Lars Hasvoll Bakke skriver bok om og for alle som kaver med å få jobb etter mastergraden.
Kommer til høsten. Boka Vi med master er ment å komme ut til høsten. Den illustreres av Tine Waag Fjeldstad og Hanne Linn Skogvang er redaktør, begge skal være innehavere av mastergrad når alle historiene er samlet mellom to permer.
Skråblikk på master. Lars Hasvoll Bakke (29) er fra Bodø og har en bachelor fra NTNU og en mastergrad i historie fra Universitetet i Oslo.
- Suksesshistoriene finner du enkelt. Om hvor raskt utdanningsvinnerne fikk jobb, hvor relevant utdannelsen deres var, og hvor godt de trives og presterer i superjobben. Men suksessene er bare en liten del av sannheten, noe stadig fler nyutdannede oppdager, skriver Lars Hasvoll Bakke som står bak prosjektet Vi med master.
Samler historier om kaving og absurditet
Derfor har han gått i gang med bokprosjektet med samme navn, ut fra et ønske om også å fortelle historiene som han mener er vel så viktige å få fram: Om kaving, stagnasjon og hysterisk absurditet. Nå samler han et utvalg av slike historier. Ambisjonen er å intervjue rundt 50 personer, og plukke de 30 beste historiene.
Har du en historie du vil dele?
På Facebook-siden hans kan du ta kontakt, følge bokprosjektet og få smakebiter fra boka, blant annet små historier som denne, fra "Karoline":
"Mamma er sykepleier, men tjener MYE mindre enn meg. Viktig jobb, stort ansvar, hun pleier folk som skal dø. Jeg har nesten ikke en dritt å gjøre. Leser aviser fra perm til perm, og løser sudoku for å unngå at hjernen dør. Jeg tør ikke nevne lønnen min til mamma, det er til å grine av, så urettferdig er det. Men hva skal jeg gjøre? "Unnskyld meg, kan jeg få gå ned 100 000 i lønn?"
Boka kommer i løpet av høsten
- Den opprinnelige planen var å ha boken klar til semesterstart i høst, det vil si rundt 20. august, men da skal alt klaffe eksepsjonelt bra, hvilket det neppe gjør, forteller Lars Hasvoll Bakke til UA.
- Så nå tenker jeg at hvis jeg kan ha den klar i november er jeg veldig fornøyd. Hovedfokuset akkurat nå er å finne de gode historiene, og utvikle boken til å bli noe skikkelig bra. Hvis det tar litt lengre tid enn opprinnelig tenkt, så får det bli sånn.
Lars Hasvoll Bakke (29) er fra Bodø og har en bachelor fra NTNU og en mastergrad i historie fra Universitetet i Oslo. Etter endt utdanning og en livsstudiereise til Berlin fikk han et års vikariat innen akademia. Stillingsbenevnelsen var forskningskoordinator, men til bodø.nu beskriver han jobben mer som en avansert sekretærstilling.
Etter et år med det han kaller meningsløse arbeidsoppgaver og lange arbeidsdager preget av mye dødtid, fikk han nok av det som slettes ikke var drømmejobben. Men etter at vikariatet var utløpt, ble han sittende alene i leiligheten. Uten inntekt, men med masse tid til å søke jobber.
Sekretærjobb med 1 100 søkere
Når han i det hele tatt fikk tilbakemelding på søknadene, var det som regel med en beskjed om at det var kommet inn mellom 100 og 150 søknader fra til dels svært godt kvalifiserte kandidater. De mest aktuelle ville bli kalt inn til intervju.
Så fulgte stillheten.
– Nå kreves det høyere utdanning for alle mulige jobber. Det verste jeg har vært borti var en sekretærjobb med 1.100 søkere. Der utelukket de alle søkere uten mastergrad med A i snittkarakter, sier han til avisa.
Livet etter masteren hadde vært vanskelig, og han følte seg ganske håpløs.
- Men jeg innså etter hvert at det er veldig mange som er i den samme situasjonen. Dermed ble jeg interessert i å finne ut hvorfor det er slik, er dette et utbredt problem?
Ikke mål å svartmale
- Selv om jeg i denne boken plukker blant de kjipere historiene folk har, har jeg ikke som mål å svartmale det å ta en mastergrad/høyere utdanning, understreker Lars Hasvoll Bakke overfor UA.
Boka illustreres av Tine Waag Fjeldstad og Hanne Linn Skogvang er redaktør, begge innehavere av mastergrad når den kommer ut.
Til Bodø-nu sier Bakke at noen nok har urealistiske forventninger til hvilke jobber deres studie kan gi dem, mens andre kanskje er flinke studenter men dårlige jobbsøkere.
- Samtidig har også utdanningspolitikken og utdanningsinstitusjonene noe med dette å gjøre. Trenger vi for eksempel så mange humanister og samfunnsvitere som vi utdanner? spør han. Og sier:
Jeg har ikke de endelige svarene, men dette er noe av det jeg vil finne ut mer av med denne boken. Men ikke minst: Jeg vil fortelle noen skikkelig artige historier.
På spørsmål om hva som er drømmejobben svarer han:
– Nei, det har jeg ingen anelse om. Jeg kaver fremdeles, som så mange andre. Akkurat nå storkoser jeg meg med å lage denne boka.
