I hvilken grad lar moderne krav til varme og energibruk seg kombinere med ivaretakelse av kulturhistoriske verdier? NTNU utreder hva som må gjøres for å gjøre Kråkeslottet beboelig.
Mellom brukbart og bevart
Statsbygg berømmer studentene for en usedvanlig nyskapende og ikke minst aktuell masteroppgave i en tid med samtidige krav til energieffektive bygg og strenge kulturminnehensyn.
- Det handler om å finne de rette energitiltakene i et livsløpsperspektiv for et bygg, for å minimalisere innvirkningen på de kulturhistoriske verdiene, sier de prisvinnende trekløveret Lillian Rokseth og Kristin Fines Ygre. (siste prisvinner Lene M. N. Kværness var forhindret).
Det er denne vanskelige balansekunsten masterstudentene i arkitektur har analysert.
For viktig til å rives, for dårlig til å bo i
Kråkeslottet er den folkelige betegnelsen på Thingvallagården – en sveitservilla fra 1890-tallet i forfall i høyskolebakken nedenfor Gløshaugen. Etter å ha stått tom i flere år, skal den nå opprustes til å bli gjestebolig for besøkende forskere.
Studentene har brukt Kråkeslottet som case for å mikse den rette cocktailen av energibesparende tiltak. Studentene mener dette bygget kan tilfredsstille moderne energikrav, samtidig som kulturarvens verdier ikke ofres.
- Selv om ikke Thingvallagården nødvendigvis er storslått arkitektur for alle, er det et viktig bygg i byen. Ikke alle deler av bygget er like viktig, ifølge byantikvaren. Fasaden ut mot Høgskolebakken er viktigst, det er lagt opp til større frihet til endringer i bakgården og innvendig, forklarer Fines Ygre.
Studentene har vurdert skadevirkninger ved energieffektiviseringstiltak på de detaljerte antikvariske vurderinger av Kråkeslottet.
Studentene mener Kråkeslottet ikke kan tilfredsstille dagens forskriftskrav til energibruk samtidig som kulturarvens verdier bevares, men man kan likevel oppnå mye med små tiltak.
Utfordrende å jobbe tverrfaglig
De tre studentene ble flere ganger underveis advart mot den særs omfattende og arbeidskrevende problemstillingen. Rokseth og Fines Ygre opplevde ikke at det var tilrettelagt for tverrfaglige oppgaver. Blant annet har de vært avhengig av programvare for analyse av bygningers økologiske livsløp som ikke fantes på arkitektfakultetet, men derimot på sivilingeniørfakultetet. Tilgang har de måtte ordne selv, opplæring kunne ikke nabofakultetet gi.
Det har vært utfordrende å gjennomføre masteroppgaver over fakultetsgrensene, forteller prisvinnerne.
- Å jobbe tverrfaglig krever egeninnsats, man kommer ikke til dekket bord, sier Rokseth.
Det er nettopp den tverrfaglige tilnærmingen Statsbygg berømmer. Det er ved å kombinere de tekniske sidene ved energitiltak i bygg med de estetiske vurderingene ved kulturminner som gir oppgaven dens vinnerpotensial. Statsbygg har delt ut prisen for fremragende arkitektur blant studentoppgaver de siste seks årene. Normalt deler selskapet ut prisen til flott arkitektur, ikke til ”teoretiske” oppgaver som i år.
Statsbygg forvaltet i 2009 totalt 2,6 millioner kvadratmeter bygningsareal i Norge - deriblant mange bygg med kulturhistoriske verdier - samt investerte for 3,1 milliarder kroner i ulike prosjekter.
- Det er to fagfelt som ikke har kommunisert så mye sammen tidligere. Mye arbeid er gjort fra den ene og den andre kanten, men lite av arbeidet er blitt satt i sammenheng, mener Fines Ygre.
Forvaltningsproblem siden 60-tallet
Thingvallagården er en 120 år gammel sveitservilla i Høgskolebakken som har vært et forvaltningsmessig problem for NTNU i lange tider. Tomter og bygninger rundt Gløshaugen ble kjøpt opp på 60-tallet med tanke på fremtidig utvidelse av campus. Noen storstilt utvidelse har latt vente på seg.
LES OGSÅ: - Kan det bo folk her, da. NTNU vil ha ut beboere i Grensen
I mangel på en plan for anvendelse av bygget har Kråkeslottet sakte, men sikkert forfalt. Riving har vært uaktuelt: Antikvariske myndigheter mener at bygget er verneverdig.
Bygget har stått tomt siden forfall og hensynet til brannvern ikke gjorde Kråkeslottet egnet som bolig. NTNU eier også andre gamle trebygg i området rundt Kråkeslottet som kalles Grensen.
Rapport klar i november
For tre år siden bestemte universitetet seg for en helhetlig plan for NTNUs del av Grensen: Selg eiendommene unntatt Kråkeslottet, og bruk pengene på å ruste opp sveitservillaen til gjestebolig for besøkende forskere.
Eiendomsavdelingen ved NTNU jobber nå med et forprosjekt for å kartlegge hva som trengs for at Kråkeslottet kan fremstå både presentabel og byggteknisk oppdatert for vitenskapelige dignitærer. Hvor langt forfallet har kommet, vil forprosjektet vise, som blir klart i løpet av november, ifølge eiendomssjef Lindis Burheim.
LES OGSÅ: Kråkeslottets vanskjebne vedvarer, Trondheim kommune vil ha reguleringsplan
En verdivurdering har tidligere beregnet NTNU en inntekt på 20 millioner ved salg av syv tilgrensende eiendommer. Dette skal fullfinansiere oppussingen av Kråkeslottet.
- Trist
De prisvinnende studentene synes det er trist å se et enverdig bygg forfalle i en slik grad Kråkeslottet har gjort gjennom de siste tiårene.
- Det er klart at man gjennom å være så tett på bygget gjennom lengre tid også utvikler følelser for det, medgir Kristin Fines Ygre. – Jeg er glad det endelig ser ut til å skje noe, men det hadde vært uendelig mye bedre om universitetet hadde klart å vedlikeholde bygget, sier Lillian Rokseth.
LES OGSÅ: Se hvordan det så ut inne i Kråkeslottet i 2007
