Tidlig i høst ble det kjent at forsknings- og utdanningsminister, Iselin Nybø, ønsker å gjøre utveksling «obligatorisk». Nybø mener med dette at det ikke skal være tvang, men at det skal være en del av studieløpet slik at studenter må søke dersom de ikke ønsker eller har mulighet til å dra på utveksling. I 2015 hadde 15 prosent av de som fullførte en bachelor- eller mastergrad vært på utveksling og Norge har forpliktet seg til å nå 20 prosent innen 2020 via Bolognaprosessen ifølge stortingsmeldingen fra 2016/2017.
Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.
Lite oppfølging fra NTNU
Runar Braut Kyllingstad (24) er på sitt femte år av en master i Materialteknologi ved NTNU Trondheim og var på utveksling fra høsten 2017 til våren 2018. Han beskriver prosessen med å dra på utveksling som krevende.
- Det er et puslespill. Først må man finne fag som kan bli forhåndsgodkjent. For å gjøre dette må man bestemme hvilket universitet man skal gå på, hvilke fag de tilbyr og om disse fagene passer med noen av fagene på NTNU, sier Kyllingstad.
Videre forklarer han at dette var utfordrende fordi fagene ikke har samme navn og at det derfor er vanskelig å vite hvilke fag som korresponderer. Selv endte han med å sende mail til de forskjellige faglærerne ved universitet han skulle til for å spørre om de trodde at fagene kom til å passe.
- Jeg opplevde oppfølgingen til NTNU som ikke-eksisterende før jeg dro. Jeg måtte presse på for å få fagene mine forhåndsgodkjent, sier studenten.
Forhåndsgodkjenning av fag går ut på at man fyller ut et skjema om forhåndsgodkjenning av emner før man oppretter en søknad om utveksling i Søknadsweb. Dette er for at man skal kunne vite om fagene man tar på utveksling blir godkjent som en del av graden sin ved NTNU når man kommer tilbake.
- Noe som er litt merkelig er at på NTNU har man 7,5 poeng per fag, men i andre land er det ofte andre skalaer. I Australia er hvert fag verdt 12 poeng og når jeg kom tilbake til Norge ble det gjort om til 7,5. Om man har fag som er verdt mindre enn 7,5 studiepoeng, blir ikke de endret. Så hvis en normal studiebelastning er fire fag på fem poeng, så kan det være man ender med for lite poeng når man kommer tilbake til Norge , sier Kyllingstad.
Økonomiske utfordringer
I tillegg til at søknadsprosessen blir beskrevet som slitsom og krevende, kan også økonomien være til hinder for studenter som vil på utveksling. Sindre Henriksen (24) går femte året fysikk og matematikk ved NTNU Trondheim og var på utveksling i Sydney, Australia 2017/18.
- Det tar mye tid og man må gjøre mye selv. En ting er at man får mye lån, men man må gjerne ha mye sparepenger også. Hvis man drar utenfor Europa blir det ofte ganske dyrt og man ender med et stort lån. Mange har deltidsjobb ved siden av studier i Norge, og det er kanskje ikke like lett å få i utlandet, sier Henriksen.
Kyllingstad mener også at utveksling kan være en økonomisk utfordring for studenter.
- Når jeg skulle søke om lån så måtte jeg oppgi hvor mye ting kostet, før jeg hadde fått regningen for det. Jeg hadde jo ikke snøring på hvor mye de forskjellige fagene kostet og de er ganske dyre. Dette tror jeg kan bli en utfordring hvis det blir obligatorisk med utveksling. Det er jo ikke alle som er i en økonomisk situasjon som tillater det, sier Kyllingstad.
NTNU vil øke andelen studenter på utveksling
- Det skal være mulig for alle studenter å dra på utveksling, sier prorektor for utdanning ved NTNU, Anne Borg.
Hun forklarer at NTNU har en ambisjon om at det å dra på utveksling skal bli normalen heller enn unntaket og at de jobber med å tilrettelegge for at det skal være mulig med utveksling i alle studier.
- Vi er helt enige i intensjonen til Nybø. Det statsråden sier er også i tråd med Tilsynsforskriften, som sier «Studietilbud som fører fram til en grad, skal ha ordninger for internasjonal studentutveksling. Innholdet i utvekslingen skal være faglig relevant».
Foreløpig har de ikke diskutert om utveksling skal legges inn som en fast del av studieløpet ved NTNU.
-Man får et annet blikk på verden
Kyllingstad er selv veldig fornøyd med sitt utvekslingsår og snakker varmt om opplevelsen utenom søknadsprosessen.
- Utveksling gjør at man får et bredere syn og kompetansefelt. Man får et annet blikk på verden og lærer seg å sette mer pris på Norge, er noe av det positive Kyllingstad drar frem.
Studenten mener at utveksling er svært positivt, men at det burde være opp til den enkelte. Selve prosessen krever mye energi, planlegging og organisering og hvis alle studenter skal “tvinges” kan dette føre til dårlige resultater og flere misfornøyde studenter, mener han.
- Det er stort sett en rød tråd mellom fagene i et studieløp ved NTNU og det er ikke sikkert at det faget man ender med å ta erstatter faget på en god nok faglig måte. Det er helt klart noen fag jeg skulle ønske at jeg kunne ha, men som ikke var mulig på grunn av utvekslingen, sier Kyllingstad.
Obligatorisk utveksling bra
Sindre Henriksen er også fornøyd med utvekslingen og synes det var spennende å oppleve en ny kultur. Opplevelsen hans med søknadsprosessen var noe bedre da han også følte at han måtte ta mye kontroll selv, men at det var mulig å få hjelp hvis han spurte. Henriksen mener at obligatorisk utveksling er et bra initiativ, men at gjennomføringsevnen ikke er den beste.
- Studenter har godt av å komme seg på utveksling, men jeg synes heller man burde være flinkere til å informere studenter og å gjøre prosessen lettere enn å presse det på dem. Jeg tror ikke at studenter som ikke har lyst til å dra på utveksling får samme utbytte av det, sier Henriksen.
Både Henriksen og Kyllingstad legger vekt på hvor vanskelig og tidkrevende det er å finne ut av hva slags fag man skal ta og å vite om de blir godkjent.
- NTNU kan hjelpe til mer i søknadsprosessen. I tillegg burde man ha et oppslagsverk over hvilke fag man kan ta for å erstatte de andre fagene, foreslår Kyllingstad.
