Kutter japansk og kinesisk

Det er økonomiske innsparinger som gjør at to emner i japansk og studietilbudet i kinesisk kulturkunnskap henger i en tynn tråd. I budsjettforslaget for 2012 foreslår Institutt for moderne fremmedspråk å legge emnene ned.

- Er dette seriøst?

Instituttet har i flere år hatt studietilbud i japansk språk 1 og 2, og fra i høst startet de også et emne i kinesisk kulturkunnskap. Planen var deretter å tilby et emne i kinesisk språk neste år. Emnene velges som komplementære emner av sivilingeniørstudentene, og som perspektivemner av andre studenter ved NTNU.

Nå blir alle planer kullkastet. Dette til tross for at Instituttet mener de kan dokumentere stor interesse for begge emnene.

- Hvorfor gjør NTNU dette? De kan ikke legitimere at de er et seriøst universitet hvis de lukker øynene og ikke ser hvor viktig Japan og Kina er!

Informatikkstudent Roger Andrè Søraa er himmelfallen og sint på samme tid. Han valgte seg nettopp NTNU som studiested fordi universitetet kunne tilby et japansk språkfag.

Tirsdag hadde han eksamen i kinesisk kulturkunnskap. Tidligere har han tatt japansk 1 og 2. Til høsten begynner han på en master i kunstig intelligens. Da har han tenkt å ta et studieår i Japan.

Japansk for alle penga

Cheung Yuen Wong studerer også informatikk og har fullført ett år med japansk.

- Dette er veldig synd, slår han fast. – Språk har jo generelt fulgt vekstøkonomiene. Før valgte man fransk, tysk og spansk. Nå er det japansk som gjelder. Japan er ledende innenfor teknologi og derfor interessant for oss Gløshaugen-studenter.

Populært på Gløs

Undervisninga i de tre emnene foregår på Gløshaugen, og over halvparten av studentene kommer derfra. Begge gir 7,5 studiepoeng. Dette semesteret har 50 studenter tatt japansk 1, mens 25 tok japansk 2 våren 2011. Denne uka var 42 studenter oppmeldt til eksamen i kinesisk kulturkunnskap.

Det er flere studenter som søker seg til emnene, men plassbegrensning gjør at ikke alle får plass. I japansk var det først bare 20 studenter som fikk plass, så ble inntaksgrensa økt til 25, deretter til 50. I høst var det 65 søkere til japansk 1.

Sakker akterut

På kontoret til instituttleder Ingvald Sivertsen treffer vi faglærerne Sachiko Shin Halley og Bjørn Garberg. Begge er overbevist om at japansk og kinesisk er to fremmedspråk Norge og NTNU virkelig må satse på i årene som kommer.

Sachiko Shin Halley forteller at det strømmer på med henvendelser. Studenter fra HIST har meldt sin interesse, likeså elever fra videregående. Trondheim er den nordligste byen i Norge som tilbyr japansk. Mange av studentene har også ytret ønske om å fortsette med japansk etter ett år.

- Det hjelper ikke å snakke engelsk i Japan. Du må lære japansk skal du studere der. Blir vi liggende etter nå, har vi sakket enda mer akterut om 20 år. Dette ser studentene og derfor ønsker de å lære japansk nå, sier hun.

- Er dette internasjonalisering?

Bjørn Garberg underviser i kinesisk kulturkunnskap. Han forteller at Sverresborg ungdomsskole har 60-70 elever som lærer kinesisk. Stadig flere ungdomsskoler og videregående skoler tilbyr dette språket. Behovet for lærere som kan undervise i kinesisk vil bli stort, og det fins ikke noe tilbud i dag.

- Trondheim Katedralskole overtar fra neste høst elevene som har lært kinesisk på Sverresborg, skyter Ingvald Sivertsen inn. - Etter videregående vil det være naturlig for disse å ta et årsstudium ved NTNU. Da er det å ta et skritt tilbake å legge ned tilbudet.

- Forholdene ligger perfekt til rette for å satse på et emne i kinesisk språk. Kina og Japan kommer. Internasjonalisering er viktig for NTNU. Språkene dyktiggjør også sivilingeniørstudentene, og gjør studieopphold og forskningsopphold i Kina og Japan lettere. Da er det litt absurd at disse tre emnene blir lagt ned, sier Bjørn Garberg.

Skader omdømmet

Årsaken til at disse studietilbudene legges ned, er at inntektsgrunnlaget ikke er godt nok. Instituttet har fått beskjed om at det ikke skal budsjettere med underskudd, og viderefører derfor ikke studietilbudene i 2012/13.

- Dette går utover NTNUs omdømme, sier instituttlederen. – NTNU sentralt må gripe inn og sørge for at vi kan opprettholde studietilbudene.

Sivertsen ønsker at japansk og kinesisk skal finansieres på samme måte som norsk for utlendinger. Da vil det økonomiske bli ivaretatt av NTNU sentralt, mens det faglige ansvaret fortsatt ligger hos Institutt for moderne fremmedspråk.

Mister kompetanse

Informatikkstudent Roger Andrè Søraa lurer på om de som nå vil legge ned japansk og kinesisk, ikke helt har skjønt hvor sentralt Asia har blitt. Nå i sommer fikk han seg jobb blant annet fordi han kunne japansk.

- Vi snakker om to land som har den andre og tredje største økonomien i verden, da er det relevant å kunne språkene for å få jobb. NTNU mister kompetanse og taper konkurransemessig hvis de nå legger ned japansk og kinesisk, slår han fast.

Og brenner for å gi følgende ros til slutt:

- Sachiko Shin Halley er den beste foreleseren jeg har hatt på NTNU! Hun har drillet oss i språket, utfordret oss til å delta i dialog og vi måtte svare på spørsmål. Vi lærte mye japansk, sier han.