- Det er usikkerhet knyttet til hvilke alternativer som er best for Dragvoll så lenge vi ikke vet hva som vil skje med ombygging og nybygg, sier dekan Marit Reitan ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap.
Mange uavklarte spørsmål gjør det vanskelig å vite hvilke alternativ som er best. Marit Reitan sier at hun har tatt inititativ til en befaring på Gløshaugen for å vurdere alternativene. Espen Halvorsen Bjørgan
Reitan var tilhører på mandagens møte om faglig lokalisering. Møtet fant sted på Dragvoll og mange hadde møtt opp for å få ei orientering om hvor Dragvoll-miljøene skal plasseres på Gløshaugen i en framtidig samlokalisert campus.
Utvalget for faglig lokalisering har lagt fram fire alternativer, og gjort til kjenne at flertallet foretrekker alternativ A og C.
Det ene alternativet (A) går ut på at HumSam-klyngen plasseres nord på Gløshaugen-platået, i området fra Elektro nord til Hovedbygningen. Det andre alternativet (C) ønsker å plassere Dragvoll-miljøene sør for Gløshaugenplatået i området fra Oppredningen/Skiboli til Sentralbygg 1 og mellombyggene i sentralaksen (se en mer grundig presentasjon av alternativene nederst i artikkelen).
Da Reitan tok ordet, var det usikkerheten rundt flytting til høyblokkene (sentralbyggene) som først og fremst opptok henne.
- I både alternativ B og C, så forutsettes det at HumSam flytter inn i høyblokkene. Hva vil skje med dem? Blir det ombygging der? Vi sitter nå og skal skrive høringsutkast, og da er dette kjempeviktig for oss, konstaterte hun.
SU-dekanen ser for seg at all denne overordnede usikkerheten må inn i høringsutkastet til fakultetet: Når de drøfter hva som er gode alternativer, må det bakes inn hvor stor usikkerheten er rundt areal og ombygging.
- Vi må ta det som gitt, uansett alternativ, at lokalene vi flytter inn i er attraktive til ulike formål. Det vi lurer på er jo hva slags mulighet de fysiske strukturene gir til å dekke våre behov, utdyper Reitan overfor UA.
Hvilket alternativ fakultetet hennes synes er best, vil ikke dekanen forskuttere midt i høringsprosessen. Reitan forteller at hun har tatt initiativ til en befaring på Gløshaugen, for å sjekke forholdene og gå dypere inn i de mange uavklarte spørsmålene.
Vurderer felles uttalelse
- Kan det etter hvert komme en felles høringsuttalelse fra Fakultet for humaniora og Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap?
- Vi diskuterer om vi skal komme med en felles uttalelse, men har ikke landet ennå. Hvis de to fakultetene er enige, vil det styrke Dragvolls stemme i det videre arbeidet. Samtidig har vi også ulike perspektiver som må ivaretas, sier Reitan.
- Hva med å flytte inn i selve Hovedbygningen? Flere trekker fram det symboltunge i å overta den gamle NTH-bastionen ?
- Klart det er attraktivt for oss å være i hjertet av den historiske bygningen på Gløshaugen – gitt at det er gode lokaler for våre aktiviteter. Hvilket alternativ vi til slutt synes er mest attraktivt, avhenger også av hva slags ombygging og nybygg det er mulig å foreta, sier Marit Reitan til Universitetsavisa.
Utvalgets sekretær, Thor Bjørn Arlov, hadde følgende å si til Reitans bekymring for hvor tilpasset lokalene vil være:
- Det må foretas en ekstrem oppussing. Vi har lagt til grunn at lokalene dere flytter inn i, skal være gode og hensiktsmessige, forsikret han.
- Da vi undersøkte høyblokkene, så vi at de nesten er to identiske blokker. Likevel er det ganske ulike fagmiljø som holder til der i dag. De to blokkene skiller lag i oppfatningen av arbeidsmiljøet. Den ene er fornøyd, den andre ikke. Dette har å gjøre med hvilke behov fagmiljøene har, supplerte campusgeneral Merete Kvidal.
- Synlighet betyr mye
Instituttleder Hans Petter Ulleberg har representert SU-fakultetet i utvalget. I sin orientering fortalte han:
- For oss fra HF og SU har det vært viktig å få fram hvilke behov vi har og kommunisere dette tydelig i utvalget. Dette handler om at Dragvoll-miljøene skal finne sin plass på Gløshaugen, og det har vi følt behov for å minne utvalget om.
Under utvalgets arbeid kom det fram at institutter og fakulteter er viktige faglige enheter som må bestå. For Dragvoll-miljøene betyr flytting i en HumSam-klynge nye muligheter for å samarbeide enda mer, mente han.
- HumSam må få en sentral plassering på Gløshaugen og det skal være lett å finne oss. Når vi flyttes ned, må vi vises. Det blir viktig, sa Ulleberg.
Innlederne ble ikke akkurat pepret med spørsmål og innlegg. Det var en mer lyttende enn spørrende forsamling som hadde møtt opp for å bli orientert om framtidig lokalisering av fagmiljøene på Dragvoll.
- Er Hovedbygningen egnet?
En av de få som tok ordet, var Thomas Ferstad, som er tillitsvalgt for NTL. Han var også inne på det symboltunge med å flytte inn i Hovedbygningen:
- Alternativ A er spennende. Det kan ikke bli mer symboltungt enn at HumSam flytter ned i Hovedbygningen. Men etter det vi har fått tilbakemeldinger på, så er ikke bygningen spesielt egnet for arbeidsplasser. Hva er utviklingspotensialet rundt alternativ A? spurte han.
- Jeg jobber i Hovedbygningen og det er et fantastisk bygg. Vi må være forsiktige med å se for oss byggene slik de er i dag, man skal ha gode, hensiktsmessige lokaler uansett. Bortsett fra det symboltunge, så er det vanskelig å få en mer synlig plassering av HumSam, i hvert fall nordfra, svarte Thor Bjørn Arlov.
Merete Kvidal, prosjektdirektør for campusutvikling, hadde avslutningsvis ei oppfordring til Dragvoll-befolkningen:
- Ta dere en tur til Gløshaugen. Gå fra Samfundet og opp og rundt på platået. Det er ingen tvil om at det er plass til dere. Ikke tenk på at det ser gammelt og dårlig ut i dag. Det som er gammelt, skal bygges om og bli hensiktsmessig for framtida, sa hun.
HumSam-klyngen plasseres nord på Gløshaugplatået, i området fra Elektro nord til Hovedbygningen. Denne løsningen forutsetter dels ombygg og tilbygg på Elektro (tomt A.0), og dels at store deler av Hovedbygningen frigjøres for og tilpasses til faglig virksomhet, samt ombygging og tilbygg også her. I alternativ A er det foreslått at læringsarealer i vesentlig grad legges langs sentralaksen (fra og med Hovedbygningen, via Gamle Kjemi og gjennom Sentralbyggene og Mellombyggene. Tomtene X.0, B.1-4), og at de deles mellom ulike fagmiljø.
En utfordring utvalget peker på i dette alternativet, er at det vil kreve omrokkering av virksomhet som allerede er i Elektrobygget og i Hovedbygningen, det vil si fagmiljø ved fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE) og deler av fellesadministrasjonen og Universitetsbiblioteket.
Alternativ B
HumSam-klyngen lokaliseres langs sentralaksen.
Som i alternativ A er KAM- og Økonomiklyngene realisert henholdsvis i nord og sørvest. Dette innebærer at det frigjøres mye kjernareal i sentral- og mellombyggene, hvor blant annet fakultet for arkitektur og design (AD) delvis holder til.
Det er ikke tung forskningsinfrastruktur i bygningene langs sentralaksen, som gjør at utvalget mener at byggene relativt enkelt kan tilpasses den faglige virksomheten i HumSam-klyngen. Utvalget mener også at her vil HumSam fremstå samlet og med en svært sentral plassering på Gløshaugen, som er positivt for synlighet og mulighetene for tverrfaglig integrasjon med øvrige fagmiljø som er på Gløshaugen.
Alternativ B legger også opp til at nye og bedre læringsarealer og knutepunktsfunksjoner skal etableres langs sentralaksen, noe som vil kunne «stjele» arealer fra HumSam-klyngen, og i så fall måtte løses i videre planlegging.
Alternativ C
Alternativ C bygger på de samme forutsetningene som A og B, men betyr en lokalisering av HumSam-klyngen sør på Gløshaugplatået i området fra Oppredningen/Skiboli til Sentralbygg 1 og mellombyggene i sentralaksen. Dette krever en utvikling av tomt C.4 (Oppredningen) med nybygg i tillegg til ombygging.
Dette alternativet oppfyller forutsetningene om å gi HumSam-klyngen en sentral plassering på Gløshaugen og høy grad av nærhet, både internt og til andre fagmiljøer. Det vil i mindre grad gå ut over mulighetene for å gjøre sentralaksen til et læringsstrøk med knutepunktsfunksjoner enn alternativ B, men vil legge beslag på noen av de samme arealene.
Alternativet får størst konsekvens for deler av miljøene ved fakultet for Naturvitenskap, som har et institutt og noe forskningsinfrastruktur her, blant annet i Oppredningen. Utvalget peker imidlertid på at alternativ C gir mulighet for å samle instituttet nærmere med øvrige naturvitenskapelige fagmiljø i en klynge, dersom mulige tomter i Vestskråningen kan bebygges (tomt 6C og spesielt 6D).
Alternativ D
Alternativ D innebærer små endringer i dagens struktur på Gløshaugen-platået ut over dem som følger av KAM- og Økonomiklyngene, og medfører derfor lite flytting. I dette alternativet lokaliseres HumSam-klyngen i nybygg i Hesthagen og Vestskråningen, mellom økonomimiljøene på Handelshøyskolen og teknologimiljøene på Gløshaugplatået.
Alternativet forutsetter imidlertid at alle tomtene i Hesthagen og Vestskråningen bebygges (tomt 6B, 6C, 6D), og det er fortsatt stor usikkerhet om hvor mye det vil bli mulig å bygge i dette området.
Utvalget understreker at det uansett er sterkt ønskelig at tomtene i Vestskråningen blir utviklet, både for å skape gode faglige og logistiske forbindelser øst-vest på campus og for å øke mulighetsrommet for faglig lokalisering.
