Beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet: SiT har planer om å bygge nye hybler i Høgskolebakken, et steinkast fra campus Gløshaugen. Stort nærmere smørøyet er det vanskelig å komme.
Her er tomten boligdirektør Terje bostad og SiT ønsker seg. Sett fra Christian Frederiks vei.Tor H. Monsen/SiT
Bakgård: Planene for oppussing av Kråkeslottet foreligger. Først må NTNU selge de andre bygningene i Grensen.Tor H. Monsen
- Vi har hatt en tett dialog med NTNU og Trondheim kommune om Grensen-området. Det gjelder ikke minst det ledige tomtearealet der, sier Terje Bostad, boligdirektør i Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT).
I smørøyet
Grensen ligger nederst i høgskolebakken, med det såkalte «Kråkeslottet», gjenkjennelig lengst ut mot veien. I bakkant er det en klynge med slitne, gamle boliger som NTH kjøpte på 60-tallet med tanke på fremtidige utvidelser.
Den ledige tomten ligger ned mot Christian Fredriks gate – vis a vis Singsaker studentboliger. En del av tomten eies av kommunen, en mindre del av universitetet.
Beliggenheten – kanskje særlig for Gløshaugen-studenter – synes ideell. Rett nedenfor campus, et steinkast fra Samfundet, og i gåavstand fra sentrum.
Problematiske grunnforhold
Boligsjefen i SiT er sikker på at det vil bli bygget her, selv om det er avdekket utfordringer rundt grunnforholdene. Bostad viser til erfaringene fra Singsaker studentboliger på andre siden av Christian Frederiks gate. Der var den samme type grunnforhold, uten at det hindret utbygging.
Trondheim kommune har nemlig bestilt en geologisk rapport for hele området omkring nedre Singsaker og Bakklandet. Kommunen avventer konklusjonene om den problematiske leiren i grunnen før den bestemmer seg for hva som skal skje med tomten i Grensen, opplyser Kari Elisabeth Paulsen ved Byplankontoret i Trondheim kommune.
Uansett vil undersøkelsene omkring grunnforholdene antakelig forsinke byggingen med ett til to år. Det er for tidlig å si hvordan det blir seende ut og hvor mange hybler det blir, i følge Bostad.
Komplisert kabal
Grensen og Kråkeslottet har vært en hodepine for NTH og NTNU i mange år (se Relaterte artikler). Det dragestilinspirerte Kråkeslottet og de mindre bygningene bak er overmodne for restaurering eller riving. NTNU bestemte seg i 2010 for å pusse opp Kråkeslottet som gjestebolig for forskere. Kostnadene skulle bæres av salget av de andre byggene. Salgsplanene har foreløpig strandet fordi området mangler regulering. Universitetet kan ikke selge husene uten egne gårds- og bruksnumre.
DNB Nor Næringsmegling AS var på et tidspunkt inne og vurderte at nedsalget av totalt syv bygninger ville gi NTNU ca. 20 millioner kroner.
NTNU og Trondheim kommune jobber nå sammen om en reguleringsplan for Grensen. Den aktuelle tomten er en del av denne kabalen.
For ytterligere å komplisere tingene, tenker NTNU også på hvordan Grensen kan utnyttes i sammenheng med fengselstomten og det gamle Statsarkivet ovenfor Samfundet. Fakultet for arkitektur og billedkunst ønsker å samle sine fagmiljøer nederst i Høgskolebakken.
- Vi ser nå på flere tomter i Trondheim, forteller Bostad i SiT.
Den rødgrønne regjeringen har i de senere år økt utbyggingstakten for studentboliger. Det er nå 2000 studentboliger under bygging, i følge Kunnskapsdepartementet.
Og flere skal det bli. Det er lokalpolitisk bestemt at kommunen skal stille opp med rimelige tomter for studentformål. For eksempel fikk SiT kjøpe tomten til Teknobyen studentboliger i Klæbuveien for kun en tredjedel av anslått markedspris, i følge Bostad.
Særlig Sorgenfri-området kan bli en stor studentby om noen år. Igjen er det Trondheim kommune som stiller med tomter. Sorgenfri og Tempe vil - sammen med de Igangsatte studentblokkene ved Lerkendal stadion - bli en studenttett bydel i Trondheim.
Hver kvadratmeter ledig areal i byen skal utnyttes. Samskipnaden ser også på enkeltstående, mindre tomter spredt rundt i Trondheim.
Det kan bli vanskeligere for kommunen å stille tomter til rådighet for studentboliger i årene fremover. Kommunens egne demografiske framskrivinger tilsier behov for flere nye skoler, sykehjem og andre kommunale tilbud. Samtidig er det et sterkt press fra kommersielle utbyggere for at kommunen skal regulere for flere boliger til resten av Trondheims befolkning.
