Implementeringen av Plan S:

- Planen gir flere spørsmål enn svar. Den må konsekvensutredes

Fredag går fristen ut for å gi innspill til implementeringsplanen for Plan S. Forskerforbundet mener planen legger opp til en alt for rask overgang.

Guro Elisabeth Lind, leder for Forskerforbundet, mener implementeringsplanen for Plan S gir flere spørsmål enn svar.
Publisert Sist oppdatert

- Det kommer vel ikke som noen overraskelse at vi fremdeles synes det er viktig at denne planen konsekvensutredes. Det er vårt hovedinnspill, sier Guro Elisabeth Lind, leder for Forskerforbundet.

Torsdag vedtok hovedstyret i fagforeningen sitt innspill til implementeringsplanen for Plan S. Ifølge Lind innebærer Plan S såpass vesentlige endringer for norsk forskning og vitenskapelig publisering at den må konsekvensutredes før man starter med implementeringen.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Flere spørsmål enn svar

- På viktige områder gir implementeringsplanen flere spørsmål enn svar, og endringstempoet det legges opp til er for høyt. Det er heftet stor usikkerhet ved mange momenter i den, mener Forskerforbundets leder.

Usikkerheten knytter seg i følge Forskerforbundet til hvordan forlagene vil svare på innføringen av åpen publisering, hvorvidt forskere blir forhindret fra å publisere i renommerte tidsskrifter og hvilke tidsskrifter og publiseringskanaler som tilfredsstiller kravene i Plan S.

Forbundet stiller også spørsmål ved hvilket ansvar institusjoner og enkeltforskere får for publiseringen, hvem som skal betale for godet, samt når og hvor mye, hvordan en skal sikre seg at forskere ikke hindres i å publisere på grunn av finansiering og hvilke konsekvenser innføringen av Plan S vil få for forskeres karriereutvikling og samarbeid på tvers av landegrenser.

- Dette er viktige elementer vi mener ikke belyses i implementeringsplanen, og vi mener derfor det er prematurt å gå videre med Plan S før det er kjørt en skikkelig konsekvensutredning, sier Lind.

Enige i målet, ikke midlet

Hun forteller videre at forbundet også er opptatt av å ivareta et åpent og anerkjent system for kvalitetssikring, noe de også mener er uklart beskrevet i planen, samt den akademiske friheten. Er lisensen som legges til grunn dekkende nok?, spør Lind.

- Også er det det store kostnadsspørsmålet. Hvilke ressurser kreves for å få til en vellykket overgang til åpen forskning? Det kan i hvert fall ikke være sånn at de kostnadene havner på enkeltforskerne. Når det kommer slike pålegg ovenfra må det være god dekning for det også i budsjettene.

- Men det er også viktig å legge til her at vi er positive til åpen tilgang, og vi mener at offentlig finansiert forskning bør komme samfunnet til gode. Vi er enige i målet, men ikke stragiene for å komme dit. Det er derfor konklusjonen vår er at dette må konsekvensutredes, avslutter Lind.