Mener digitaliseringen vil fornye, forbedre og forenkle samfunnet

- Gjennom digitaliseringen skal vi fornye, forbedre og forenkle samfunnet. Norge ligger helt i verdenstoppen, og vi har den infrastrukturen som skal til for å skape verdier ved digitalisering, sa statsminister Erna Solberg da hun mandag gjestet NTNU.

Anledningen var «Regjeringens teknologitoppmøte» hvor 64 personer fra politikken, næringslivet og interesseorganisasjoner skulle diskutere forskjellige problemstillinger knyttet til digitalisering og robotisering.

- Vi må investere i kunnskap. Det vi vet er at endringer som robotisering vil bety at vi kan flagge hjem mye næring igjen. Samtidig betyr det også at arbeidsoppgavene til de som er i jobb endrer seg, og derfor blir det viktig å lære hele livet. Vi må investere i kunnskap blant de som er ansatt i stedet for å skulle erstatte dem, fortsette Solberg.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

original

Mer til IKT

Hun lover blant annet en videre opptrapping i antallet IKT-studieplasser når den pågående opptrappingen er over.

- Vi må ligge helt i front. Det må til for å finansiere det Norge vi har i dag.

Staten skal altså ligge i front, men helt fremst kan de nok ikke ligge, skal vi tro næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

- Jeg fikk et spørsmål av en journalist her på tur inn om vi i staten kan ligge helt i front i digitaliseringen og mitt spontane svar der var nei. Det er rett og slett en anerkjennelse av at det er umulig for politikken å være helt i forkant, sa han og la til:

- Men det vi kan være er blant de beste til å ta i bruk digitale løsninger. Og vi kan også lage rammeverk som gjør det enkelt for næringslivet å ta i bruk nye løsninger.

original

64 tiltak for bedre digitalisering

Før de 64 personene delte seg på åtte bord og startet med et godt gammeldags gruppearbeid om nettopp teknologi pekte Morten Dalsmo på noen av tiltakene som skal til for å havne på rett vei med tanke på en digitalisering av Norge.

Dalsmo er i tillegg til å være konserndirektør for Sintef også leder for Digital21, en gjeng som har utarbeidet 64 konkrete tiltak som til sammen utgjør en strategi som skal bidra til at Norge beveger seg i rett retning.

Utvalget peker på fem hovedoppgaver:

1. Det må etableres en relevant kunnskaps- og teknologibase, samt utvikles ny næringsvirksomhet.

2. Det må sikres at det er tilstrekkelig kompetanse.

3. Dataressurser må gjøres tilgjengelig, og det må utvikles en næringsrettet infrastruktur.

4. En må sørge for sikkerheten. Cybersikkerhet er et nødvendig premiss for en mer digitalisert fremtid.

5. Det må utvikles et offentlig rammeverk som stimulerer innovasjon og digitalisering.

- Digitalisering gir Norge store muligheter, og kan øke vår konkurransekraft. Dette er en oppgave som må løses både av politikere, næringsliv og kunnskapsinstitusjonene, sa han.

- Google har 50 av de 100 beste utviklerene innen kunstig intelligens. Norge har ingen, sa Tore Tennøe, direktør for Teknologirådet, i sin innledning om digitaliseirng.

Han mener vi i Norge må samle ressursene våre og lage et felles senter for kunstig intelligens.

Så var det Anne Marit Panengstuen i Sintef og Ingrid Schjølberg fra NTNU sin tur. De to snakket, om enn hver for seg, om det samme - nemlig hvordan robotisering kan føre til at mer produksjon flagges hjem igjen.

Godt gammeldags gruppearbeid

Så kom dagens høydepunkt. De 64 personene fikk spre seg på åtte forskjellige bord for litt godt gammeldags gruppearbeid om en av to problemstillinger: Digitalisering i næringslivet eller avansert produksjon av varer og tjenester.

Da salen igjen ble åpnet hadde et av bordene kommet frem til viktigheten av å begynne tidlig med studentene. Et annet bord trakk frem at det ikke finnes nok studenter til å fylle kompetansebehovet, og at vi derfor må passe på å videreutdanne de som allerede er i jobb.

- I tillegg er det viktig å huske at det også er et behov for en basiskunnskap. Digitalisering på inn på alle nivåer - ikke bare på master- og doktorgradsnivå, sa Tor Olav Mørseth, daglig leder i Digital Norway.

Ved et av de andre bordene var statens funksjon som risikodemper, eller kanskje til og med kollisjonspute, blant det som ble trukket frem som viktig.

- Staten kan bidra til å senke risikoen ved å for eksempel bidra med pilottesting. En er helt avhengig av et risikovillig marked for å få forskning og utvikling ut, sa Mari Sundli Tveit, rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

original

- Opptatt av samspillet

Iselin Nybø, minister for forskning og høyere utdanning, oppsummerte det hun hadde hørt i løpet av dagen slik:

- Jeg er opptatt av samspillet mellom utdanning, forskning og innovasjon. Skal en få mest mulig ut av dette er en avhengig av et samarbeid. Også mellom næringsliv og akademia, sa hun.

- Vi har en universitets- og høyskolesektor som gjerne vil bidra, og vi har et næringsliv med behov. Men det er ikke alltid ønsket om å bidra eller behovene blir kommunisert godt nok. Jeg håper dette bare er starten på en diskusjon.