Fritt plassvalg fungerer bedre enn faste plasser

- Jeg skal ikke si at en løsning nødvendigvis er bedre enn en annen, men det jeg har sett er at en endring til aktivitetsbasert arbeidsplass er en fin måte å røske opp i måten vi arbeider på, sier Mari Skogland.

Hun har nylig avlagt sin doktorgrad i arbeidsplassarkitektur ved NTNU, og over sommeren venter jobb som rådgiver ved arkitektkontoret Tegn_3, et firma som blant annet driver med utforming av arbeidsplasser. Doktorgradsarbeidet omhandlet nettopp aktivitetsbaserte arbeidsplasser.

Oppgaven ble først omtalt av Forskerforum.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

LES OGSÅ: Leste all forskning om åpne landskap, fant bare helseskader og produktivitetstap
LES OGSÅ: Fire av fem må jobbe i åpent landskap i nytt bygg

Fritt plassvalg

Det er det Statsbygg, og regjeringen, har bestemt at det skal bygges fremover. Åpne landskap delt opp i soner med stillerom og møterom i stedet for at de ansatte får sine egne kontor. Men ifølge Skogland er det viktig å skille mellom åpne landsskap med faste plasser og åpne landskap med fritt plassvalg.

- Faste plasser er den dårligste løsningen i et åpent landskap, mens fritt plassvalg kan føre til mye godt.

Sistnevnte har nemlig en stor fordel, ifølge hennes forskning: Muligheten til å flytte seg etter hvilket arbeid en skal gjøre, og hvilke behov den typen arbeid fører med seg. Et såkalt aktivitetsbasert areal.

- Men hva med oss B-mennesker da? Vil det ikke blitt litt førstemann til møllen?

- Nei, jeg har ikke sett noe til det verken i de organisasjonene jeg har studert eller i andre organisasjoner jeg har besøkt. Det med å komme tidlig på jobb for å få den plassen en ønsker er noe som bruker å skje de første dagene, så går det seg til, svare Skogland før hun utdyper:

- På arbeidsplassen er vi alle forskjellige. For noen er vindusplass viktig, for andre er det viktig at ingen kan se dem over skulderen. Og vi har som kolleger en naturlig stor respekt for hverandre, som gjør at vi tilpasser oss hverandres behov. Da utvikler det seg ganske naturlig dit at de som for eksempel ikke har et så stort behov for den vindusplassen setter seg et annet sted.

LES OGSÅ: 850 har skrevet under mot åpent landskap
LES OGSÅ: Mener forskningen ikke gir klart svar om kontorlandskap

Må planlegges etter behov

Skal aktivitetsbaserte arbeidsplasser fungere er Skogland klar på at det må planlegges ut fra behovet til de som skal jobbe der.

- Det kan for eksempel variere fra avdeling til avdeling hvor stor andel av arbeidsplassene som bør være i stillesoner og hvor mange møterom det bør være. Det må planlegges godt, og det er viktig at det er nok plasser til de ulike behovene. Og i tillegg til det blir en også flinkere til å finne et sted som passer det arbeidet en skal gjøre om en først venner seg på å jobbe på denne måten.

Hun synes det er dumt at diskusjonen har endt opp med å handle om hvorvidt det skal være kontorer eller ikke, og mener det heller er måten det jobbes på som bør diskuteres.

- Både miljøene ved NTNU, og også ellers i landet, må spørre seg selv hvordan de ønsker å jobbe i fremtiden. Det blir for dumt når diskusjonen bare fokuserer på det fysiske arbeidsmiljøet. Også er det klart at en er veldig avhengig av teknologien for å kunne jobbe på denne måten da.

- Hva med bøker og papirer som må hentes frem hver morgen og ryddes bort hver ettermiddag?

- En må spørre seg om det er mulig å gå de ti metrene for hente en bok... Og hvor mange bøker bruker en forsker hver dag? Jo mer jeg har jobbet i slike landskap, desto mindre papir har jeg brukt. Og det gjelder også annet papirarbeid. De færreste akademikere har strengt tatt behov for fysiske papirer, men papirarbeid har blitt en vane, sier hun.

- Men det betyr ikke at en skal kutte ut alt. En vil jo fremdeles ha egne oppbevaringsplasser i nærheten, men samtidig har jeg sett at det på steder hvor aktivitetsbaserte arbeidsplasser tas i bruk blir stadig mindre papirbruk.