Rydder i kravene for å bruke siv.ing-tittelen

14 år etter at Kvalitetsreformen innførte gradsbetegnelsene bachelor og master, kan utdanningsinstitusjoner igjen tildele beskyttede tilleggstitler som "Sivilingeniør" eller “Siviløkonom” på vitnemålet til studenter som kvalifiserer. Dette skjer gjennom endring av forskriften ”om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler”.

Sjekker programmene

- Veldig bra, sier Nils Rune Bodsberg, sekretær i Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen (Fus) ved NTNU.

Nå skal Fus gå grundig gjennom kriteriene for sivilingeniørgraden for å sikre at alle studieprogram er basert på felles studieplan, emnesammensetning og læringsmål.

- Det er ingen dramatikk i dette, det betyr bare at vi skal være helt klare på hvilke kriterier vi bruker og at alle program følger dem. Departementet har ikke lagt opp til noe faglig minstekrav slik det var forventninger om. I stedet forutsetter de at sektoren selv samordner sin praksis på dette, sier Bodsberg.

NTNU går foran

Siden NTNU er en stor og dominerende aktør, vil det universitetet gjør bli toneangivende.

- Derfor er det greit at vi tar en avsjekk på våre program. Det legges mer og mer vekt på dokumentasjon, ikke minst er det mye oppmerksomhet rundt læringsmål og beskrivelser av læringsutbytte, sier Bodsberg.

Det falt mange svært tungt for brystet da kvalitetsreformen endret gradsbetegnelsene i 2002. Protestene var mange og høylytte – ikke minst i sivilingeniørenes høyborg, NTNU. Departementet åpnet derfor for at institusjonene selv kunne bruke de gamle betegnelsene, slik at en ferdig kandidat fra fagområdet teknologi fikk graden Master i teknologi/sivilingeniør foran studieprogrammets betegnelse.

- Det har i ettertid vært en del diskusjoner rundt dette, og departementet har sittet en god stund på saken før det nå altså ble gjort en formell endring i selve forskriften, sier Nils Rune Bodsberg.