An, auf, hinter, heraus?

Tyskland er Europas kanskje viktigste nasjon. Samtidig er tysk et av de mange masterprogrammene ved HF med under 10 masterstudenter. Anette H. Storeide og Ingvild Folkvord trekker konklusjonen.

Publisert Sist oppdatert
Slår gjerne et slag for tyskfaget. Førsteamanuensene Anette H. Storeide og Ingvild Folkvord.

– Tysk er liv laga. Å legge ned de mindre fagene kan knapt være veien å gå for et humanistisk fakultet som skal møte framtida, mener de to faglærerne.

Som tidligere omtalt i UA, går HF med underskudd og må nok en gang iverksette tiltak for å få økonomien i balanse. I høst møtte det opp færre enn 10 studenter på 17 av HFs 26 masterprogram. Færre studenter betyr færre studiepoeng – og i neste omgang reduserte inntekter.

LES OGSÅ: Smalhans på HF

Fordommer

Ingen har foreløpig sagt at tyskfaget ved NTNU ikke er liv laga. Tvert imot er det vel heller sånn at næringslivet i mange år har bekymret seg for at altfor få studenter velger tysk. Men foreløpig har ikke budskapet nådd fram til studenter som teller på knappene hva de skal studere.

- Man fortaper seg lett i fordommene. Tysk blir sett på som et vanskelig språk med komplisert grammatikk, men er ikke verre enn andre språk, sier førsteamanuensis Anette Homlong Storeide.

Hun sier at mange studenter kvier seg for å skrive bachelor- eller masteroppgaven på et fremmedspråk. De frykter at dette kan gi dem en dårligere karakter. Da blir det lett at de velger andre fag, der de språklig sett er på hjemmebane.

Utenlandsopphold

Førsteamanuensis Ingvild Folkvord forteller at de nå er veldig bevisste på at studentene skal opparbeide seg en språklig sjøltillit. Allerede på andre semester legges det til rette for et kortere utenlandsopphold. I tillegg gir faglærerne veiledning og formidler kontakter for dem som planlegger å ta flere deler av studiet ved tyske universiteter.

- Bacheloroppgaven blir viktig. Vi gir dem individuell støtte og konstruktive tilbakemeldinger. At vi er et lite fagmiljø, gjør at studenter og faglærere får tettere kontakt, sier hun.

Mer enn pugging

Folkvord er også opptatt av at tysk er så mye mer enn å pugge grammatikk. I valg av oppgave har studentene virkelig mulighet til å utvikle seg faglig og til å jobbe med aktuelle problemstillinger.

- Tysklands rolle i eurokrisa, for eksempel. Kan det bli mer aktuelt, supplerer Storeide.

Alle veier fører til...

Og når UAs journalist hører de to tysk-entusiastene argumentere, er det vanskelig å være uenig. Plutselig er det som om alt hører sammen med Tyskland:

Tyskland er Norges viktigste handelspartner. Tyskland er sentral i håndteringa av finanskrisa. Tyskland er dominerende i EU. Historikerne som forsker på 2. verdenskrig trenger å lese originaldokumenter på tysk, og filosofene og musikkviterne likeså. Norske forfattere får bøkene sine oversatt til tysk, og tysk film er aktuell som aldri før.

Og slik kan vi fortsette å ramse opp emner knyttet til tysk politikk, historie, kultur og språk.

Mange yrkesgrupper vil ha glede og nytte av å beherske tysk: Historikere, statsvitere, økonomer, litteraturvitere og lærere.

Slipsets betydning

- Vi må fokusere på alle de kontaktene man kan etablere når man kan tysk. Ta for eksempel fiolinisten Anne-Sophie Mutter. Hun blomstrer når hun får snakke sitt eget språk. Hvis hun må snakke engelsk, utfolder hun seg ikke på samme måte, sier Folkvord.

Storeide mener kjennskap til den kulturelle kodeksen også er viktig:

- For eksempel når man møter næringslivsfolk i Tyskland. Betydninga av et slips kan ikke undervurderes.

Og tilføyer:

- Engelsk er et must, men tysk er et pluss. Det er et paradoks at Tyskland får stadig mer å si, mens Norge satser mindre på tyskfaget.

Folkvord opplyser at Universitetet i Tromsø har lagt ned mastertilbudet i både tysk og fransk.

Mangfoldige tema

At tysk språk handler om så mye mer enn å pugge grammatikk og lære seg durch, für, gegen, ohne, um på rams, er bakgrunnen til Folkvord og Storeide eksempler på.

Ingvild Folkvord skrev hovedoppgave om den østerrikske forfatteren Ingeborg Bachmanns prosa. Også i doktorgradsarbeidet behandlet hun verk av samme forfatter. I dag forsker hun blant annet på radiokultur og lydbøker.

Anette Homlong Storeide skrev hovedoppgave om Tysklands historiske og litterære forhold til revolusjoner og sosiale omveltninger. Doktoroppgaven handlet om norske fanger i Sachsenhausen og deres plass i norsk erindringskultur knyttet til andre verdenskrig. I dag forsker hun på norsk økonomi under den tyske okkupasjonen.

Lei av krise-stempel

Nå er de begge litt lei av at det hele tida snakkes om at det er krise:

- Jobben vår blir enda vanskeligere når det hele tida ropes krise og man får høre hvor vanskelig tysk er, sier Storeide.

- Ja, en del av det krisesnakket fungerer faktisk som et antirekrutteringstiltak, slår Folkvord fast.

For egentlig ser de lys i tunellen. De mener tysk har hatt bra rekruttering, særlig på årsstudium og bachelor. Og de ser at flere masterstudenter er i løypa.

I tillegg er det tegn som tyder på at den store spanskbølgen avtar. De peker på tall fra fremmedspråksenteret som viser at flere elever velger tysk.

Satser på etterutdanning

Nå ser det ut til at etterutdanning blir et stort satsingsområde for Det humanistiske fakultet framover. Det har også faglærerne i tysk tro på. Også de jobber med hvordan de skal få til gode etterutdanningstilbud for lærere i skolen. De diskuterer dessuten hvordan de kan gjøre mastertilbudet mer tilgjengelig for studenter som ikke er på campus.

- Vi jobber med å utvikle vårt tilbud. Også fag med under 200 studenter i et auditorium trengs. Kunnskaps-Norge har behov for også de små fagene, sier Folkvord.

Karrig uten tysk

Begge ser klare svakheter ved dagens finansieringsmodell, som premierer fag med høy produksjon av studiepoeng.

- Det er kunnskapsløshet at man har bestemt at pengene skal følge studentene. Det er ikke nødvendigvis de fagene med flest studenter man skal satse på. Men jeg tenker at det er ingen som er så kunnskapsløse at de legger ned tyskfaget, sier Storeide.

Folkvord er enig:

- Ja, hva vil man løse ved det? Tysk trengs. Å legge det ned ville vært en veldig dårlig medisin. Men fagene har behov for mer forutsigbare rammer. Utdanning må ha et annet rasjonale enn hvem som produserer flest studenter. Da blir det karrig og vi mister nøkkelkompetanse.