant ansatte i akademia er like klar som i 2003, da Ryssdal-utvalgets forslag ble nedstemt. Vi ønsker ikke en organisasjonsform som innebærer mer markedsretting av universitetene og høyskolene, sier Graver til UA tirsdag ettermiddag.
LES OGSÅ: Slik vil universitetene bli påvirket av å bli foretak
Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.
Akademikere samlet til kamp
Ryssdal-forslaget skapte stor motstand i 2003, og handlet i stor grad om det samme som debatten om foretaksmodellen gjør nå. Initiativtakerne bak årets kampanje mener foretaksmodellens nedsider bare har blitt bedre dokumentert på de 15 årene som har gått, og at det derfor er større grunn til motstand nå.
Foretaksmodellen vil bety at universiteter og statlige høyskoler tilsynelatende får en klarere uttalt formelt uavhengig status. Det skjer ved at de går fra å være deler av statsforvaltningen til å bli selvstendige juridiske enheter, har tidligere UiB-rektor og jussprofessor Jan Fridthjof Bernt forklart overfor UA.
2. mai publiserte Aftenposten et innlegg der 84 akademikere ved landets universiteter gikk til frontalangrep på regjeringens initiativ for å åpne for at universitetene organiseres som foretak.
Blant dem som signerte var kjente navn som tidligere utdanningsminister Gudmund Hernes, Dag O, Hessen og Kristian Gundersen. Fra NTNU har Ida Bull, Thomas Brandt, Arve Hjelseth, Helge Høibraaten, Terje Lohndal og Asgeir Sørensen skrevet under.
Støtte fra fagforeninger
Både Forskerforbundet og Norsk tjenestemannslag har gitt sin støtte til oppropet. NTL har oppfordret alle sine medlemmer om å skrive under.
– Professoroppropet vant fram i 2003. Jeg har stor tro på at vi skal klare det samme igjen, og oppfordrer våre medlemmer til å stille seg bak den nye underskriftskampanjen mot foretaksmodell i UH-sektoren, sier Forskerforbundets leder Petter Aaslestad i en uttalelse på egne nettsider.
Aaslestad har selv skrevet under på oppropet og mener kampanjen er i tråd med Forskerforbundets politikk.
– Vi har programfestet at universitetene og høyskolene fortsatt bør være statlige forvaltningsorganer. Å løsrive universitetene fra staten betyr ikke større frihet og uavhengighet, tvert imot kan en markedsmodell gi forskerne mindre faglig autonomi, sier han.
- Streik og studentopprør venter
LO mener at foretak ikke vil gi universitetene og høyskolene større økonomisk frihet enn dagens modell. Det gjør de klart i sitt høringssvar.
Statlige universiteter og høyskoler skal ikke gis en annen tilknytningsform, dersom de ikke ønsker det selv, mener Tekna. Men de støtter en utredning av ulike tilknytningsformer for statlige universiteter og høyskoler. Det er imidlertid en grunnleggende forutsetning for Tekna at en utredning ikke bare ser på en eventuell foretaksmodell, men også utreder eventuelle andre modeller (for eksempel stiftelsesmodellen), heter det i deres høringssvar.
Regjeringens forslag ser heller ikke ut til å ha særlig støtte hos studentene. Streik og studentopprør venter om foretaksmodellen får gjennomslag som styringsform for universitetene, varslet Håkon Randgaard Mikalsen like før han ble valgt som ny leder for landets 230 000 studenter.
Engasjerer mer enn åpent kontorlandskap
I beskrivelsen av oppropet skriver initiativtakerne at dagens organisasjonsform i seg selv ikke er til hinder for langsiktig, solid og kritisk forskning og undervisning. «Universitetsautonomien i Norge er god, det som trekker ned på europeiske rankinger, er manglende finansiell autonomi – fordi vi ikke tar betalt av studentene.»
De mener en foretaksmodell vil true forskningsautonomien langt mer enn det dagens modell gjør, og argumenterer med at foretaksorganisering griper direkte inn i den faglige friheten og universitetsdemokratiet. Det igjen fører til at styringsformen blir mer hierarkisk og byråkratisk, samt at forretningsmessige hensyn forskyver fokus på faglighet og vitenskapelige idealer, skriver de.
For øvrig er oppropet det nest mest populære i Norge på siden opprop.net, kun slått av «Luftambulansen i lufta ikke på bakken». Det andre oppropet som har preget debatten i UH-sektoren den siste tiden er «Nei til kontorfellesskap i høyere utdanning». Det har i skrivende stund 1122 underskrifter.
Nybø vil ikke ha skolepenger
23. april skrev forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø et innlegg i Klassekampen der hun gjør det klart at hun er og alltid har vært mot innføring av skolepenger.
«Det er positivt med en god og åpen diskusjon om foretaksmodellen, men koblingen til skolepenger er et blindspor», skriver hun.
Samtidig minner statsråden om at bakgrunnen for at regjeringen vil ta initiativ til en mulighetsstudie for å se på ulike tilknytningsformer for universitets og høyskolesektoren er å sikre mer uavhengige institusjoner. «Et slikt eksempel – av flere mulige – er foretaksmodellen. Det er mange meninger om dette, og jeg ønsker en debatt velkommen. Hva konklusjonen på mulighetsstudien blir er selvfølgelig ikke bestemt på forhånd, og vi går inn i dette med et åpent sinn», skriver hun.
Noen dager senere fant også Nybøs forgjenger, nåværende næringsminister Torbjørn Røe Isaksen, spaltene. Han skrev følgende i Morgenbladet: «Det er godt mulig at å innføre foretaksmodellen er en dårlig idé, og det er enda større sjanse for at ideen er dårlig hvis den må gjelde alle. Uansett modell vil universitetet fortsatt være underlagt den samme loven, de samme reglene for statsfinansiering og de samme incentivene for studentene. Samtidig vil de ha større autonomi særlig knyttet til eiendomsforvaltning, bygg og økonomi.»
Isaksen kritiserte også kritikerne:
«Kritikerne som ikke engang vil utrede en foretaksmodell, setter opp et skjold av ord og begreper som markedstenkning og nyliberalisme, men uten egentlig å diskutere selve saken. Mange taleføre motstandere av å utrede foretaksmodellen i akademia – de som har et romantisk og lyrisk forhold til ny kunnskap i alle andre sammenhenger – avviser ny kunnskap om hva en annen organisering av universitetene kan innebære. De har allerede bestemt seg og de «vet» hva resultatet er. Det er underlig uakademisk.»
YTRING: Autonomien vi ikke trenger
YTRING: Nei til foretaksmodell
