Står dagens vitenskapelige publiseringssystem for fall?

Torsdag 29.11 kommer Norges forskningsråd og Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning(UNIT) til NTNU for å orientere om og diskutere åpen forskning og Plan S. Det er, som vi har sett, sterkt engasjement og ulike meninger om dette. Jeg vil oppfordre alle til å være med å belyse spørsmålene og delta i debatten.

Jeg mener at Plan S-initiativet som tilsier at all offentlig finansiert forskning skal gjøres åpent tilgjengelig fra 1.1.2020, er betimelig. De aller fleste er enige om at forskningen skal være så åpen som mulig, det være seg forskningsprosessen, forskningsdataene, og resultatene. Dette er viktig for legitimiteten og etterprøvbarheten av forskningen.

NTNU har selv en offensiv politikk for åpen tilgang. I vår handlingsplan for Open Access heter det: Ny forskning ved NTNU skal gjøres tilgjengelig for alle innen rimelig tid etter at publisering har skjedd. Dette er også krav fra finansiører som EU og Forskningsrådet. Vi ser en god utvikling på dette området ved NTNU, og andelen åpne publikasjoner (egenarkiverte) er nå oppe i 62 prosent for 2017. Dette er allikevel ikke en tilfredsstillende situasjon hverken for NTNU eller våre offentlig finansiører.

Politikere og forskningsmyndigheter er også opptatt av et annet formål – å bryte de store forlagenes forretningsmodell. Det er lett å ha sympati også med denne intensjonen. Elsevier hadde for eksempel et overskudd på omlag 9,9 mrd NOK i 2017, ifølge Times Higher Education. Dette har provosert og irritert i lang tid, og man må komme fram til en modell der det offentlige ikke betaler for den samme forskningen tre ganger (først ved å finansiere forskningen, deretter review-prosessen og tilslutt abonnementsutgiften til forlagene).

UNIT forhandler med forlagene på vegne av universitetene og det er ikke usannsynlig at disse forhandlingene kan ende med brudd på sammen måte som i Tyskland og Sverige. Dette vil begrense forskernes tilgang til artikler samtidig som vi registrerer at dette ikke har fått dramatiske konsekvenser i andre land.

Den digitale transformasjonen kommer til å treffe den vitenskapelige publiseringsbransjen også. Dagens forretningsmodeller og publiseringsplattformer vil endre seg. En hovedårsak til at det går tregt i denne bransjen er at betalingsvilligheten så langt har vært stor, og at kvalitetsvurderingssystemet fungerer. Dette kombinert med at forlagene så langt er svært godt tjent med at dagens modell opprettholdes, og at kvaliteten og prestisjen til de ulike publiseringskanalene gjør at mange så langt velger å publisere i lukkede tidsskrifter fremfor i åpne.

Det er viktig å merke seg at åpen forskning går langt utover åpen publisering. Det inkluderer krav til tilgjengeliggjøring av forskningsdata og programvare på åpne plattformer. Forskningslandskapet slik vi kjenner det er altså i betydelig endring.

Det er all grunn til å tro at Plan S er for ambisiøs med tanke på tidshorisonten, da det vil ta tid å endre systemet. Det er en tydelig og rettmessig bekymring for konsekvensene av Plan S blant sentrale forskere i Norge og våre naboland, noe NTNU tidlig påpekte. Dagens system har stor legitimitet i fagmiljøene, og kraftfulle overgangsordninger må på plass. Derfor er det viktig at vi gir Forskningsrådet og UNIT gode råd på veien. Møt derfor opp den 29. november.