Plan S: Kompromiss i sikte

Tidlig i høst lanserte ni nasjonale, europeiske forskningsråd, sammen med Europarådet og EUS forskningsråd ERC, et initiativ for å kreve at all offentlig finansiert forskning kun skal publiseres i såkalte open access-tidsskrifter. Det norske Forskningsrådet er blant initiativtakerne. Ordningen skal innføres fra første januar 2020. Etter den tid vil det ikke lenger være mulig for blant annet norske forskere å publisere i velrennomerte abonnementstidsskrifter som Science og Nature. Forslaget er samlet under overskriften Plan S.

LES OGSÅ Åpen strid om åpen publisering

Dette har foranlediget til dels sterk kritikk fra forskerhold. En av dem er Nobelprisvinneren Edvard Moser, som karakteriserer forslaget som «det verste forskningspolitiske utspillet» han har sett.

LES OGSÅ: Knut H Sørensen: Plan S en trussel mot kvaliteten

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Postprint

For få dager siden ble det kjent at to store private forskningsfond – Londonbaserte Wellcome Trust og The Bill and Melinda Foundation – slutter opp om Plan S, tilsynelatende i en moderert form. Wellcome Trust, som delte ut om lag 1 milliard pund i forskningsmidler i årene 2016-17, går inn for en ordning hvor forskere får publisere i Nature og Science, forutsatt at artiklene gjøres åpent tilgjengelig i et europeisk vitenarkiv umiddelbart ved publisering i abonnementstidsskriftene.

Denne såkalte postprint-ordningen er noe Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen finner interessant å diskutere nærmere.

- Det helt avgjørende er prinsippet om ingen embargo. Det må være tilgang fra første dag etter publisering i opphavstidsskriftet, sier Røttingen til Universitetsavisa.

LES OGSÅ: Alex Hansen: Svar til Sørensen

cOAlition S

De forskningsrådene som har gått inn for Plan S har dannet en egen koalisjon – «cOAlition S» – for å drive arbeidet videre. Koalisjon S har en styringsgruppe som består av forskningsdirektørene i koalisjonen. Et eget arbeidsutvalg, en Task Force, er nedsatt for å jobbe videre med prinsippene i Plan S, hvordan de skal forstås, tolkes og implementeres av det enkelte forskningsråd. Denne arbeidsgruppen ledes av Røttingen sammen med David Sweeney fra Storbritannia, og skal komme med sine anbefalinger til cOAlition S innen utgangen av november.

Wellcome Trust og The Bill and Melinda Foundation har nå sluttet seg til «cOAlition S».

- Prinsippene som foreslås av Wellcome Trust er interessante, og vil bli vurdert av denne arbeidsgruppen, fastslår Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen.

- Dette bør kunne fungere

Edvard Moser, som i et tidligere intervju rettet hard kritikk mot Plan S slik den ser ut foreløpig, har tro på at modellen som Wellcome Trust skisserer bør kunne fungere som et kompromiss.

- Jeg mener at en løsning som fortsatt tillater alle som vil og kan å publisere i tidsskrift som Nature og Science, samtidig som artiklene gjøres umiddelbart tilgjengelige etter publisering, bør være til å leve med for alle parter, sier han.

Mye henger på om man får med amerikanerne, mener Nobelprisvinneren.

- Med USA på lag endrer dette seg. Her mener jeg Wellcome Trust har kommet med et svært positivt bidrag.

Moser understreker at han er klar tilhenger av målet om at all forskningspublisering skal være åpent tilgjengelig. Men han mener Plan S går for fort fram.

- De som kjører fram denne planen spiller et høyt spill. Å realisere denne planen uten å ha dominerende land som USA med, innebærer krise for de beste forskningsmiljøene som havner på innsiden av Plan S, sier han.

- Landskapet endrer seg

Forskningsrådets direktør har forståelse for Mosers bekymringer for hvilke konsekvenser Plan S i sin nåværende form vil kunne få for Kavli-instituttet.

- Men det landskapet Edvard Moser beveger seg i vil endre seg. Innføringen av prinsippene i Plan S vil medføre at også tidsskrifter som Nature og Science vil endre seg, sier Røttingen.

Han ber om forståelse for at han som «direktøren for det hele» har et ansvar for å se forskningssystemet i helhet.

- Det er nå engang slik at vi som har medansvar for systemet som helhet ofte vil ha et annet perspektiv enn enkeltforskerne.

Store fortjenestemarginer

Det perspektivet innbefatter ansvaret for å gjøre noe med et system hvor store forskningsforlag sitter i en sterk monopolsituasjon, noe som gjør at de kan diktere prisene på abonnementspakker som i norsk sammenheng bare de største universitetene har økonomi til å betale for å sikre en bredde av publikasjoner. De som blir mest skadelidende i dette markedet er mindre universiteter eller forskningsinstitutter med en bred forskningsprofil som har behov for de samme tidsskriftpakkene, men som ikke har mulighet til å betale for disse.

- Men vårt primære anliggende er likevel at samfunnet for øvrig ikke får tilgang til ferske forskningsresultater med dagens ordning. Dette må det gjøres noe med. Når man ser hvilke fortjenestemarginer disse forlagene opererer med, innser man at noe må gjøres for å sikre bedre utnyttelse av samfunnets fellesressurser.

USA: Politisk styrt

Røttingen er ikke veldig bekymret over at store land som USA, Japan og Kina fremdeles sitter på gjerdet. Årsakene til dette varierer fra land til land. I USA er beslutninger om endringer i krav til åpen tilgang politisk styrt, og den øverste sjefen der har ikke formelt tiltrådt ennå under Trump.

Det tyske vitenskapsrådet har sagt nei, dels av forfatningsmessige årsaker. I Sverige er situasjonen den at av fire forskningsråd – Vetenskapsrådet, Vinnova, Formas og Forte, har førstnevnte foreløpig vendt tommelen ned for Plan S, de to siste har sagt ja, mens det fjerde ennå ikke har tatt noen beslutning.

Men Forskningsrådets direktør er likevel trygg på at det kommer til å gå rett vei.

- De nasjonene som inngår i «cOAlition S» representerer et forskningsvolum som svarer til 15 prosent av verdens totale forskningsproduksjon. Kravene om åpen tilgang vil trolig ha effekt for hele forskningssystemet i disse landene som dermed vil gi åpen publisering av alle artikler. Dette får effekter for forlagene, og vi tror at ved å stå samlet om dette vil vi endre det globale publiseringsmarkedet. Dette vil i seg selv bidra til å endre landskapet toppforskere som Edvard Moser beveger seg i, tror John-Arne Røttingen.