Penger spart er tid bortkastet

Mandag 1. oktober. For første gang siden NTNU i sin manglende visdom lot Apoca Parkering overta håndteringen av parkeringsregelverket på NTNU, tilsier hverdagens logistikk at jeg må kjøre bil til jobben. Stående på ansattparkeringen på Dragvoll får jeg registrert bilen, klikker på en lenke på e-posten og får lagt data inn i appen jeg på forhånd har lastet ned, og registrerer parkering fram til klokka fire. Kvittering er synlig i appen.

På ettermiddagen har jeg allerede startet bilen når jeg blir oppmerksom på en papirlapp som er festet til vindusviskeren. Jeg er ilagt en «kontrollavgift». Et par e-poster til campusservice i dagene som følger, inkludert at jeg må sende bilde av den utskrevne kontrollavgiften, løser problemet. Dette løser de, og jeg slipper heldigvis å forholde meg til dette parkeringsselskapet. Men det kostet meg nok en halvtime og masse irritasjon.

Mandag 15. oktober. For andre gang den siste måneden må jeg kjøre bil til Dragvoll. Jeg parkerer og åpner appen, men ingenting skjer annet enn at mobilen kan vise meg på et kart hvor jeg har parkert. Jeg blir sittende og fikle med telefonen en fem minutters tid i håp om at det bare er jeg som ikke navigerer riktig i appen, men finner ikke ut av det.

Men på Dragvoll er det også en betalingsautomat, så det får bli løsningen. På dispalyet står det klart og tydelig at jeg skal trykke «start», og deretter skal jeg registrere bilnummeret. Men når jeg har gjort det, finner jeg ikke noe sted hvor jeg kan velge fordelsparkering. Dette burde jo gått automatisk, siden bilen allerede er registrert i systemet. Da jeg senere tok en telefon til campus-service, lærte jeg at jeg så vidt jeg forstår burde trykket på noe annet enn «Start» først, og det er jo mulig. Men altså litt kontraintuitivt, i og med at jeg etter beste evne prøvde å følge instruksjonene på skjermen. Var jeg litt konspiratorisk anlagt, kunne jeg antyde at veiviseren til fordelsparkering er så godt skjult for å få også ansatte til å gi opp og betale full pris.

Jeg blir vel stående og plundre en fire-fem minutter på parkeringsplassen også. Heldigvis er det oppholdsvær. En bekjent som er på Dragvoll som besøkende får betalt på automaten. Jeg advarer ham om at det har vært mye rot og tull med det nye parkeringssystemet, og som forebyggende tiltak legger han kvitteringen synlig på dashbordet. Like etter kommer to bekjente kolleger. De har heller ikke fått appen til å virke denne dagen. Da blir jeg tryggere på at feilen ikke ligger hos meg, og bestemmer meg for å gå til kontoret og kontakte campusservice. Når jeg ankommer, har en kollega på nabokontoret, som heller ikke fikk appen til å virke, allerede vært i kontakt med dem.

Jeg ankommer kontoret 20 minutter etter at jeg gikk fra bilen, men fortsatt har jeg altså ikke fått unna dagens første gjøremål, nemlig å betale for parkering. Etter litt plunder finner jeg telefonnummeret til campusservice, og blir raskt ekspedert: på grunn av feil i appen vil det ingen få «kontrollavgift» i dag. Rundt 25 minutter etter at jeg parkerte, kan arbeidsdagen omsider begynne.

Det positive er at siden det var uråd å betale, sparte jeg rundt 30 kroner på å ha brukt 25 minutter på parkeringsrot. Det er også positivt at NTNU faktisk fungerer som buffer overfor et kynisk parkeringsselskap og ordner opp for oss, selv om det naturligvis ikke er gratis.

Det negative er noen også tapte 30 kroner, jeg antar de er fordelt mellom NTNU og Apoca Parkering etter en eller annen formel. Dessuten skulle jeg gjerne ofret 30 kroner (men ikke 600 i «kontrollavgift») for å slippe alt dette. Generelt kommer all den ekstra tid og irritasjon blant mange ansatte som har preget den siste måneden. Selv når den fungerer, er appen minst to skritt tilbake fra den Trondheim Parkering hadde. Selv etter en måned har det tydeligvis ikke gått seg til.

Selv om dette er små irritasjonsmomenter i hverdagen mer enn det er noen stor sak, illustrerer det en overordnet problemstilling. NTNU har hatt en anbudsrunde, som Apoca Parkering tydeligvis vant, basert på kriterier som er nokså ugjennomtrengelige for oss andre. Vi må stole på at det er beste løsning for universitetet, og det er det jo sikkert, i og med at alle ekstrakostnader veltes over på de ansatte, som gjennom lang tid har opplevd ekstra plunder.

Hvis rammeavtaler, valg av leverandører på grunnlag av anbudsrunder etc. skal ha noen positiv verdi samlet sett, er vi nødt til å regne inn disse kostnadene. Transaksjonskostnadene består dessuten ikke bare i forspilt tid og ekstra irritasjon blant ansatte, de omfatter også selve anbudsprosessen, som neppe er spesielt billig. Hvor mye kostet arbeidet med anbudsprosessen for NTNU, og de etterfølgende ukene, hvor dyktige ansatte på campusservice har måttet bruke tid på å forholde seg til spørsmål fra fortvilte ansatte?

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.