Studenten Eirin bor i Norges eldste bokollektiv

I en gammel bygård på Ila, nærmere eksakt Bergsligata 13, ligger Norges eldste bokollektiv. Da kollektivet ble etablert i 1972 var det en klar politisk orientering i huset. Det har blitt utvannet, men grunnreglene for hvordan kollektivet skal drives består fremdeles. I dag bor det 19 personer i kollektivet, og blant dem er studenten Eirin Østbø Juberg. Hun har bodd i kollektivet på Ila siden november i fjor.

-Det er veldig uvant å bo med så mange mennesker, men det er ikke noe problem. Det er godt å ha noen å komme hjem til og så ser man alle til middag, forteller Juberg.

LES OGSÅ Slik får du det trivelig på hybelen

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Til tross for at det bor 19 personer i kollektivet, er det fellesmiddag seks dager i uken. Matlagingen går på rundgang, og alle må bidra. Juberg forteller at hun følte på panikk de første gangene hun skulle lage middag til kollektivet.

-Jeg har ringt pappa en god del ganger når jeg har laget middag. Jeg har aldri laget middag til så mange mennesker før, men nå er det ikke noe problem fordi jeg har lært meg det. Fellesmiddagene er virkelig spesielle. Det er veldig sosialt å bo slik som dette, og det er koselig å bo her, forteller hun.

- Må bidra til fellesskapet

Juberg er 25 år, går lektor i samfunnsfag og har bodd i Trondheim i seks år. Hun forteller at hun har prøvd de fleste boforhold, både vanlig kollektiv, alene og i leilighet med kjæreste. For å få rom i Bergsligata 13, må man søke.

- Jeg synes det er veldig kult å bo i Norges eldste kollektiv. Det å bo i Bergsligata 13 er ikke akkurat et typisk boforhold. Man må bidra til fellesskapet gjennom for eksempel å lage middag og være med på dugnader. Det er annerledes å bo her, blant annet fordi det er stor aldersspredning. Det bor både barn og godt voksne her, forteller Juberg.

I kollektivet er det ti som eier hybelenhetene, og resten leier. Juberg bor på et rom i tredje etasje som er 13 kvadratmeter stort og med tre meter takhøyde, og deler et småkjøkken med hun som Juberg leier hos. Utenom at man må bidra til middagslaging og dugnad, må alle beboere også være med på vask av fellesarealer.

- Det er husmøte en gang i måneden, og så må man være med i en gruppe. Det finnes ulike grupper med ulike oppgaver. For eksempel kjøkkengruppe, innkjøpsgruppen og vedlikeholdsgruppen. Jeg er med i vedlikeholdsgruppen. Det er gøy, sier Juberg.

Hun mener at alle må følge reglene for at et så stort bokollektiv skal fungere.

- Det er et gammelt kollektiv og reglene fungere, så da må man følge dem. Det er vaskelister og middagslister, og det er gullverdt å følge dem. Dessuten er kommunikasjon viktig. Man sier ifra om det dukker opp en konflikt. Når man bor med så mange mennesker blir man flink til å ta hensyn, forteller Juberg.

Fellesmiddagen er limet

Lillevi Berg Kristoffersen har skrevet bok om bokollektivet i Bergsligata 13. Ektemannen hennes var med å grunnlegge kollektivet, og senere har hennes datter og datterdatter bodd i Bergsligata. Kristoffersen har aldri bodd der selv, men har gjennom boken sin analysert hvorfor bokollektivet har fungert i 45 år.

- Bokollektivet ble grundig planlagt og det er nøye organisert. Det ble etablert regler for standarder og arbeidsoppgaver i kollektivet, for både store og små ting. Ikke alt gjelder i dag, men grunnlaget eksisterer fremdeles i dag. Det er at alle har ansvar for fellesområdene, med for eksempel vasking og matlagingen. Det er dette grunnlaget og de fastsatte reglene som gjør at det har fungert så lenge, forteller Kristoffersen.

Hun sier at som i enhver familie har det også vært konflikter i Bergsligata. Som for eksempel at noen har sluntret unna fellesvasken. Ifølge Kristoffersen har de fastsatte reglene bidratt til at man har håndtert konflikter på en god måte.

Forutsigbarhet

- Reglene i Bergsligata skaper forutsigbarhet og forebygger konflikter. Det er en kultur for at reglene gjelder. Noen ganger tar man konflikter ansikt til ansikt, eller så blir det tatt opp på et husmøte, sier hun.

Kristoffersen påpeker at det er fastlagt hvilke oppgaver hver enkelt har i kollektivet. Hun sier videre at når man flytter inn, skal man vite hva som forventes av en, og hva man selv kan forvente av kollektivet.

- Det er det som gjør at kollektivet fungerer så bra. Mange av dem jeg har snakket med forteller at det er fellesmiddagene som er limet i kollektivet, og fellesmiddagene gjør at kollektivet ha levd så lenge, forteller Kristoffersen.

Hun trekker også fram at gode private enheter og gode fellesarealer har vært gode suksessfaktorer for bokollektivet.

Forventninger og ønsker

Selv om ikke alle studenter bor i kollektiv med nærmere 20 personer, mener Kristoffersen at studentkollektiver kan ta lærdom av Bergsligata 13.

- For at et kollektiv skal fungere, er det viktig å diskutere grundig hvilke forventinger man setter til hverandre og hvilke ønsker man har for kollektivet. At man har en standard for vask og ansvar. Man kan flytte sammen og se hva som skjer, men ofte oppstår det konflikter. Poenget er at regler og forutsigbarhet forebygger konflikter, forteller Kristoffersen.

Kristoffersen mener at studentkollektiver også kan ha positiv effekt av fellesmiddager.

- I Bergsligata er fellesmiddager en møteplass som er svært verdifull.