– Engelsk skal ikke være hovedspråk ved NTNU

Bør engelsk bli hovedspråk ved universitetene? Det var ett av spørsmålene som ble diskutert under et frokostmøte på Dragvoll 24. oktober, der temaet var at stadig mer av undervisning og forskning ved NTNU foregår på engelsk.

– NTNU bør se på seg selv som en del av det norske samfunnet, i større grad enn i dag, ellers utfører de ikke samfunnsoppdraget sitt, sier paneldeltaker Åse Wetås, direktør i Språkrådet.

– Jeg syns vi utfører samfunnsoppdraget vårt godt, repliserte Bjarne Foss, prorektor for forskning ved NTNU.

– Vi er ikke der at engelsk skal være hovedspråk ved universitetet. Men vi nærmer oss, på grunn av ytre press. Det bør være en blanding av engelsk og norsk, sier Foss.

Bevisst språkvalg

Wetås har sagt til Universitetsavisa at NTNUs Challenge-kampanje er språklig sett dypt problematisk.

Bjarne Foss kommenterer til Universitetsavisa at det ble gjort et bevisst språkvalg i kampanjen.

– Vi bruker mest engelsk, men endel norske undertekster, sier Foss.

– Hvorfor engelsk?

– Dette er en rekrutteringskampanje for studenter. Målgruppen er unge mennesker i alderen 18 til 30 år, og da må vi være på deres banehalvdel. Kampanjen skal være tydelig og provoserende!

– Kunne den ikke vært det på norsk?

– Vi likte «Challenge»- begrepet. Det er noe med kraften i ordet, som vi mener at for eksempel «Utfordre» ikke har. Men vi var klar over at dette kunne være provoserende, og vi hadde nok ikke hatt dagens språkdebatt uten denne kampanjen, sier Foss.

– Har NTNU et samfunnsansvar for å ta vare på det norske språket?

– Ja, det er viktig å ta vare på den norske terminologien, jeg har selv gitt ut en fagbok på norsk, sier Foss.

Mer sitert

Foss sier at man vet at publikasjoner med norske forfattere som har medforfattere fra utlandet, er mer sitert enn de som har bare norske forfattere.

– Vi må ha tilgang til forskningen som finnes der ute, så det er naturlig å publisere på engelsk, sier Foss.

På utdanningssiden blir bildet noe mer komplisert, sier Foss.

– Vi har forpliktet oss til at 20 prosent av studentene skal ha et utdanningsopphold i utlandet. Det betyr også at studenter skal komme hit til oss, og da må vi tilby kurs på engelsk, sier han.

Kun én lærebok i norsk

Studenttingsleder Sindre Kristian Alvsvåg forteller at han har hatt én lærebok i norsk i løpet av sin kjemiutdanning, han jobber nå med sin masteroppgave.

– Vi studentene er splittet når det gjelder debatten om norsk eller engelsk. Jeg har nettopp begynt å søke jobber. De aller fleste ønsker også at man skal ha et godt engelsk språk, sier han.

Professor i engelsk lingvistikk, Terje Lohndal, sier at man ikke kommer unna at engelsk vil være viktig ved NTNU.

– Vi skal ha god undervisning på engelsk. Dette bør være på et høyt nivå. Vi må innse at endel av undervisningen som gis på engelsk ikke er god nok. Men engelsk bør ikke være hovedspråk ved norske universiteter, vi har et særlig ansvar for det norske språket, sier Lohndal.

Viktig med godt norsk fagspråk

Foss understreket at det er viktig og nødvendig å ha et godt norsk fagspråk.

– Vi ønsker å påvirke samfunnssamtalen. For å klare det må man beherske norsk, det er klart, sier Foss.

Alvsvåg har valgt å skrive masteren sin på engelsk.

– Men veilederen min ba meg tenke meg om to ganger. Man er nok best trent i å tenke på norsk, så det å reflektere kan være best på sitt eget morsmål, sier Alvsvåg.

– Bør stille språkforventninger

Utenlandske ansatte ved NTNU skal egentlig lære seg norsk i løpet av tre år.

– Det er en krevende situasjon. Det blir en viss prioritering her, og det er nok i praksis ikke slik at alle gjør det, sier Foss.

– Man forventer ikke at professorer som kommer til Norge skal lære seg norsk. Men det er viktig at de også blir godt integrerte i det norske samfunnet! De skal også ha foreldresamtaler, drive undervisning og delta i samfunnet, det bør stilles samme forventninger til dem som til andre som kommer til Norge, sier Wetås.

– Tenker at engelsk vil ta over

Brit Mæhlum, professor i nordisk språk, er en av tilhørerne.

– Det har blitt slik at man tenker at engelsk språk vil ta over ved universitetene. Og når man tror det blir slik - da blir det sant! Dette er det skumle her, og kanskje vil det spre seg nedover i systemet, sier Mæhlum.

– Ja, Oslo kommune har opprettet et engelsk språklig tilbud ved Manglerud skole. Det er problematisk, og tar fra ungene muligheten til å lære norsk. Dette er vi bekymret for, og vi ser at utviklingen går i den retningen, sier Wetås.

Mæhlum mener undervisningen blir satt tilbake når man underviser på et språk man ikke behersker fullt ut.

– De ansatte som behersker norsk blir ofte henvist til å utføre undervisningen sin på bachelor-grad, mens de som behersker engelsk underviser på masternivå. Det er ikke alltid hensiktsmessig, sier Wetås.