Studentene vil ikke ha skylda

Hjertesukket kommer fra Anja Ziolkowski i Studenttinget. Hun studerer Informatikk ved Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME) og kunne fort havnet i statistikken over studenter som har sluttet. På enkelte studieprogram er det 30-40 prosent som slutter eller bytter program underveis i studiene.

Følge med i tida

Ziolkowski har særlig bitt seg merke i Kjell Malvigs analyse av situasjonen. I UA på fredag pekte den tidligere viserektoren for sivilingeniørutdanninga på at så mange som 97-98 prosent fullførte studiene på midten av 60-tallet.

Malvig gir Departementet skylda for det store frafallet. Mattekunnskapene svikter, studieteknikken er for dårlig og studentene er ikke lenger trofaste mot egne valg. Malvig mener at spesielt Reform 94 og 97 bidro til at allmennkunnskapene ikke lenger er så gode når elevene er ferdig med videregående.

- Malvig sier at utviklinga gikk feil vei etter 94 og 97-reformene, men da vil jeg spørre: Har IME-fakultetet gjort noe for å endre seg i takt med tida, eller gjør de det samme nå som på 60-tallet, sier studentpolitikeren.

- NTNU må forandre seg i takt med samfunnet, for samfunnet kommer aldri til å stå stille.

Tøft å stryke

Selv ble hun syk i første klasse og visste ingenting om mulighetene for å tilrettelegge eksamen, og at det finnes en egen studieveileder på IME. Hun strevde med emnene og strøk. Flere ganger vurderte hun å slutte. Det var arbeidsgiveren som anbefalte henne å kontakte studieveileder. Det hjalp, hun fortsatte på studiet og går nå siste året på Informatikk.

- Jeg var vant til gode karakterer fra videregående, så det å stryke i emner var et slag i trynet. Jeg følte at jeg hadde jobbet godt, sier Ziolkowski.

Aldri bra nok

- Algoritmer og datastrukturer, det er et av strykfagene, sier Ziolkowski og ser ikke begeistret ut.

- Det er veldig vanskelig, og absolutt et av de tyngste fagene jeg har hatt.

Hun skal ta eksamen på nytt til jul og håper da å få dette strykfaget ut av verden. Hun opplever at hun ikke får uttelling for alt det arbeidet hun legger ned i studiet.

- Jeg har gjort alt jeg kan gjøre: Jeg går på alle forelesningene, gjør alle øvingene, leser pensum og leser til eksamen; likevel får jeg bare C. Det vi studenter gjør på IME er aldri bra nok, føler jeg.

Kan gangetabellen

- Studieteknikken er dårlig, javel, men hva gjør IME for å gi studentene bedre studieteknikk? Vurderingsformene burde legges opp slik at det lønner seg å ha en bra studieteknikk, slik er det absolutt ikke i dag.

- Malvig sier at studentene kan for lite matte. Da synes jeg det er rart at de kommer inn på NTNU i utgangspunktet – og ja, jeg kan gangetabellen utenat!

Se lyset tidligere

Anja Ziolkowski tror det er mulig å få flere til å fullføre studiene. Å tenke nytt, benytte mer moderne undervisningsmetoder og legge opp de to første årene annerledes, er medisinen hun foreskriver. Hun mener det først er i tredje klasse at det går et lys opp for mange. Da begynner de å lære det de egentlig vil holde på med.

- Arbeidsmengden er stor. Er det bra å lære mest mulig på kortest mulig tid? Er det egentlig det som er det beste? spør hun.

Pugge, pugge, pugge

Ziolkowski foreslår at flere emner bør gjøre som Informasjonssikkerhet i trådløse nett. Der avhenger ikke alt av en eksamen. Øvingsopplegg på laboratorium teller 20 prosent, teknisk essay 20 prosent og eksamen 60 prosent. Hun spør også: Må alt være så teoretisk?

- På barne- og ungdomsskolen er undervisninga mer praktisk lagt opp. Der handler det ikke bare om å pugge, pugge, pugge. Slik burde det kanskje være på NTNU også?

Ziolkowski synes det er synd at frafallet er så høyt. Studieprogrammene ved IME er interessante og viktige for Norge, slår hun fast.

Høy lønn

- Hva fikk deg til å fortsette med studiene?

Det jeg studerer er egentlig veldig interessant og jeg veit jeg kan klare det. Og lønna blir jo høy når jeg er ferdig; det er en motivasjonsfaktor.

- Hva vil du gjøre når du er ferdigutdannet?

- Jeg vil jobbe med informasjonssikkerhet. Jeg vil ta hackere og forsvare Norge. Jeg så på TV-serier før jeg begynte å studere, blant annet CSI, og så ei tøff dame som knekket koder og tok hackere. Da tenkte jeg: Dette vil jeg gjøre!