Vil ha slutt på ineffektiv læring

Thyness kontakter UA etter å ha lest intervjuet med FUS-leder Mads Nygård. I intervjuet, som handler om sivilingeniørstudentenes arbeidsbelastning, sier han at studentene liker at det stilles krav til dem, og at de derfor aksepterer en noe krevende studietid. Han mener dessuten at studiepresset ikke er for høyt.

- Nygård har naturligvis helt rett i at jobber du hardt, så presterer du bedre. Men vi opplever at han er kritisk til alternative undervisningsformer. Det synes jeg er trist, sier Thyness.

LES MER: Studiepress på siv.ing.

Husker ikke en døyt?

På nyåret offentliggjorde Tidsskrift for Den norske legeforening forskningsresultater som viser at knappe 10 prosent av studentene husker fagstoffet etter ei tradisjonell forelesning. Læringsutbyttet er større for dialogbasert og aktiv læring.

Derfor ønsker Studenttinget at NTNU må bli flinkere til å ta i bruk mer moderne undervisningsformer. Slike alternative metoder kan for eksempel være:

• Problembasert læring: Studentene blir presentert for et problem knyttet til et tema. Studentene skal lete opp kilder og bruke disse for å løse problemet. Metoden er utviklet i Canada, og både medisinstudiet i Tromsø og Trondheim benytter seg av den i dag.

• Flipping: Internettundervisning overtar foreleserens rolle, og studentene får ansvar for å møte forberedt til timene. Den tida som blir frigjort, kan lærerne bruke til individuell læring av studentene i klasserommet eller auditoriet. Læreren blir heller en guide på sidelinja enn et orakel på scenen. Også kalt “The flipped class”.

• Eksperter i Team: Yrkesforberedende emne som lærer studentene å samarbeide ved at de bruker fagkunnskapen i et tverrfaglig prosjektarbeid. Studenter fra ulike studieprogram samarbeider i grupper. Metoden er erfaringslæring. Obligatorisk ved NTNU for alle studieprogram på høyere grads nivå.

Læringseffekt

Studenttinget mener all pedagogisk forskning viser at problembasert læring, PBL, er en effektiv undervisningsmetode som gir et godt læringsutbytte.

I forrige ukes intervju med UA sier lederen av Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen (FUS) at PBL har mange positive effekter, men er ganske arbeidskrevende. Metoden vil ikke nødvendigvis gjøre arbeidspresset mindre, hevdet Mads Nygård i dette intervjuet.

Cathinka Thyness studerer ved Det medisinske fakultet og har dermed erfaring derfra med metoden.

- PBL krever at man møter godt forberedt. Fordi studentene har et ansvar for læring, har de et læringsutbytte. To undervisningstimer krever 5 – 10 forberedelsestimer, enten alene eller i samarbeid, sier Thyness.

- Tullete ressursbruk

- Men er ikke dette veldig arbeidskrevende, slik Nygård sier?

- Når studier viser at bare 10 prosent oppfatter og husker det som skjer under ei forelesning, er spørsmålet: Vil du nå ut til bare 10 prosent, eller vil du nå ut til flest mulig? Det er tullete å bruke ressurser på noe de ikke lærer noe av. Da brukes det mange dagsverk på at ingen lærer noe på forelesninga, svarer Thyness.

Og poengterer:

- Andre undervisningsformer, der de krever mer av studentene mens de faktisk er til stede, vil redusere arbeidsbelastninga. Det handler om å gi ei undervisning som studentene lærer noe av, og helst mest mulig.

Aktiviserer studentene

Studenttingslederen berømmer NTNU for å ha satset på Eksperter i Team, og mener det er en nyttig metode for tilegning av kunnskap. En annen undervisningsmetode hun har sans for er Flipping. En variant de bruker der, er at studentene blir bedt om å svare på spørsmål ved å trykke på knapper, deretter jobber de sammen i gruppearbeid og må svare på spørsmålet på nytt ved å trykke på knapper en gang til.

- Felles for EiT, PBL og Flipping er at de aktiviserer studentene. Man forventer at studentene møter forberedt og deltar aktivt. De må lære pensum før de kommer til timen, deretter anvende stoffet under timen, og studentene blir korrigert hvis de har misforstått noe.

Mindre obligatorisk

Studenttinget mener det bør være opp til studentene å velge hvilke undervisningsmetoder de ønsker å bruke. Det skal være et så lite obligatorisk opplegg som mulig.

Thyness hevder at dagens obligatoriske undervisning er kritikkverdig fordi tilbakemeldingene er mangelfulle, og studentene får ikke vite hva de har gjort riktig eller galt.

Fastkjørt

NTNU gjør en del fornuftige ting, men sivilingeniør-studiet er litt slik det alltid har vært med sin veldige vektlegging på forelesninger og øvinger, synes Thyness:

- Jeg opplever at Nygård ikke forstår at vi må få mest mulig læring ut av den tida vi bruker. Det er ikke optimalisert i dag. Når forskning viser at det vi driver med er ineffektivt, må vi som forskningsbasert institusjon forholde oss til det, avslutter Cathinka Thyness.

Idébank

Mye tyder på at lederen av Studenttinget får gehør hos prorektor for utdanning, Berit Kjeldstad. I rektoratets blogg denne uka oppfordrer hun studenter og ansatte ved NTNU om å ta direkte kontakt med henne hvis de har gode eksempler på undervisning og læring. Disse bør samles i en felles idebank, slik Universitetet i Oslo har gjort, skriver hun i bloggen.

Universitets- og høtskolerådet oppfordrer alle miljø til å sende inn eksempler innen 1. mars, og den mest kreative institusjonen blir belønnet.

Slipp studentene løs...

Kjeldstad trekker fram det hun mener er et spennende utviklingsprosjekt i Elektronikk. Der får alle studentene det første året delta i et utviklingsprosjekt med egen fagfellevurdering. Hun mener alle studieprogram bør ha tydelige bolker hvert studieår som bringer gode diskusjoner om forskning inn i undervisninga.

Hun viser til en UHR-rapport fra 2010, der det innledningsvis står:

“Studerende bruger for meget tid i auditorierne, og det forringer læringen. Derfor slår uddannelsesforskere til lyd for at slippe de studerende løs, så de kan prøve teorierne af i virkeligheden og forske fra første dag på studiet”.

Les Nygårds svar på kritikken her