Her er noen av landets mest fornøyde studenter

- Vi har mye praksis, og noen av lærerne kaller oss barna sine, sier studentene Mai Le og Tina Berg.
Studentene Mai Le og Tina Berg sjekker kvaliteten på et laksestykke i en av labene på Institutt for matteknologi. Sammen med tett oppfølging fra lærerne er mye praksis i studiet hovedårsakene til at de trives svært godt.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Studentene Mai Le og Tina Berg sjekker kvaliteten på et laksestykke i en av labene på Institutt for matteknologi. Sammen med tett oppfølging fra lærerne er mye praksis i studiet hovedårsakene til at de trives svært godt. Foto: KRISTOFFER FURBERG

Innerst i en blindvei på Tunga i Trondheim ligger en helt egen del av det som nylig ble en del av NTNU. Det kan høres ut som et nytt Apple-produkt, men IMAT er Institutt for matteknologi ved tidligere HiST. Skolebygningen er dels en tidskapsel med antikvarisk innredning, men mest hjem for noen av landets mest fornøyde studenter.

Studiebarometeret for 2015 viser at politistudentene som gruppe gir best karakter på overordnet tilfredshet med 4,7 av 5 mulige poeng, men like fornøyde er matteknologistudentene på Tunga.

- Vi har en utdanning med mye praksis, og tett samarbeid mellom studenter og lærere. De siste årene har søkertallene gått opp og sikret enda mer motiverte studenter, forteller instituttleder Eva Falch, som håper de gode resultatene sørger for enda bedre søkertall i år.

En familie av studenter og lærere

- Vi er som en stor familie, sier Tormod Jakobsen mens han tripper av smittende entusiasme og stolthet.

Jakobsen var student i samme bygning, fra 1969 til 1971, den gang det het Statens meieriskole i Trondheim for menn og kvinner.

- Tormod var læreren min da jeg studerte her, sier Falch.

- Er dere ansatte like fornøyde som studentene, eller?

- Vi trives utrolig godt, ja, sier Jørgen Mæhle, som sniker seg mellom Falch og Jakobsen idet spørsmålet blir stilt.

- Han ble pensjonist i fjor, men er vikar denne uka, fordi en av lærerne nettopp har blitt far, sier Jakobsen og nikker mot Mæhle, som er på vei bortover gangen.

Tormod Jakobsen var lærer for Eva Falch på 90-tallet, og studerte selv i det som er Institutt for matteknologi på Tunga fra 1969 til 1971. Etter en rekke år i industrien vendte Falch tilbake til Tunga som instituttleder og Jakobsens sjef.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Tormod Jakobsen var lærer for Eva Falch på 90-tallet, og studerte selv i det som er Institutt for matteknologi på Tunga fra 1969 til 1971. Etter en rekke år i industrien vendte Falch tilbake til Tunga som instituttleder og Jakobsens sjef. Foto: KRISTOFFER FURBERG


Flytter til byen: Er miljøet i fare?

Institutt for matteknologi er såpass lite at "alle kjenner alle". Det er ikke mer enn 50 studieplasser per kull, og instituttet har rundt 20 ansatte. Den største forelesningssalen er ikke stort større enn de største kontorene på Gløshaugen.

Når UA er på besøk er det usedvanlig rolig og stille i det gamle skolebygget. Hele 2. klasse er i praksis, og 3. klasse er i gang med å planlegge bacheloroppgavene sine.

- Tror du den rolige stemingen her er årsaken til at studentene er så fornøyde?

- Det kan hende at det er mindre stressende her enn ellers på universitetet, ja, sier Falch.

- Hva skjer da, når dere flytter inn i det moderne teknologibygget på Kalvskinnet, sammen med flere andre miljøer?

- Det vil nok være flere studenter enn våre som bruker labene. Vi må ha et veldig fokus på å ivareta studiemiljøet og den tette kontakten mellom lærer og student.

Falch forteller at mange av lærerne er delaktige i laboratorieundervisning i tillegg til at de har forelesninger og forsker.

- Det resulterer i at fagmiljøet er med i ulike deler av undervisningen og har mange treffpunkter med studentene. Jeg tror det har betydning, sier instituttlederen.

Instituttleder Eva Falch tror matteknologistudentenes positive tilbakemeldinger skyldes mye praksis og tett samarbeid med lærerne.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Instituttleder Eva Falch tror matteknologistudentenes positive tilbakemeldinger skyldes mye praksis og tett samarbeid med lærerne. Foto: KRISTOFFER FURBERG


Tett kontakt med arbeidslivet

Et av punktene der matteknologistudentene skårer høyest i Studiebarometeret er "relevant for aktuelle yrkesområder". Her gir studentene hele 4,8 av 5 poeng.

- Studentene møter bedrifter og arbeidslivet gjennom hele studieløpet. Jeg var selv student her under OL i 94, og fikk studiepoeng for å være matinspektør på Lillehammer. Alle som tar bachelor her er gjennom en fem måneders praksis, sier Falch.

Hun forteller mye av erfaringen med arbeidslivet kommer gjennom at studentene drar på ekskursjoner og har gjesteforelesere fra 1. klasse, er på praksis i 2. klasse og skriver arbeidslivsrelevante bacheloroppgaver i 3. klasse. Studiet inkluderer blant annet ølbrygging og etterforskningsvirksomhet for å avdekke matforgiftning.

Mai Le og Tina Berg forteller at flere av lærerne omtaler dem som barna sine, og skryter av den tette oppfølgingen de får.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Mai Le og Tina Berg forteller at flere av lærerne omtaler dem som barna sine, og skryter av den tette oppfølgingen de får. Foto: KRISTOFFER FURBERG


- Hva slags jobber får studentene?

- Det kan for eksempel være kvalitetslederjobber i matindustrien, produktutvikling eller inspektører i Mattilsynet. Det vil trolig være enda større behov for matteknologijobber i framtida enn nå. Jeg ser for meg at roboter og automatisering kommer til å sørge for færre jobber på produksjonslinja, og flere innen produktutvikling og kvalitetskontroll.

- Vi føler oss sett av lærerne

3. klassingene Tina Berg (29) og Mai Le (27) er i oppstartsfasen med bacheloroppgaven, men vil ikke avsløre hva de skal skrive om, annet enn at det har med alger og laks å gjøre. Begge ønsker seg jobber innen blå sektor, og holder døra på gløtt for videre studier.

- Stemmer det, som lærer Tormod sier, at dere er som en stor familie her?

- Ja, absolutt! Flere av lærerne sier at de ser på oss som barna sine. Tormod passer på oss. Vi føler oss sett her. Jeg studerte på TØH tidligere og ble ikke gjenkjent av lærere og medstudenter, sier Le.

- Det er veldig mye som er interessant med studiet, og de ansatte er veldig flinke til å legge til rette for oss, sier Berg.

LES OGSÅ: Studentenes misnøye gir konkrete endringer
LES OGSÅ: Arkitektene bruker mest tid på studiene
LES OGSÅ: Ingeniørgruppe er minst fornøyd

Det kan hende at det er mindre stressende her enn ellers på universitetet.

Eva Falch, instituttleder.
Institutt for matteknologi
Institutt for matteknologi holder til på Tunga, men flytter til Kalvskinnet i 2017.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Institutt for matteknologi holder til på Tunga, men flytter til Kalvskinnet i 2017. Foto: KRISTOFFER FURBERG

  • Det som i dag er Institutt for matteknologi ved NTNU ble fusjonert inn i HiST i 1994.
  • Skolen het lenge Statens meieriskole i Trondheim for menn og kvinner, men endret navn til Statens næringsmiddeltekniske skole, Trondheim i 1969, og til Statens næringsmiddelhøgskole, Trondheim i 1988.
  • Undervisningen har vært lokalisert på Tunga siden 1967. I 2017 flytter Institutt for matteknologi til det nye teknologibygget på Kalvskinnet.
  • Matteknologi er et fagområde der teknologi og naturvitenskap danner grunnlaget for å studere matvarenes egenskaper, årsaker til forringelse av mat, prinsipper for prosessering av mat og utvikling av matprodukter.
  • Institutt for matteknologi tilbyr bachelorutdanning i matteknologi og har ansvar for den matteknologiske bredden og dybden i bachelorutdanningen for yrkesfaglærere i restaurant- og matfag. Instituttet har også et aktivt forskningsmiljø knyttet til teknologi, mattrygghet og holdbarhet.
  • Fra høsten 2016 tilbyr instituttet også en masterutdanning innen mat og teknologi.
  • Kilde: NTNU og Wikipedia
Studiebarometeret
  • Studiebarometeret.no er en nettportal som viser studentenes oppfatninger om studiekvalitet i studieprogrammer ved norske høyskoler og universiteter. Data i studiebarometeret.no bygger på en nasjonal spørreundersøkelse.
  • I nettportalen skal man kunne finne informasjon om resultater for ulike studieprogrammer, sammenligne resultater mellom ulike studieprogrammer og sammenligne resultater for et studieprogram mellom år.
  • Resultatene gjøres tilgjengelig i portalen i februar hvert år, i god tid før søknadsfristen til høyere utdanning.
  • Studiebarometeret er initiert av Kunnskapsdepartementet og utføres av NOKUT.
  • Undersøkelsen går årlig ut til 2. års bachelorstudenter, til 2. års masterstudenter og til 2. og 5. års studenter på mastergradsutdanninger som er fem år eller lengre.
  • Kilde: Nokut
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Vet ikke hvor de skal henvende seg dersom kollegaen fusker

Bare åtte prosent av norske forskere mener de har god kjennskap til hva de skulle gjøre dersom de oppdaget at kollegaen drev med forskningsfusk.

NTNU vil ha to nasjonale aviser

Nasjonalt avissamarbeid står på dagsorden når rektorar frå dei fem største universiteta i Noreg møtes til såkalla U5-møte i Trondheim i dag.

NTNU til topps i omdømmemåling

NTNU topper en ny undersøkelse om utvalgte virksomheter i offentlig sektor.

Olsen avmystifiserer omstridt U5-gruppe

UiB-rektor Dag Rune Olsen forteller gjerne hva de skal snakke om, men når toppene for «de fem gamle universitetene» i Norge møtes i Trondheim, er det bak lukkede dører.