Ytring:

Plan S: Hastverk er lastverk

«Hansen og jeg kan lett enes om at det vitenskapelige publiseringssystemet er i trøbbel. Jeg er imidlertid ikke like overbevist om at åpen tilgang er løsningen, i hvert fall ikke uten videre» skriver Knut Holtan Sørensen i dette innlegget.

Knut Holtan Sørensen
Publisert Sist oppdatert

Plan S innebærer at det fra 1.1.2020 bare er adgang for norske forskere med støtte fra Forskningsrådet eller EU til å publisere i tidsskrift med fullstendig åpen tilgang. Med andre ord er det ikke lenger tillatt å publisere i de vanlige kanalene. Forbudet omfatter om lag 85 % av alle tidsskrift. Planen er laget av framstående forskningsbyråkrater på trygg avstand fra hverdagen til vanlige forskere og ser fullstendig bort fra hva som vil skje dersom norske universiteter slutter å abonnere på de tidsskriftene som norske forskere pleier å lese.

Her kan du lese det opprinnelige innlegget fra Alex Hansen, det første svaret fra Knut Holtan Sørensen og svaret på det igjen fra Alex Hansen.

To hovedproblemer

Det er to hovedproblemer med Plan S. Det ene er hastverket. Planen innebærer, hvis den blir realisert, en total revolusjon av det vitenskapelige publiseringssystemet. Den forutsetter også en hittil ukjent grad av politisk kontroll med vitenskapelige tidsskrift, for eksempel hva angår kvalitetssikring. Dersom planen forsøkes gjennomført på litt mer enn ett år, kommer det til å skape store problemer. For eksempel har ingen av de norske universitetene gjort vesentlige praktiske forberedelser.

Slik sett er det vanskelig å oppfatte tidsperspektivet i Plan S som seriøst. En slik tolkning – at Plan S primært er et spill for galleriet slik at forskningsbyråkratene kan framstå som handlekraftige – støttes av oppslaget i Universitetsavisa 8.11 om mulighetene for et kompromissforslag. Et drøyt år før Plan S skal iverksettes er det altså fortsatt uklart hva Plan S faktisk er. Det eneste som ser ut til å være viktig, er hastverket. Eller som Forskningsrådets direktør sier til Universitetsavisa: «Det helt avgjørende er prinsippet om ingen embargo. Det må være tilgang fra første dag etter publisering i opphavstidsskriftet». Hvorfor det haster sånn, forblir uklart.

Det andre hovedproblemet med Plan S er mangelen på konsekvensvurdering. Denne mangelen er kompensert gjennom rikelige mengder med håp og tro. Fakta er det sparsomt med. Forskningspolitikken blir åpenbart ikke basert på kunnskap, særlig ikke når direktørene har det travelt. Vi vet i dag lite om følgene av et prinsipp om at all vitenskapelig publisering (bort sett fra bøker, men de er det jo bare humanister som bryr seg om) skal være åpen og gratis tilgjengelig. Hva skjer hvis Plan S blir et rent europeisk initiativ, slik det er grunn til å frykte? Hvordan kan man unngå å svekke karrieremulighetene til yngre forskere? Slike spørsmål er det ikke viktig for forskningsbyråkratene å få svar på.

Plan S er problemet – en kommentar til Alex Hansen

Når jeg leser Alex Hansens svar til mitt innlegg i Universitetsavisa 7.11, virker det som om han ikke helt har fått med hastverket i Plan S men bare tror det handler om åpen publisering. Det er feil, og derfor er ikke svaret treffende. Jeg er imot Plan S, men jeg er ikke mot åpen publisering – bare skeptisk. Mer enn 30 års forskning på nye teknologier og deres rolle i samfunnet har lært meg at det er lurt å tenke seg om før man satser. Teknologi som er designet for å løse noen problemer, skaper dessverre ofte nye problemer. Det kan også være tilfelle med åpen publisering.

Hansen og jeg kan lett enes om at det vitenskapelige publiseringssystemet er i trøbbel. Jeg er imidlertid ikke like overbevist om at åpen tilgang er løsningen, i hvert fall ikke uten videre. Dersom det skal utvikles nye institusjonelle løsninger, bør det være rimelig sikkert at de fungerer. Det krever som et minimum at man erkjenner at de vitenskapelige disiplinene har forskjellige publiseringskulturer og tenker gjennom konsekvensene av det.

Dersom Hansen fortsatt støtter hastverksprogrammet Plan S, bør han også være med på å ta ansvar for konsekvensene. Det innebærer å erkjenne at han da er med på å gjøre det vanskelig for unge forskere å gjøre karriere. På den annen side er det mulig å erkjenne at man har feilvurdert Plan S og samtidig bevare troen på velsignelsene med åpen publisering.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.