Uryddige turnus-ansettelser

Det skjer vilkårlige og uryddige turnusansettelser ved sykehusene, mener medisinstudentene. Legeforeningen ber helseministeren om å rydde opp.

Ulike karaktersystemer gjør det vanskelig å skille mellom søkere, det kan åpne for nepotisme og snarveier rundt regelverket for offentlige ansettelser

Sykehusene oversvømmes av søknader om turnusplass fra uteksaminerte legestudenter. Hver cand.med. sender i snitt 18 søknader hver.

Etter at det ble slutt på loddtrekning om turnusplasser i desember 2012, har sykehusene blitt pålagt en svær ekstrajobb to ganger i året, som går ut over tid til pasientbehandling. St Olavs Hospital har ikke statistikk på hvor mye ressurser som nå går til de to søknadsrundene, men anslår overfor UA at det i perioden januar til og med april ble brukt 1,5 årsverk tilsammen, og i søknadsperioden mellom mai - medio juni gikk med mellom 3 og 5 årsverk.

LES MER: - Nåværende situasjon ikke bærekraftig

Turnusplasser og karakterer

Det er ikke lenger en selvfølge at legestudenter får jobb etter endt utdanning. Det er blitt en kamp om turnusstillingene ved sykehusene. Legeforeningen har allerede mottatt meldinger om arbeidsgivere som tar snarveier forbi søknadsbunkene.

De første som får høre om dette, er Norsk medisinstudentforening. Det gjelder alt fra skuffelse over ikke å få turnus til anklager om at barn av legeforeldre går foran i køen. Mangelen på sammenlignbare karakterer gjør det vanskelig å skille mellom kandidatene. Turnusmangelen har aktualisert behovet for graderte karakterer på alle landets medisinutdanninger.

Verst ved små sykehus

– Vi får tilbakemeldinger fra legestudenter om alt fra å føle seg urettferdig behandlet ikke engang bli innkalt til intervju uten noen påviselig grunn, til at overlegen erfaring ikke tillegges vekt. Andre rapporterer om at personlige forbindelser teller mest, sier leder av Medisinstudentenes forening, Bjørg Bakke.

Kandidatene klager på både de store og de små sykehusene, men Bakke mener de mindre sykehusene sliter mest med ansettelseskulturen.

Studentene delt om karakterer eller ikke

Lederen for medisinstudentene mener endringene i turnusordning ble innført for raskt, før man hadde oversikt over konsekvensene. Hun ser ingen enkel utgang på problemene. Bakkes medlemmer, medisinstudentene, er delt på midten hva gjelder karaktersystem.

Om alle landets medisinutdanninger gikk over til A-F, ville det uansett ikke gitt sammenlignbare karakterer. Til det er typer eksamener og antall eksamener altfor forskjellige. Turnus er noe alle må ha. Det burde være noe studentene har rett på, mener studentlederen, som for tiden jobber på kirurgisk avdeling på et sykehus i Iran, gjennom et utvekslingsprogram.



Legeforeningen med krav til Helsedepartementet

Den norske legeforening har foreslått at Helse- og omsorgsdepartementet setter et tak på maks fem søknader per kandidat. Dette var ett av flere tiltak Legeforeningen foreslo overfor departementet i et møte, mandag.

Begrensninger på antallet jobbsøknader kan bli vanskelig, juridisk, medgir president i Legeforeningen, Hege Gjessing. Andre tiltak, som å flytte søknadsfristen for at søknadsskrivingen ikke skal krasje med eksamenstiden, ble også diskutert. Det ble ikke tatt noen avgjørelser på møtet, ifølge Gjessing.

Sykehusene oversvømmes av søknader

Turnusstillinger gikk fra utdeling ved loddtrekning til individuelle søknader i desember 2012. Inntil da, trengte ikke sykehusene ressurser til å håndtere søknader.

Ifølge legeforeningens tall, var det ved siste søknadsrunde 826 søkere til kun 359 stillinger. I snitt sendte hver søker ut 18 søknader, som alle skal behandles individuelt ved alle sykehusene. Helseforetakene, på sin side, sliter med å holde tritt med veksten i søknadsbunkene – hvert foretak behandlet fra 230 til 520 søknader i forrige søknadsrunde.

Spesielt mindre sykehus har blitt tatt på senga av den nye ordningen. Mange ansettelser har blitt foretatt «uryddig» og «vilkårlig», noe som har gjort den viktige karrierebarrieren uforutsigbar for søkerne, mener Legeforeningen.

Vanskelig å skille mellom kandidatene

Alle søkerne er i utgangspunktet kvalifisert – studentene har bestått medisinutdanningene – men kandidater fra Oslo, Trondheim og Tromsø har alle kun «bestått» på vitnemålet. Medisinstudentene i Bergen har karakterer, men det lar seg ikke enkelt sammenlikne med «bestått» fra de tre andre utdanningene i landet. Det samme gjelder for det økende antallet som har skaffet legeutdanning i utlandet.

Turnusen er inngangen til legeyrket. Kandidatene har følgelig heller ikke arbeidserfaring som leger. Alle som ønsker å fortsette et spesialiseringsløp, må ha 18 måneders turnus. Turnustjenesten er nødvendig for å tilegne seg kompetansen som skal til å for å utøve medisin. Rettferdige turnusansettelser, er forutsetning for at alle legestudenter har like muligheter til en legekarriere.

Anklager om nepotisme

Det enorme søknadsarbeidet frister sykehusene til å ta snarveier. Enkelte sykehus rapporterer, i følge legeforeningene, om at de i søknadshavet har valgt kun å ansette kandidater de kjenner fra før. I andre tilfeller har Den norske legeforening fått «meldinger» om at nære relasjoner har vært avgjørende for hvem som fikk jobben. I andre tilfeller har turnusstillinger rett og slett blitt lovet bort – før de ble utlyst.

Kandidater har fått valget mellom å takke ja til en stilling på stedet, eller å miste tilbudet. Her skal det gjelde frister for betenkningstid. Noen legestudenter kan være heldige nok til å få tilbud fra flere sykehus.

Flere turnusplasser krever flere veiledere

Legeforeningene støtter omleggingen fra loddtrekning, til søknadsbasert, men krever en evaluering av hele ordningen etter en til to ansettelsesrunder.

Man ønsker seg naturlig nok flere turnusplasser, men muligheten for dette avhenger av veilederkapasitetene ved sykehusene. Veilederne må være erfarne leger. Denne kapasitetene tar tid å bygge opp, fastholder Helse- og omsorgsdepartementet.

Mangelen på graderte karakterer gjør jobben med å skille mellom jobbsøkere til turnusplasser vanskelig for sykehusene. St Olavs anslår at sykehuset brukte mellom 3 og 5 årsverk i vårens søknadsrunde. 
        
            (Foto: Tor H. Monsen)

Mangelen på graderte karakterer gjør jobben med å skille mellom jobbsøkere til turnusplasser vanskelig for sykehusene. St Olavs anslår at sykehuset brukte mellom 3 og 5 årsverk i vårens søknadsrunde.  Foto: Tor H. Monsen

Vi ber (...) Helse- og omsorgsdepartementet som foretakseier å se til at alle søkere sikres skikkelig og rettferdig behandling i ansettelsesprosessene, og at nepotisme begrenses i så stor grad som mulig.

Brev fra Den norske legeforening, til Helse- og omsorgsdepartementet
Bjørg Bakke, leder av Medisinstudentenes forening, har fått mange tilbakemeldinger fra søkere som føler seg urettferdig behandlet. Den norske legeforening ber helseministeren om å påvirke sykehusenes ansettelsespraksis. 
        
            (Foto: Privat)

Bjørg Bakke, leder av Medisinstudentenes forening, har fått mange tilbakemeldinger fra søkere som føler seg urettferdig behandlet. Den norske legeforening ber helseministeren om å påvirke sykehusenes ansettelsespraksis.  Foto: Privat

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Fra høsten tilbyr Lånekassen lån til du er 50

Fra neste studieår kan man søke om lån til du er 50 år, uten at støttebeløpet reduseres. I dag er aldersgrensen 45 år.

Eivind vil ha slutt på kjent Samfundet-tradisjon

Lederen av Studentersamfundet støtter forslaget, men vil ikke legge press på medlemmene.

- Universitetsansatte har like mye ytringsfrihet som andre

Hvor går grensen for hva en universitetsansatt skal kunne si uten trussel om oppsigelse? Satt på spissen: Man kan være både fascist og ansatt ved NTNU, om man ikke gjør noe som strider mot norsk lov.

Kronikk

Dragvoll – de första 50 åren

Fyller universitetssenteret Dragvoll 50 år? Ja, på sätt och vis, skriver kulturminneforsker Mattias Bäckstrøm i denne kronikken, hvor han trekker opp de historiske linjene, hvor han også berører denne NTNU-campusens potensial de neste 50 år.