Ny studieforskrift kan bli mildere enn fryktet
Flere omstridte punkter i forslaget til ny studieforskrift blir trolig justert i mildere retning. Det gjelder reglene for tap av studierett og permisjoner, som særlig har fått studentene til å se rødt.
Krevende. Fra NTNUs side er det argumentert med at det er svært ressurskrevende å avvikle eksamen. Det er et problem at studenter dropper å melde fra at de trekker seg når de allikevel har et ubegrenset antall forsøk.
KRISTOFFER FURBERG
Endringene kom fram i en gjennomgang gjort for Utdanningsutvalget (UU) ved NTNU for en tid siden, som UA har fått tilgang til. Merknadene var innarbeidet, og blir alt dette stående, er det godt nytt for mange, engasjerte studenter.
Det kom inn svært mange høringssvar til ressursgruppen som står bak forslaget til ny studieforskrift for nye NTNU. Det var særlig linjeforeningene og frivilligheten som mobiliserte. Over 4 000 skrev under på et opprop for det som også er blitt omtalt som ”retten til å somle og stryke”.
LES OGSÅ: Studentene opprørt over froslag til ny studieforskrift
LES OGSÅ: Over 1 100 studenter har signert oppropet mot ny studieforskrift
Saken behandles i rektorat og dekanmøte, og UA tar forbehold om at den endelige utformingen blir klar først i forkant av NTNUs styremøtet 8. desember.
Mildere forsinkelsesregler
Ett av de mest omstridte punktene var at en student taper studieretten dersom han eller hun bruker mer enn ett år i tillegg til normert framdrift på studieprogrammet. I det nye framlegget utvides dette, til normert studietid med tillegg av 50 prosent av normert tid. For en treårig bachelor betyr det 1,5 år i tillegg, mens de som tar en 5-årig integrert master får 2,5 år i tillegg.
Blir dette stående, betyr det faktisk at masterstudenter får et økt tillegg fra dagens regler med studierett opp til 2 års forsinkelse.
Det opprinnelige forslaget om tap av studierett dersom studenten ikke har produsert studiepoeng det siste studieåret, er nå endret til de tre siste semestrene.
Permisjonsreglene blir trolig heller ikke strengere, slik det lå an til. Mange protesterte på en foreslått endring om at man må oppgi grunn til at man søker om permisjon. Nå faller kravet om begrunnelse vekk, forutsatt at studenten har avlagt 30 studiepoeng.
Studier med mye praksis, som det nå blir flere av i nye NTNU, får trolig særskilte regler på dette punktet.
Delte meninger om tregangersregelen
Forslaget om å innføre tregangers-regelen vakte massiv misnøye blant NTNU-studentene. I dag er det ingen begrensninger på hvor mange ganger en student som stryker kan gå opp til eksamen ved NTNU. For å bedre karakteren er det ett forsøk. Universitetet er dermed i en særstilling i UH-sektoren, der tregangersregelen er innarbeidet.
Gjennomgangen av forskriftsarbeidet viser at høyskolene er for regelen. Det samme er flertallet i Forvaltningsutvalgene for sivilingeniørutdanningen (Fus) og lærerutdanningen (Ful). NTNUs fakulteter er delt: SVT, HF og DMF støtter tregangersregelen, mens NT og AB er i mot. ”IVT problematiserer den, og IME har ikke kommentert den”, heter det i presentasjonen som ble holdt for UU.
LES OGSÅ: Studentene raser, men mange går inn for tregangersregelen
201 studenter på 11 år
Fra NTNUs side er det argumentert med at det er svært ressurskrevende å avvikle eksamen. Det er et problem at studenter dropper å melde fra at de trekker seg når de allikevel har et ubegrenset antall forsøk. Tall fra Eksamenskontoret viser at det i perioden 2003-2014, altså på 11 studieår, er 201 studenter som har brukt mer enn tre forsøk på å bestå eksamen i et emne.
De tre emnene der flest studenter har brukt mer enn tre forsøk er de velkjente "strykemnene" matematikk2 og matematikk1, samt examen philosophicum.
Enkelte studenter har brukt mer enn 3 forsøk i flere emner. Totalt gjelder det 271 tilfeller, fordelt på 84 ulike emner.
Studierett utfordrende for nye NTNU
Mange av høringssvarene går på at forskriften ble for detaljert. Nå er flere bestemmelser tatt ut, for at de heller kan fastsettes som utfyllende regler som kan vedtas av rektor, fakultet eller forvaltningsutvalg. Dette gir rom for mer tilpassede regler for de enkelte fagområdene.
Et annet spørsmål det jobbes med, er hvordan studieretten kan håndteres i det nye NTNU. I dag har studenter som er tatt opp til program eller enkeltemner, rett til å melde seg i andre emner som er åpne. Dette åpner for at man kan ta emner på tvers, og det er ønske om å videreføre det i nye NTNU. Spørsmålet er om man vil kunne håndtere dette i den nye institusjonen, og om det blir for mange, når dette også er en rett som studenter som har fullført grad ved NTNU har.
Studentrepresentant Kim Allgot i NTNU-styret og leder Jone Trovåg i Studenttinget er fornøyde med endringene i forslaget til ny studieforskrift.
LES SAKEN HER: - Bra at de løfter blikket
