Lerchendalkonferansen:

Digitalisering gjør konkurransen global

I den digitale ferden er alt globalt. For næringslivet innebærer det at man må kjenne verden. Norges muligheter til å «ri stormen» er gode, om man tar vare på landets store fortrinn: Tillit. Det er Telenors konsernsjef Sigve Brekke og digitaliseringsminister Nikolai Astrup enige om.

Etter to uker i statsrådstolen annonserte digitalminister Nikolai Astrup en nasjonal strategi for kunstig intelligens. Planen skal være ferdigstilt innen utgangen av året.
Publisert Sist oppdatert
Ny valuta. - Om data er den nye oljen så er tillit den nye dollaren, sier konsernsjef i Telenor. Sigve Brekke.

«Den perfekte stormen» inntreffer ifølge Telenors konsernsjef når IOT – tingenes internett – møter det kommende 5G og kunstig intelligens. Det er når disse tre trendene konvergerer at utviklingen skyter fart for alvor.

Denne stormen skal Norge kunne ri, mente Brekke. Et viktig konkurransefortrinn er hva han refererer til som «den norske samarbeidskulturen».

- Om data er den nye oljen så er tillit den nye dollaren, sa Brekke.

Tillit, som ligger i bunn av samarbeid, er en egenskap ved de skandinaviske samfunnene som utgjør en stor konkurransefordel i den globale, digitale konkurransen. Telenors konsernsjef var ikke alene om å framholde dette.

LES OGSÅ: Sveriges næringsminister: - Et spørsmål om kultur

Digital = global

«En digitaliseringsbølge slår inn over landet og verden» skriver arrangørene i innledningen til Lerchendalkonferansen 2019. Ordet «digital» var med i overskriftene også for konferansene for de to foregående årene: «Norsk konkurransekraft i en digital verden» og «Digital endringskraft» i 2017.

I denne digitale stormen oppheves skillet mellom det lokale og det globale, konstaterte Hilde Tonne fra scenen innledningsvis. Tonne er konsernsjef for innovasjon og digitalisering i Rambøll, og styreleder i Forskningsrådet.

At majoriteten av norske bedrifter må konkurrere med alle, over alt, ble et gjennomgangstema under konferansens første dag. Dette får konsekvenser for hvilken kompetanse næringslivet etterspør fra norske universiteter, fastslår Brekke overfor Universitetsavisa.

- Utenlandserfaring kommer til å bli viktigere og viktigere for norsk næringsliv, uavhengig av om du er leder eller går inn i en ekspertkarriere, sier Brekke, og sier seg enig med Svein Richard Brandtzæg, konsernsjef i Norsk Hydro, som i Universitetsavisa advarte mot å korte ned på kravene til godkjent utenlandsopphold for norske studenter.

Fra tre til én måned

Fra NTNU-lederes side har det vært argumentert for at dagens krav til godkjent opphold er på minimum tre måneder. Dette kan med fordel senkes til én måned, mener noen. Også minister for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø, har signalisert at hun er åpen for å gå ned fra tre til én måned.

Det digitale skiftet innebærer at den konkurransen de fleste norske bransjer deltar i, ikke lenger er et norgesmesterskap, men et VM.

- Og da er opphold i andre land særdeles viktig, både for å ha prøvd det, og for å samle opp seg erfaring om å ha lært seg andre kulturer og andre kundeforventninger. Da er ikke én måned nok. Du behøver mer tid for å ta inn andre kulturer, og få annerledesheten under huden, sier Telenors konsernsjef.

I Telenor praktiserer man en rullering, både faglig men også kulturelt.

- Vi ønsker at folk skal ha prøvd seg i ulike miljøer, i ulike kulturer og settinger. Det er svært viktig for en framtidig leder i Telenor, sier Brekke.

LES OGSÅ: Rekker ikke med en lang sydentur

Hva vi ser etter

På spørsmål om hva folkene Telenor ser etter når de rekrutterer for årene som kommer, svarer konsernsjefen slik:

- For det første ser vi etter dybdekompetanse. Folk må kunne noe ordentlig. Det kan være alt mulig – fysikk, matematikk, økonomi. Samtidig må man kunne litt av alt, og da er det viktig at man har prøvd litt av hvert.

Samtidig er det sånn som det er blitt sagt flere ganger fra scenen i dag, framholder Brekke: Kunden er sjefen. Og i det digitale landskapet fins kunden over alt på planeten.

- Nettopp derfor er det så viktig at man har kjennskap til flere kulturer. Vi må tenke globalt, tenke globalt og ha global kundetilnærming langt framme, poengterer Brekke.

Norge er et lite land, og kan ikke være gode i alt, men kanskje i noen få, utvalgte områder, legger han til.

- Vi må bestemme oss for hva som er våre fortrinn og handle deretter, sier Sigve Brekke.

Disrupsjonsministeren

Nikolai Astrup har vært digitaliseringsminister i to uker. Han har allerede rukket å dra på seg en alternativ jobbtittel – i Silicon Valley ble folkene der ganske uimponert over å få en norsk digitaliseringsminister på besøk, siden digitalisering er «Yesterdays news». Men da han prøvde seg med «Minister of Disruption» falt det i god jord, fortalte han fra scenen.

Det er en god del alvor blandet inn i den alternative tittelen, sier Astrup til Universitetsavisa.

- Vi må ha en ambisjon om å bruke digitale verktøy til å løse oppgaver på helt nye måter, både i offentlig og privat sektor. Hittil har vi kommet svært langt, sammenliknet med de fleste andre land, ved bruke nye digitale verktøy til skrittvis forbedring og effektivisering, sier han.

- I fortsettelsen må vi tenke banebrytende nytt for å komme videre. Her har Norge et stort, uutnyttet potensial. Det handler om smarte byer, smart velferd, smarte samfunn. Her har vi mye å gå på. Mulighetene er store, mener Astrup.

- Krise? Hvilken krise.

- Fra scenen ble det etterlyst litt mer kriseforståelse her, for hvor alvorlig situasjonen er, dersom man ikke får til dette digitale skiftet. Mener du norsk samfunnsliv – akademia og næringsliv – skjønner det?

- Jeg er uenig i at det er noen krise i Norge, tvert om, svarer Astrup.

- OECDs rangering av hvor langt ulike land har kommet, viser at Norge er i tet. Men vi vil gå glipp av mange muligheter, både for å skape nye arbeidsplasser og bedre offentlige tjenester, dersom vi ikke klarer å høste enda mer av de fordelene den digitale revolusjonen kan gi oss.

Tidligere på dagen var Astrup på omvisning på laben for kunstig intelligens som NTNU og Telenor har startet i fellesskap, og som Kongsberggruppen, DNB og DNVGL nå er en del av.

- Dette er et eksempel til etterfølgelse for samarbeid mellom næringsliv og akademia. Vi snakker ofte om siloer i offentlig sektor, men de finnes også i næringslivet. Vi kan hente ut mer hvis vi jobber sammen. Det fins flere gode eksempler på at dette er i endring. Så det blir feil å snakke om krise. Vi ligger faktisk ganske godt an. Så er spørsmålet hvordan vi tar det neste skrittet.

- Hvor viktig er samfunnsmessig tillit i dette bildet?

- Tillit er en avgjørende forutsetning for at vi skal lykkes. I Norge har vi heldigvis høy tillit mellom myndigheter, innbyggere og næringsliv. Et eksempel er Altinn, som jeg sterkt tviler på at ville vært mulig i et land som USA, fordi man der ikke har den nødvendige tilliten mellom privat næringsliv og myndighetene som må til for å dele data.

Tillit kan ikke tas for gitt

Men den tilliten kan man ikke ta for gitt, understreker Astrup.

- Den må man jobbe for å bevare hver dag. Nettopp derfor er IKT-sikkerhet så viktig, og at personvern blir ivaretatt på en god måte.

- Men her konkurrerer Norge blant annet med land som Kina, som satser massivt på kunstig intelligens, og som fullstendig ignorerer personvernhensyn?

- Jeg er grunnleggende uenig i den kinesiske tilnærmingen til dette. Vi er opptatt av personvern, i Kina er de det ikke. De tester blant annet ut et poengsystem for hele befolkningen, hvor man får sosiale poeng, både pluss og minus. Om du for eksempel skylder noen penger, kan andre enkelt identifisere deg som en person som andre ikke bør ha noe med å gjøre. Dette representerer en samfunnsutvikling som jeg ikke tror noen i Norge ønsker. Vi må vokte oss vel for å havne på den galeien.

Kommer: Nasjonal KI-strategi

Astrup annonserte tidligere på tirsdagen en kommende nasjonal strategi for kunstig intelligens.

- Når kommer den?

- Så raskt som mulig, senest innen utgangen av 2019.

- Hvem skal bidra inn i den?

- Vi ønsker innspill fra så mange ulike aktører som mulig – forskere, næringslivsfolk, offentlige myndigheter. Men vi må også hente inspirasjon fra andre land, sier minister for digitalisering – eller også disrupsjon, Nikolai Astrup.