SHoT 2014:

- Helse-Høie bruker psyke-pengene feil

- Pengene burde gå rett til institusjonene og samskipnaden, sier NSO-leder Anders Kvernmo Langset.

NSO-leder Anders Kvernmo Langset (t.v.) etterlyser mer konkrete tiltak fra helse- og omsorgsminister Bernt Høie for å bedre studenthelsen.
Publisert Sist oppdatert

Under fremleggelsen av Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) for 2014 fikk Helse- og omsorgsminister Bent Høie spørsmål fra velferdstingslederen i Bergen om regjeringen vil øke finansieringen av samskipnadenes helsetjeneste.

Høie svarte ved å vise til regjeringens varslede 400 millioner til kommunesektoren, som skal brukes til å styrke områdene rus, psykisk helse og skolehelsetjenesten. I tillegg tok han til orde for flere lavterskeltilbud og mer åpenhet om psykiske helseproblemer.

Ingen lovnader

Rene kroner og øre til samskipnadens behandlings- og forebyggingsarbeid ville han derimot ikke love.

Det får både lokale og nasjonale studentrepresentanter til å reagere.

– Da studentene utgjør en så stor del av befolkningen, og i større grad opplever psykiske plager enn sine jevnaldrende, burde det øremerkes penger direkte til denne delen av befolkningen, på samme måte som man gjør det mot eldretjenesten eller omsorgstjenesten, sier leder Anne Finstad i Velferdstinget i Trondheim.

Finstad mener det er unødvendig å gå omveien om kommunen for å gi økt støtte til tiltak for studentenes psykiske helse, og får støtte fra leder i Norsk Studentorganisasjon (NSO), Anders Kvernmo Langset:

– Det som skal gå til å forbedre studentenes psykiske helse, burde gå direkte til institusjonene og samskipnaden, sier Kvernmo Langset.

– Vet best

Både Finstad og Kvernmo Langset mener det er samskipnadene og studieinstitusjonene som best vet hva studentene trenger. Dermed burde de forvalte eventuelle midler til psykisk helse for studenter.

– Helseministeren svarer ved å snakke veldig generelt om folkehelsen og et par andre punkt, men så ser vi at studentene er i en spesiell situasjon som gjør at det er grunn til å prioritere oss spesielt. At 19 prosent av studentene har symptomer på alvorlige psykiske helseplager vitner om at vi trenger målrettede tiltak, sier Kvernmo Langset.

Finstad mener det blir en dobbel kamp for studentene om overføringene skal gå via en felles pott til psykisk helse i kommunen.

– Jeg synes det er synd at han gir kommunene makten over pengene som skal brukes til studenthelse. Det blir en dobbel kamp for oss hvor vi må overbevise både kommunene og staten om at vi trenger de pengene, sier Finstad.

Venstre vil ha flere studentleger

Kvernmo Langset etterlyser også mer konkrete tiltak fra både helse- og omsorgsministeren og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

– Torbjørn Røe Isaksen og Bent Høie må gå sammen og se på hvordan de kan snu den negative utviklingen. De har en statsminister som brukte rundt halve nyttårstalen i fjor på å snakke om psykisk helse. Nå er det på tide å gjøre ord til handling, sier Kvernmo Langset.

Venstre fremmet i vår forslag om å gi studenter rett fastlege både på hjemstedet studiestedet. I tillegg ville partiet øke allmennlegekapasiteten ved studiestedene.

Venstres forslag er derimot ikke å finne i regjeringens samarbeidsplan. Den nevner kun det samme som Høie viste til i sitt svar til lederen for Velferdstinget i Bergen: flere lavterskeltilbud og mer til kommunene.

Liten tiltro til statsbudsjettet

Hverken Finstad eller Kvernmo Langset har stor tro på at det vil komme øremerkede midler eller målrettede tiltak for å bedre studentenes psykiske helse i det kommende statsbudsjettet.

– Vi kan vel anta at svaret var en indikator på at det neppe ligger øremerkede penger i statsbudsjettet, sier Finstad.

– Om det ligger penger der i høst, er vanskelig å si. Men det er nok lite sannsynlig at rapporten som legges frem i dag får noen innvirkningskraft i alle fall, sier Kvernmo Langset.