Universitetenes hovedvernombud med felles «bekymringsmelding»

I et brev signert av hovedvernombudene ved landets ti universiteter utrykker de bekymring knyttet til medvirkning og arbeidsplassutforming i byggeprosesser og planlegging av areal til universitetssektoren.

Publisert

Hovedvernombudene ved de ti norske universitetene har i fellesskap forfattet det de selv omtaler som en bekymringsmelding knyttet til medvirkning og arbeidsplassutforming ved byggeprosesser og planlegging av areal i universitetssektoren.

I brevet skriver de at de har sett noen trender som de ønsker å løfte som en felles bekymringsmelding. Brevet er sendt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

«For å skape eierskap til prosesser er god medvirkning viktig» skriver de ti og legger til at dette er med på å sikre at nye bygg ivaretar fremtidig aktivitet både i funksjon og i trykke rammer for både ansatte og studenter.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

LES OGSÅ: Mener utformingen av arealene er årsaken til dårlige resultater i arbeidsmiljøundersøkelse

- Leseren får velge hvordan «bekymringsmelding» skal oppfattes

- Den utløsende årsaken til brevet er at vi har sett noen trender vi ønsker å løfte opp, sier hovedvernombud ved NTNU, Heidi Egseth.

Hun står som avsender av brevet som i tillegg til henne er signert av hovedvernombudene Marthe Eikum-Tang ved Oslomet, Liv Johansen ved Nord Universitet, Lise Thoen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Kristian Nørve ved Universitetet i Agder, Else Jerdal ved Universitetet i Bergen, Hege Lynne ved Universitetet i Oslo, Anette Fredly ved Universitetet i Sørøst-Norge, Jon Bjelland ved Universitetet i Stavenger og Gerd Furumo ved Universitetet i Tromsø.

- Bekymringsmelding er et sterkt begrep. Står det virkelig så ille til?

- Vi har valgt å kalle det en bekymringsmelding, så får leseren velge å avgjøre hvor sterkt dette uttryket oppfattes.

God dialog lokalt, ulikt syn eksternt

«Vi opplever ofte god dialog med lokal ledelse og gode lokale prosesser, men kan erfare ulikt syn fra eksterne aktører. Dette bør tydeliggjøres bedre i sentrale føringer for å sikre god medvirkning i utbyggingsprosjekter i universitetssektoren. Samtidig må rammene for prosjektene være utformet slik at det er mulig å nå målene med en god medvirkning».

De viser også til arealnormen som er innført for alle statlige bygg, og muligheten for utvidelse av denne ved særskilt begrunnelse. De omtaler de ansattes kontorplasser som deres egne laboratorier som skal dekke et vidt spekter av aktiviteter.

«Universitetsansatte har som studentene ulike arealbehov for sine aktiviteter, men noen behov er særlig fremtredende» skriver hovedvernombudene og lister opp fem behov:

1. Tilgjengelig areal til konsentrasjonsarbeid.

2. Håndtering av konfidensielle samtaler eller materialer.

3. Økt bruk av digitale møtearenaer.

4. Veiledning.

5. Ulikt materiale slik som bøker og instrumenter som må være tilgjengelig der hvor man har sin hovedaktivitet.

LES OGSÅ: - Det hjelper ikke med medvirkning om en ikke har medbestemmelse

- Viktig at dere lytter

«Det er viktig at det fra departementsnivå blir lyttet til de behov universitetene og universitetsansatte angir som nødvendig for at vi skal kunne etablere gode lokaler som støtter vår aktivitet» skriver de ti i brevet.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet ønsker foreløpig ikke å svare på spørsmål knyttet til denne bekymringsmeldingen.

- Vi har ikke behandlet henvendelsen fra hovedverneombudene ennå. Vi kan ikke gi svar på dine spørsmål før etter at vi har behandlet saken og gitt et svar til hovedverneombudene, skriver de i en epost.

Universitetsavisa har også vært i kontakt med Kunnskapsdepartementet for å få en kommentar til saken, men heller ikke de ønsker å svare på våre spørsmål.

«I og med at dette brevet er adressert til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, er det naturlig at det departementet svarer på dette» skriver de i en epost.