- Studentene kan for lite

Slik forklarer Kjell Malvig det høye frafallet ved IME-fakultetet. Han var viserektor for sivilingeniørutdanninga fra 1998 til 2005, og er nå pensjonert professor i teknisk kybernetikk.

Universitetsavisa har denne uka sett på det høye frafallet blant sivilingeniørstudentene. På enkelte studieprogram på IME-fakultetet er frafallet mellom 30 og 40 prosent.

Glansdagene

Malvig tar oss tilbake til NTHs glansdager. Da de dyktigste studentene med de beste karakterene, søkte seg til NTH.

Da Malvig var student på midten av 60-tallet, fullførte 97-98 prosent studiene, og 94-95 prosent tok eksamen på normert tid.

- Det var en annen mentalitet i studentgruppa da enn nå, sier Malvig.

- Streben etter lærdom var stor og tilbudet knapt. Pengemengden blant folk flest var liten. De få som kom inn, var de beste i matte og fysikk – og strykprosenten var lav.

- Studentene var veldig trofaste mot sitt valg. Hadde de valgt et program, så ble de der. De få som skiftet, gikk stort sett til medisinstudiet, sier han.

Nedturen

Fullføringsprosenten på 90 holdt seg til innpå 80-tallet. Da sank de respektive prosentene ned mot 85 prosent, og fortsatte deretter å synke inn på 90-tallet. Færre studenter fullførte og flere strøk til eksamen.

- Det er de gjennomgripende reformene som har ødelagt for realfagene. Departementet har stått for ei samfunnsutvikling, som har ødelagt studentenes evne til å studere ingeniørfag. Allmennkunnskapene er ikke gode nok, sier Malvig.

Regning ble til matte

Malvig mener at Reform 94 og Reform 97 har gjort at elevene har blitt dårligere i matte, og at problemene starter allerede i grunnskolen.

- Det startet på slutten av 70-tallet med at et tidligere universitetsemne som mengdelære ble innført i barneskolen. Hva i all verden skulle de med det annet enn å bli forvirret over hva matematikk dreide seg om, spør han.

- Før lærte man regning i sju år i barneskolen, ikke matte som nå. Og man lærte gangetabellen utenat. Hvem kan den utenat i dag?

- Blandinga av matte og regning skaper bare forvirring. Barna er ikke modne nok til å skjønne det de skal lære, mener han.

Repetisjon av pensum

Den tidligere prorektoren for sivilingeniørutdanninga sier de kunne se klare negative utslag etter Reform 94.

- Da så vi på karakterene i Matematikk 1 at noe var galt, sier han.

- Og situasjonen ble enda verre etter Reform 97.

- Vi måtte innføre oppfriskningskurs og repetere pensum i matte og fysikk som studentene trodde de var ferdig med på videregående. For de svakeste studentene var ikke dette noe som økte motivasjonen.

Importere ingeniører

I dag forsvinner de dyktigste studentene til et bredere studietilbud av høyere utdanning, i følge Malvig. Gløshaugen får en god del av de beste, men ikke så mange som er nødvendig for å holde Norge i gang.

- Kanskje må vi importere kloke hoder slik mange andre land gjør, spør han.

For å bedre kunnskapsnivået til studentene, tror Malvig høyere krav til lærerutdanningene med bedre betalte lærere kan være en vei å gå. Dette kan høyne statusen til lærerne i grunnskole og videregående skole.

Gebyr på eksamen

- Den høye strykprosenten har også andre årsakssammenhenger, mener Malvig.

Disse omfatter blant annet dårlig studieteknikk og taktisk studiegjennomføring som for svært mange mislykkes. Studentene har så god råd og så dårlig trykk i studiegjennomføringa at de kan velge å gå opp til eksamen i emner de ikke har forberedt seg på. Dette kan de gjøre fordi det ikke koster noe å gå opp til eksamen.

- En vei å gå her kan være å la studentene betale for å gå opp til eksamen, så kan de eventuelt få pengene tilbake dersom de består eksamen, foreslår Kjell Malvig.