Hybeltrivsel på lavbudsjett

I Trondheim er det mer enn 33 000 studenter. Dette betyr at det er omtrent 33 000 unge voksne med “stipendbudsjett” som trenger et sted å bo i samme by, og som ikke nødvendigvis har mulighet til å kjøpe sin egen leilighet. Studentbyer og kollektiv i private leiligheter er gjengangere, men det kan være vanskelig å tilpasse hybelen slik at det føles som et hjem hvis man ikke eier den selv.

«Utnytt den plassen du har»

For noen vil kanskje rommets få kvadratmetre føles som en begrensning i forhold til hva man kan gjøre med hybelen. Eskild Krogli Brygfjeld (24) går tredje året arkitektur ved NTNU og bor i en ettromsleilighet på 24 kvadratmeter. Denne plassen skal brukes både som kjøkken, spisestue, stue og soverom.

- Noe av det viktigste å tenke på når man bor så smått er at man prøver å bruke samme plassen flere ganger der det lar seg gjøre, påpeker han.

Studenten legger også vekt på at det er lurt å bruke høyden i rommet. Selv har han bygget et platå i det ene hjørnet av leiligheten som utgjør stuen, samtidig som det rommer madrassen han sover på og sengetøyet under. Om kvelden dras madrassen fram slik at gulvet ved kjøkkenområdet blir til et fungerende soverom, men om dagen kan det gjemmes bort slik at det ikke er synlig eller tar opp unødvendig plass.

- I en ettromsleilighet så ser man alltid alt. Hvis du bor i større leilighet har du kanskje et rom hvor du kan gjemme bort ting og lukke igjen døra, men når man bor smått må alt ha hver sin plass for at det skal være ryddig, forklarer Brygfjeld.

Arkitekturstudenten er i stor grad opptatt av at det er viktig at hybelen skal føles som et hjem.

- Man må begrense litt hvor praktisk man bor siden det skal fungere som et hjem. Det skal jo være et sted du kan slappe av og en plass du vil være, ikke et sted du må anstrenge deg for å oppholde deg, sier han.

Gjør det til ditt eget

Interiørarkitekten Linn Bjørk jobber for interiørarkitekt- og designfirmaet Signed by Sensa som ligger i Dronningens gate i Trondheim. Her jobber de med prosjektering av både offentlige og private bygg, og ønsker å forbedre hverdagen til mennesker ut i fra det utgangspunktet man har.

- Det at man får skapt den roen, og at man kan slappe av når man kommer hjem er viktig for en god hverdag. Når man føler seg trygg og komfortabel, det er da man lærer best, sier interiørarkitekten.

Videre legger Bjørk vekt på at det er viktig å gjøre det til sitt eget for at hybelen skal føles mer som et hjem, og at det skal bli mer personlig.

- Hvis rommet er skikkelig kjipt og du skal bo der i tre år, kan man jo male det. Fargene på rommet er det som gir mest uten at du trenger å bruke så mye penger, råder hun.

Mange studenter bor i studentbyer eller leier privat. Hvis man er leietaker og det ikke er tillatt å male eller spikre i tak og vegger på rommet er det andre tiltak man kan gjøre.

Man må tenke litt på hva man har rundt seg, hvilke materialer man har. Du kan jo kjøpe brukte møbler eller ting fra Ikea og male de om. Hvis du har hvite møbler på et hvitt rom har du jo institusjonsfølelsen med en gang, noe som går utover trivselen, sier Bjørk.

Interiørarkitekten råder også til at man istedenfor å pusse opp rommet kan pusse opp sine egne ting. Man kan “hacke det” for å gjøre det mer personlig. Hun anbefaler også å søke inspirasjon på nettet.

Mennesker er jo ikke like. Noen synes det er helt greit å bare flytte inn sånn som det er, andre liker å ha det på en viss måte. Når du skal innrede må du tenke på hva som betyr noe for deg. Liker du å invitere folk på besøk vil du kanskje legge til rette for det, men hvis du jobber mye vil du heller fokusere på å skape en god arbeidsplass, sier Bjørk.

Studentbyer og retningslinjer

I Trondheim er det flere forskjellige studentbyer som tilbyr praktiske anlagte hybler i forskjellige størrelser med trygge avtaler og overkommelige leiepriser. En av disse studentbyene er Moholt, som blant annet tilbyr hybler hvor du har ditt eget bad og soverom, men deler kjøkken med fjorten andre.

- Det funket bra første halvår. Det er et kjempegreit startsted, i og med at man slipper å kjøpe seng og gafler og alt man trenger. Man kan bli kjent med folk og alt mulig, men for meg ble det til at jeg ikke følte meg helt hjemme. Det blir som en institusjon hvor alt er lagt veldig til rette for deg, sier Sina Haave (22) som også går tredje året arkitektur ved NTNU. Hun bodde til sammen to år i studentby, et halvt år på Steinan og halvannet år på Moholt, før hun flyttet privat.

På Moholt er soverommene tretten kvadratmeter inkludert badet. Det følger med både seng, pult og skap, og det kan være vanskelig å gjøre hybelen til «sin egen», siden man må følge retningslinjer som blant annet sier at du ikke kan male om eller spikre fast noe direkte i veggene.

Hvordan kan man gjøre rommene i studentbyer personlig uten å bryte retningslinjene?

- Man må bruke vegglistene for alt de er verdt. Henge opp ting, også store ting som veggtepper for eksempel. Jeg hadde et crazy veggteppe som gjorde det mer personlig. I tillegg kan man henge opp tullete ting og ting som betyr noe for deg. Planter gjør det mer koselig, gjerne kjøp en plante som egentlig er litt større enn man har plass til, sier Haave.

Det kan bli dyrt med veggtepper, planter og bilder hvis du ikke leter på riktige steder. Spesielt for studenter som gjerne bare har stipendet å bruke i måneden. Heldigvis kan du komme langt med Fretex, Finn.no og diverse bruktbutikker hvis du vil gjøre rommet mer personlig.

Man burde se etter interiør man virkelig har lyst på, for så å bruke finn.no eller lignende og tålmodigheten sin. Der kan man finne fine ting til gode priser. Poenget er at man handler noe man virkelig har lyst på og bruker lenge, sier Brygfjeld.

Viktig å skape minner der du bor

Ifølge Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse (SHoT) 2018 er nær en av tre studenter ensomme, og nesten en fjerdedel savner ofte eller svært ofte noen å være sammen med. Dette til tross for at mange studenter bor i kollektiv sammen med andre mennesker.

Linn Bjørk anbefaler at man legger litt innsats i fellesarealene, da dette er en sentral del av kollektivet hvor man kan samle seg.

Man må ha det gode kjøkkenbordet å sette seg rundt, med gode stoler så man kan bli sittende og prate lenge. Det er lurt å legge fasilitetene til rette slik at fellesskapet fungerer, sier hun.

Hvis man likevel ikke kommer så godt overens med de andre i kollektivet eller man bor alene, kan det være en utfordring å komme tilbake til hybelen på ettermiddagen. Spesielt hvis hybelen ikke føles ut som et hjem.

- Jeg vil gjerne presisere det med å skape minner der. Ta litt sjansen på å tørre å invitere nye venner. Det krever ikke så mye å ha besøk, alle er jo studenter. Halvparten av gangene jeg er hos vennene mine sitter vi på gulvet. Hvis man ikke har noe særlig venner i byen enda, kan det hjelpe å henge opp minner eller ringe venner og familie hjemmefra, er noen av tipsene fra Sina Haave.

Brygfjeld mener også at man burde ta tak og invitere andre hjem til seg .

Noe så enkelt som en kopp kaffe, eller en middag hvis man har plass og tid, anbefaler han.