Hedres for jentetiltak - dropper jentepoengene

- Det kjennes bra å være ung kvinne i en profesjon med så mange sølvrever.

Magni Svarstad startet sitt ph.d-løp innen vasskraft sist høst. Hun viste en for anledningen særs interessert statsråd Tord Lien hvordan man jobber med å hente mest mulig energi ut av vannet som strømmer gjennom turbinene.

Svarstad tar sikte på en karriere som vasskraftingenbiør. Det er et fag med høy grad av forgubbing, slik tilfellet er for store deler av teknologibasert industri og arbeidsliv.

Svarstad er en av et stadig økende antall unge kvinner som strømmer til klassiske teknologifag, som har vært – og er – sterke mannsbastioner. Hun kunne ikke få fullrost faget nok.

- Miljøet er veldig godt. Professorene er tilgjengelige for oss, og vi har godt kontakt med masterstudentene. Jeg ville ikke skrevet doktorgrad noe annet sted, sa Svarstad.

Vel verdt en pris

NTNU har hatt egne tiltak for rekruttering av kvinner til klassiske data- og teknologifag siden det ble opprettet. I 2005 arrangerte man "Jentedagen" for første gang. Det var et samarbeid mellom tre fakultetet: IME - informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk, IVT - ingeniørvitenskap og teknologi, og NT - naturvitenskap og teknologi.

I dag gis det ved NTNU kjønnspoeng til jenter på alle femårige masterprogram i teknologi- og ingeniørfag, med unntak av kjemi- og bioteknologi, samt industriell design.

Denne satsingen er det Nito mener er verdt en pris. ” Næringslivet trenger de beste hodene, og NITO mener det derfor er avgjørende at begge kjønn rekrutteres. På landsbasis utgjør jentene knapt en tredjedel av realfagstudentene. NTNUs bruk av virkemidler viser imidlertid at det er mulig å få til en utvikling, selv om kjønnspoeng er omstridt. NITO støtter slike initiativ”, skriver organisasjonen i en pressemelding.

- Dere må ha gjort noe rett, innledet Nito-president Trond Markussen, før han overrakte diplom og 25 000 til prorektor for utdanning, Berit Kjeldstad.

- Hele dette feltet er dominert av gubber i kjeledress. Det er av den største betydning at vi får oppkvinneandelen i disse fagene, sa Markussen.

- Dette er så gøy

Det var en anelse rørt Kjeldstad som reiste seg og tok i mot diplomet.

- Det er så gøy at dette blir lagt merke til. Jeg husker vi snakket om hvordan få flere kvinner inn, allerede da jeg begynte på fysikkutdanninga. Nå begynenr det å bli. Det har vært hardt arbeid over lang tid. Det har tatt førti år, minnet Kjeldstad om, og la til:

- Hadde vi ikke lyktes med dette arbeidet, i å få inn flere kvinner, ville Norge hatt et enda mye større ingeniørproblem enn vi har i dag

Prisen ble delt ut fredag 6. mars, to dager før kvinnedagen.

Studentene mot kjønnspoeng

Dagen før kunne UA fortelle at NTNU ønsker å kutte ut jentepoengene på fire studieretninger.

Den 11. mars legger rektor fram et forslag for NTNUs styre, hvor det foreslås å avvikle ordningen ved fire av 17 aktuelle studier. Det dreier seg om teknisk geofag, petroleumsfag, industriell økonomi og nanoteknologi.

Forslaget begrunnes med at kvinneandelen i disse fagene har kommet opp i 35 prosent eller mer, og da anses hen sikten med ”jentepoengene” å være oppnådd.

Studentene jobber for å avvikle hele ordningen. 

- Vi opplever at studentene synes det er negativt, selv de som blir ”positivt diskriminert”, sier studenttingsleder Jone Trovåg sier til Aftenposten.

Urettferdig? - Tja.

Prosjektleder ved jentesatsingen ved IME, Line Berg, sier til UA at hun godt kan forstå at det kjennes urettferdig å gi ekstrapoeng til kvinnelige studenter dersom søknaden nærmer seg 50 prosent.

- Men man må ha øye for helheten. Når konkurransen er hard, og forskjellene søkerne i mellom marginale, kan bortfallet av de to poengene gjøre at andelen jenter faller dramatisk.

- Bør det være en hovedregel at når andelen kvinner overstiger 35 prosent, fjernes automatisk kjønnspoengene?

- Det blir for enkelt. Man er nødt til å se på faktorer som for eksempel hvor mange som gjennomfører hele utdanninga. Det må bli varig endring, før det skjer må vi ikke slippe opp, sier Line Berg.