Bjørg Bakke, leder av Medisinstudentenes forening, har fått mange tilbakemeldinger fra søkere som føler seg urettferdig behandlet. Den norske legeforening ber helseministeren om å påvirke sykehusenes ansettelsespraksis.Privat
Ulike karaktersystemer gjør det vanskelig å skille mellom søkere, det kan åpne for nepotisme og snarveier rundt regelverket for offentlige ansettelser
Sykehusene oversvømmes av søknader om turnusplass fra uteksaminerte legestudenter. Hver cand.med. sender i snitt 18 søknader hver.
Etter at det ble slutt på loddtrekning om turnusplasser i desember 2012, har sykehusene blitt pålagt en svær ekstrajobb to ganger i året, som går ut over tid til pasientbehandling. St Olavs Hospital har ikke statistikk på hvor mye ressurser som nå går til de to søknadsrundene, men anslår overfor UA at det i perioden januar til og med april ble brukt 1,5 årsverk tilsammen, og i søknadsperioden mellom mai - medio juni gikk med mellom 3 og 5 årsverk.
Det er ikke lenger en selvfølge at legestudenter får jobb etter endt utdanning. Det er blitt en kamp om turnusstillingene ved sykehusene. Legeforeningen har allerede mottatt meldinger om arbeidsgivere som tar snarveier forbi søknadsbunkene.
De første som får høre om dette, er Norsk medisinstudentforening. Det gjelder alt fra skuffelse over ikke å få turnus til anklager om at barn av legeforeldre går foran i køen. Mangelen på sammenlignbare karakterer gjør det vanskelig å skille mellom kandidatene. Turnusmangelen har aktualisert behovet for graderte karakterer på alle landets medisinutdanninger.
Verst ved små sykehus
– Vi får tilbakemeldinger fra legestudenter om alt fra å føle seg urettferdig behandlet ikke engang bli innkalt til intervju uten noen påviselig grunn, til at overlegen erfaring ikke tillegges vekt. Andre rapporterer om at personlige forbindelser teller mest, sier leder av Medisinstudentenes forening, Bjørg Bakke.
Kandidatene klager på både de store og de små sykehusene, men Bakke mener de mindre sykehusene sliter mest med ansettelseskulturen.
Studentene delt om karakterer eller ikke
Lederen for medisinstudentene mener endringene i turnusordning ble innført for raskt, før man hadde oversikt over konsekvensene. Hun ser ingen enkel utgang på problemene. Bakkes medlemmer, medisinstudentene, er delt på midten hva gjelder karaktersystem.
Om alle landets medisinutdanninger gikk over til A-F, ville det uansett ikke gitt sammenlignbare karakterer. Til det er typer eksamener og antall eksamener altfor forskjellige. Turnus er noe alle må ha. Det burde være noe studentene har rett på, mener studentlederen, som for tiden jobber på kirurgisk avdeling på et sykehus i Iran, gjennom et utvekslingsprogram.
Legeforeningen med krav til Helsedepartementet
Den norske legeforening har foreslått at Helse- og omsorgsdepartementet setter et tak på maks fem søknader per kandidat. Dette var ett av flere tiltak Legeforeningen foreslo overfor departementet i et møte, mandag.
Begrensninger på antallet jobbsøknader kan bli vanskelig, juridisk, medgir president i Legeforeningen, Hege Gjessing. Andre tiltak, som å flytte søknadsfristen for at søknadsskrivingen ikke skal krasje med eksamenstiden, ble også diskutert. Det ble ikke tatt noen avgjørelser på møtet, ifølge Gjessing.
Sykehusene oversvømmes av søknader
Turnusstillinger gikk fra utdeling ved loddtrekning til individuelle søknader i desember 2012. Inntil da, trengte ikke sykehusene ressurser til å håndtere søknader.
Ifølge legeforeningens tall, var det ved siste søknadsrunde 826 søkere til kun 359 stillinger. I snitt sendte hver søker ut 18 søknader, som alle skal behandles individuelt ved alle sykehusene. Helseforetakene, på sin side, sliter med å holde tritt med veksten i søknadsbunkene – hvert foretak behandlet fra 230 til 520 søknader i forrige søknadsrunde.
Spesielt mindre sykehus har blitt tatt på senga av den nye ordningen. Mange ansettelser har blitt foretatt «uryddig» og «vilkårlig», noe som har gjort den viktige karrierebarrieren uforutsigbar for søkerne, mener Legeforeningen.
Vanskelig å skille mellom kandidatene
Alle søkerne er i utgangspunktet kvalifisert – studentene har bestått medisinutdanningene – men kandidater fra Oslo, Trondheim og Tromsø har alle kun «bestått» på vitnemålet. Medisinstudentene i Bergen har karakterer, men det lar seg ikke enkelt sammenlikne med «bestått» fra de tre andre utdanningene i landet. Det samme gjelder for det økende antallet som har skaffet legeutdanning i utlandet.
Turnusen er inngangen til legeyrket. Kandidatene har følgelig heller ikke arbeidserfaring som leger. Alle som ønsker å fortsette et spesialiseringsløp, må ha 18 måneders turnus. Turnustjenesten er nødvendig for å tilegne seg kompetansen som skal til å for å utøve medisin. Rettferdige turnusansettelser, er forutsetning for at alle legestudenter har like muligheter til en legekarriere.
Anklager om nepotisme
Det enorme søknadsarbeidet frister sykehusene til å ta snarveier. Enkelte sykehus rapporterer, i følge legeforeningene, om at de i søknadshavet har valgt kun å ansette kandidater de kjenner fra før. I andre tilfeller har Den norske legeforening fått «meldinger» om at nære relasjoner har vært avgjørende for hvem som fikk jobben. I andre tilfeller har turnusstillinger rett og slett blitt lovet bort – før de ble utlyst.
Kandidater har fått valget mellom å takke ja til en stilling på stedet, eller å miste tilbudet. Her skal det gjelde frister for betenkningstid. Noen legestudenter kan være heldige nok til å få tilbud fra flere sykehus.
Flere turnusplasser krever flere veiledere
Legeforeningene støtter omleggingen fra loddtrekning, til søknadsbasert, men krever en evaluering av hele ordningen etter en til to ansettelsesrunder.
Man ønsker seg naturlig nok flere turnusplasser, men muligheten for dette avhenger av veilederkapasitetene ved sykehusene. Veilederne må være erfarne leger. Denne kapasitetene tar tid å bygge opp, fastholder Helse- og omsorgsdepartementet.
