Edvard Mosers fem råd for å bli eksellent forsker

- Jeg er så glad for at jeg ikke ble bedt om å foredra over tittelen ”Hvordan få Nobelprisen", sier Edvard Moser, som bekrefter overfor UA at ikke er fremmed for tanken om at Starmus kan bli lagt permanent til Trondheim.

Edvard Moser om hvordan bli fremragende forsker.
Publisert Sist oppdatert
På egne føtter. Edvard Moser kommenterte at de 11 nobelprisvinnerne framsto som de selv ville. Ingen høy smokingfaktor. SElv stilte han i dag, som oftest ellers, i sine røde Converse. I midten, rektor Gunnar3 Bovims klassiske sorge, i forgrunnen konnskapsminister Torbvjørn Røe Isaksens, spenstige brune boots, med fargeglade strømper til.

Moser utdypet den innledende refleksjonen slik:

- Når du begynner din forskerkarriere skal du ikke tenke på sånt. For om du tenker på hvordan du skal forske for å få nobelprisen, kommer du aldri til å få den.

Temaet var talentutvikling i akademia. Hvordan bygger man egentlig internasjonalt fremragende forskerkarrierer? Stedet var Rådssalen, rammen NTNUs satellittprogram. Før han gikk på scenen hadde kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen trukket de store linjene. Edvard satte seg som mål å dra det hele ned på bakkeplan.

LES OGSÅ - Dette gjør meg lykkelig

Han startet med å dra linjene til en personlig erfaring fra året før, da han besteg toppen av Kilimanjaro. Det har faktisk en hel del til felles med å forske seg opp på et nivå hvor nobelprisen er aktuell, fortalte Edvard Moser.

- Ikke minst er høydetrening viktig. Du går opp, går ned for å sove om natta, går opp igjen, ned for å hvile, så opp. Til du er klar for å bestige toppen, sa nobelprisvinneren.

LES OGSÅ - Vi må forandre hele utdanningssystemet

SE OGSÅ - Dag 2 i bilder

Venn deg til dårlig vær

Edvard Mosers fem råd for å nå til topps som forsker:

1. Still rett spørsmål. Man må ha tatt ut rett kurs, ellers går det ikke.

2. Hold deg på veien. Ikke la deg drive vekk, avledes av alternative retninger. Det kan kreve tøffe beslutninger.

3. Utholdenhet, tålmodighet, er alfa og omega. Du må venne deg til dårlig vær!

4. Mot. Du må tørre å være forskjellig. Det innebærer blant annet at du må vite når du ikke skal høre på rådene fra kolleger og foresatte. Dette inkluderer også meg!

5. Søk impulser. Finn ut hva som er bak veggen. Impulser fra andre fagfelt kan vise seg som svært viktige. Utsett deg for ting du ikke forstår.

Fikk lov til å publisere lite

 Nobelprisvinneren fremhevet hvor viktig det er at NTNU har tillatt ham og forskerteamet han leder sammen med May-Britt Moser å ikke måtte publisere så mye.

- Det er faktisk utrolig viktig, sa han.

Dagens publiseringspress gjør at mye forskning publiseres før det er ferdig, og man blir hindret i å gå ordentlig i dybden.

- Det viktigste av alt er å ha tid til å tenke, sa Edvard Moser.

Ellers er han opptatt av hvor viktig det er for forskere å flytte på seg.

- Når folk er ferdig utdannet hos oss, bør de dra ut i verden, og aldri mer komme tilbake. Innavl er et problem i Europa, og særlig i Skandinavia. Folk søker andre som er like en selv, det er en menneskelig ting. Men for å tenke nye tanker må du møte mennesker som ikke tenker som deg selv. Det er der de nye ideene oppstår.

- Kan løfte Trondheims rennomé verden over

Etter foredraget ba UA ham om å kommentere kritikken som har vært ytret mot Starmus-festivalen, særlig hva angår prisnivået.

- Hovedprogrammet har vært dyrt, det må man betale for – men det arrangeres også andre ting som er gratis. Hovedprogrammet blir dessuten strømmet, det eneste man ikke kan er å sitte i salen og se det live. Jeg kan forstå at prisen for fullt festivalpass oppleves som høy, men det er det det koster å få disse menneskene hit. Tilsvarende festivaler i andre deler av verden priser gjerne sine festivalpass høyere. Så om det er folk her som synes det er for dyrt, er det også gjestende festivalarrangører som synes det blir for billig, fordi vi ødelegger markedet for dem. Men det er klart, alt dette er erfaringer som det er viktig å ta med oss om det er aktuelt å arrangere dette flere ganger.

- Antyder du nå at Starmus-festivalen kan bli arrangert i her i byen også neste gang, og vil den i så fall kunne bli lagt permanent til Trondheim?

Det er det ikke jeg som bestemmer men om jeg ble spurt, ville jeg tale varmt for å arrangere det igjen. Mange utfordringer men mye er lært og vi har et resultat vi kan være ekstremt stolte over og som vil løfte Trondheims renommé verden over.

- Det var du som fikk festivalen hit. Hva var det som fikk deg til å tenke at dette var en god ide?

- Starmus var ute etter å finne et nytt sted, fordi man ville ikke bli assosiert med turisme. Garik (Israelian, leder for festivalen red. anm.) sa til og med at han var ute etter et sted med mye regn. Med tanke på været nå, kan man si han traff bra! Han tenkte på Norge som en mulighet, og da var min reaksjon at man må tenke Trondheim. Jeg var selv på festivalen, og fant den spennende og inspirerende, sier Edvard.

Alle 11 kom!

Moser fremhever betydningen av at man har greid å samle 11 nobelprisvinnere på et brett, til felles diskusjon og samtale. Det har aldri hendt før.

- Kritikere har vært opptatte av de 3 som ikke kom, men med en snittalder på 75 blant de inviterte er det naturlig med et visst frafall. Hva med å fokusere på de som kom? Av de inviterte nobelprisvinnerne, kom 11 av 11. Det er fantastisk. Det faktum at vi fikk det til, viser også betydningen dette tiltaket har for dem. For disse folkene vil jo helst drive på med forskningen sin. Men nå er de her.

Vitenskap mot "fake science"

Når han skal utdype betydningen Starmus har for sin samtid, viser Edvard til den politiske situasjonen verden har fått, hvor ”fake news” og ”fake science” har gått inn i vokabularet.

- Vi ser hvor viktig det er å formidle vitenskap for å skape og gjenskape respekten for den som beslutningsgrunnlag for politiske prosesser. Da er det viktig å få vitenskapen ut til folket, det er ikke nok at parlamentarikerne respekterer forskning.

- Når du bringer opp dette: Tenker du også på Starmus-festivalen med den nye politiske ledelsen i det store landet på andre siden av havet i vest, som bakteppe?

- Ja, absolutt. Festivalen har gjester fra mange land, og dette er ideer og strømninger som går verden rundt. Dermed blir det enda viktigere å bygge resept for forskning og kunnskap.

Dette handler også om å heve interessen for realfag, i følge nobelprisvinneren.

- Særlig gjennom byprogrammet og Science Camp forsøker vi å vekke interessen hos de yngre, gi dem muligheten til for eksempel å snakke direkte med månevandrere. Jeg vet i hvert fall om at om jeg hadde vært 10 år og vært her i dag, ville jeg syntes det var fantastisk spennende.

- Hva er den 50-plussårige Edvards sterkeste opplevelse så langt i festivalen?

- Jeg synes det er utrolig spennende å oppleve andre vitenskapsfelt enn mitt eget. Jeg har alltid vært fascinert av kosmologi. Det er det jeg skal holde på med i mitt neste liv, slår Edvard Moser fast.