Over 1 100 studenter har signert oppropet mot ny studieforskrift

- Saken har vakt enormt engasjement. Det er særlig linjeforeningene og frivilligheten som har mobilisert, sier Jone Trovåg, leder ved Studenttinget på NTNU.

Da Studenttinget behandlet saken torsdag ettermiddag, var det rekordoppmøte med 130 personer på møtet. Det er særlig forslaget om innføring av 3-gangersregelen på eksamen, nye og strengere regler for tap av studierett, og strengere regler for permisjoner som har fått studentene på barrikadene.

Massiv oppslutning om opprop

Det brede engasjementet blir tydelig via et felles opprop fra nærmere 50 studentorganisasjoner. Dette ble lagt ut torsdag kveld, og samlet over 500 underskrifter i løpet av få timer. I skrivende stund er tallet på signeringer passert 1 140. Trovåg venter at tallet fortsetter å stige de neste dagene.

I oppropet heter det:

«Vi ønsker et universitet som fortsetter å legge til rette for en levende studieby med studenter som engasjerer seg i frivilligheten. Studenter som kommer skjevt ut trenger et universitet som gir dem trygghet og oppfølging, ikke usikkerhet og straff».

Les også: Studentene er opprørt over forslag til ny studieforskrift

Reglene blir strengere

- NTNU har mye å tape på dette. Universitetet har undertegnet en samarbeidsavtale med kommunen og studentorganisasjonene om å gjøre Trondheim til Nordens beste studieby. Å legge til rette for frivilligheten er en viktig del av dette. Også fusjonsavtalen mellom NTNU og de tre andre lærestedene slår fast at man skal legge til rette for frivillighet. Det er ingenting i dette forslaget som bygger opp under det, sier Jone Trovåg.

Det er en ressursgruppe nedsatt av fusjonsprosjektet som har foreslått endringene i studieforskriften. Saken er på høring med frist 22. september, og planen er at styret behandler det endelige forslaget i slutten av november.

Studenter ved NTNU kan i dag gå opp til eksamen i et emne helt til de består. I forslaget endres dette til at man får tre forsøk, en ordinær eksamen og to gjentak. Videre foreslås det at en student mister studieplassen sin på NTNU om hun ligger mer enn ett år bak normal studieprogresjon, ikke har produsert studiepoeng det siste studieåret, eller har brukt opp sine forsøk på eksamen i et obligatorisk emne. Det er også foreslått å endre permisjonsordningen til at man må grunngi permisjonssøknaden sin.

- Det er helt klart tregangersregelen som vekker mest engasjement, sier Jone Trovåg, og legger til at at denne saken blir tema i valgkampen for høstens styrevalg.

Ikke hensyn til de svake

Hvor mange som stryker tre ganger eller mer har han ikke tall på, men sier at deres erfaring er at det er et betydelig antall.

- Det gjelder særlig de som bruker mye tid på frivilligheten. Det er en stor bekymring fra Samfundet, UKA og andre, som er redd for å miste rekruttering, sier han.

- Saken er viktig, også av hensyn til de svake studentene som trenger flere forsøk. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse viser at mange studenter sliter psykisk. For mange er det vanskelig å få hjelp tidlig nok. Mange skjønner kanskje ikke at de har problemer før det har gått ett år, og de allerede har feilet på mange eksamener.

Tregangersregelen helt vanlig

- Når fire institusjoner skal bli til én, må vi ha ett, felles studie- og eksamensreglement. Dette vil innebære endringer for alle, men på ulike punkter. Det overordnede er at studentene må ha like regler uavhengig av hvilken campus de er på, sier Anne Marie Snekvik, juridisk rådgiver i rektors stab og medlem i ressursgruppa som står bak høringsforslaget.

Hun sier at tregangersregelen er vanlig i UH-sektoren, og at det er NTNU som skiller seg ut når studenter ved universitetet har et ubegrenset antall forsøk på å gå opp til eksamen hvis de har strøket.

- De aller fleste høgskolene har tregangersregelen, og de store universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø har den også. Den er veldig vanlig, understreker Snekvik.

Ved innføringen av kvalitetsreformen i 2003 var det ulike regler for studiene ved Gløshaugen og Dragvoll. Løsningen den gang ble at studentene fikk ubegrenset antall forsøk ved stryk, men kun ett forsøk for å ta opp igjen et emne som var bestått.

- Vår vurdering nå var at enten måtte vi ha tregangersregelen for alle, eller så måtte høyskolene gå over til ubegrenset antall forsøk. Det er neppe rimelig å kreve det siste, når den andre ordningen er vanlig i hele sektoren, sier juristen.

Kaster vekk ressurser

I tillegg sier Snekvik at det er svært ressurskrevende å avvikle eksamen. Når et ubegrenset antall forsøk gjelder, vil ikke studentene ha motivasjon til å melde at de trekker seg fra eksamen.

- Det betyr at NTNU bruker ressurser på å forberede eksamener for studenter som ikke møter. Med tregangersregelen har de selvsagt mulighet til å trekke seg om de føler de ikke er forberedt. Gjør de det, vil de ikke bruke opp et forsøk, sier Anne Marie Snekvik.

- Forstår du at studentene mener dette rammer helt urimelig, at de mener det vil slå beina under Trondheims frivillighetskultur og samarbeidsavtalen om å etablere Nordens beste studieby?

- Det er ikke vanskelig å skjønne at studentene reagerer når de mister rettigheter. Men jeg synes det virker noe overdrevet at dette skal hindre dem i å delta i frivillig studentarbeid, sier Snekvik, som sier at gruppa var forberedt på motstand fra studentene.

- Dårlig argument fra gruppa

- Vi går grundig gjennom det som kommer inn. At det er ulike oppfatninger er naturlig, og alle uttalelser vil telle. Vi vil legge vekt på studentenes innsigelser, på samme måte som vi gjør med uttalelser fra de andre høgskolene og fagmiljøene, sier Anne Marie Snekvik.

Studenttingsleder Jone Trovåg mener det er et dårlig argument at tregangersregelen praktiseres alle andre steder.

- Det er ikke slik at studentene ved for eksempel UiO er veldig fornøyde med denne regelen. I tillegg er det slik at frivilligheten i Trondheim er i en særstilling og kanskje det nettopp er NTNUs litt romslige regelverk som har bidratt til dette, sier han.