Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen delte ut prisene til de sju beste i Abelkonkurransen. Her får vinneren sin sjekk og gratulasjon.
18 år gamle Weronika Wrzos-Kaminska er årets vinner av Abelkonkurransen. Hun hevdet seg også i fjor med en femteplass.
Flere forsøker å hinte til at hun må søke seg til NTNU når UA snakker med henne like etter prisutdelingen, men Nadderud-eleven har tenkt seg til England.
Klar for studier
Hva hun har tenkt å studere i England er ingen stor overraskelse:
- Matematikk, sier hun med et stort smil.
- Hva har du tenkt å bruke det til?
- Det vet jeg ikke. Jeg ønsker å studere matematikk fordi det er gøy, sier hun.
- Pugger du mye?
- Tja. Jeg har løst veldig mange oppgaver før Abelkonkurransen, men ikke for å pugge direkte. Mer fordi jeg synes det er morsomt å holde på med.
Kvinner er underrepresentert
Førsteamanuensis Harald Hancke-Olsen ved NTNUs institutt for matematiske fag er prosjektleder for Abelkonkurransen. Han forteller at Wrzos-Kaminska er den tredje kvinnelige vinneren i Abelkonkurransens historie.
- Jenter er veldig underrepresentert i hele konkurransen, men i år var seks av 28 finaledeltakere jenter. Det er et rekordhøyt antall, sier han til UA.
Før hovedprisen ble Utfordrerprisen delt ut av Per Arild Reksnes i Abelkonkurransens sponsor, seismikkselskapet PGS. Utfordrerprisen går til den yngste nye finalisten. I år ble det 12 år gamle Andreas Alberg som stakk av med prisen.
Programmet før selve prisutdelingen besto blant annet av et underholdende foredrag med tittelen ”Matematikkens magiske mønstre” av matematiker og forsker Roger Antonsen.
Det var kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen som sto for prisutdelingen, men først reflekterte han over hvorfor matematikk er viktig:
- Matematikk kan brukes til å løse store og avgjørende samfunnsutfordringer. Hvis du har lyst til å være med og redde verden, så meld deg inn i en organisasjon og bli politisk aktiv, men enda viktigere er det om du kan bidra til å øke vår felles kunnskap, og bidra til den lille delen av løsningen på for eksempel klimautfordringene eller ny teknologi som kan gi mat til flere mennesker.
Kunnskapsministeren mener den norske skolen ikke har vært flink nok til å dyrke fram talenter, og kaller dette en unnlatelsessynd som har vedvart i mange år.
- Norsk skole er tuftet på et viktig prinsipp og det er at alle elever ha rett til tilpasset opplæring. Det gjelder ikke bare dem som sliter i et fag, det gjelder også for alle dem som er ekstra flinke i et fag. Denne konkurransen er et bidrag til å synliggjøre talenter, sa Røe Isaksen.
