Nye retningslinjer fra UD:

Kontrollen av studenter og forskere fra Iran er endret

Lovverket er endret og Utenriksdepartementet har gitt norske universiteter og høyskoler oppdaterte retningslinjer for kontroll av kunnskapsoverføring. Det kan føre til endringer i hvordan søknader fra iranere blir behandlet ved NTNU.

En rekke sanksjoner mot Iran fra EU og FN ble opphevet tidligere i år. Nå er både Forskrift om sanksjoner og tiltak mot Iran og UDs råd til norske universiteter og høyskoler for kontroll med kunnskapsoverføring endret. Bildet er fra da støtteorganisasjonen for iranske studenter leverte 12 000 underskrifter fra en underskriftskampanje mot det de mener er diskriminering av iranere til Statsministerens kontor i 2014.
Publisert Sist oppdatert

I forrige utgave av UDs retningslinjer ble Nord-Korea og Iran viet egne kapitler. Der ble det presisert at utdanningsinstitusjonene gjennom sanksjonsforskriftene hadde en rett og plikt til å nekte opptak av studenter fra disse landene til fagområder som er særlig relevante for atomvåpen og leveringsmidler for slike våpen.

De nye retningslinjene peker kun ut Nord-Korea, og samtlige spesifiseringer om Iran og iranere er fjernet. I et følgeskriv heter det at sanksjonslettelsene for Iran fra januar 2016 medfører endringer i kontrollen med kunnskapsoverføring til iranske borgere.

"Opptak og ansettelse av iranske studenter, stipendiater og forskere skal gjennomføres innenfor rammen av det generelle eksportregelverket", heter det i følgeskrivet. Det samme slås fast i PSTs trusselvurdering for 2016.

De oppdaterte retningslinjene er ment å være et hjelpemiddel for utdanningsinstitusjonenes egne vurderinger, og er ifølge UD sendt ut til alle universiteter og høyskoler.

- Når det kommer en oppdatering av UDs retningslinjer må vi besørge at våre interne prosesser er i tråd med dette. Jeg noterer meg at Iran er tatt ut som spesifikt nevnt land, sier sikkerhets- og beredskapsleder Lars Strømmen ved NTNU etter å ha lest dokumentet.

Lovendring etter sanksjonslette fra EU og FN

Det internasjonale atomenergibyrået IAEA rapporterte i januar at Iran har oppfylt sine innledende forpliktelser i avtalen om landets atomprogram. En rekke sanksjoner fra EU og FN ble opphevet som følge av dette.

- Alle FN-sanksjonene som ble innført i perioden 2006 til 2010 er fjernet og alle EUs økonomiske sanksjoner mot Iran oppheves. USA opphever alle sanksjoner som berører tredjeland, sa seniorforsker Sverre Lodgaard ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) til Aftenposten etter kunngjørelsen, som fikk stor oppmerksomhet.

Like mye oppmerksomhet har det ikke vært rundt det norske lovverket, men ettersom det skal følge EU-regelverket er det også gjort store endringer i "Forskrift om sanksjoner og tiltak mot Iran".

En rekke sentrale bestemmelser er opphevet i sanksjonsforskriften. Likevel gir regelverket fortsatt hjemmel til å kontrollere kunnskapsoverføring som kan knyttes til produksjon eller anvendelse av masseødeleggelsesvåpen.

Kan føre til endringer ved NTNU

Strømmen forteller at det i løpet av det siste året er gjort en stor jobb på universitetet med å tydeliggjøre ansvaret for å forhindre ulovlig kunnskapsoverføring og at det skal gjøres selvstendige vurderinger i hver sak. På de aktuelle fagområdene er det informert fra fakultetsnivå og helt ned til prosjektnivå.

Han sier videre at UDs nye retningslinjer for kontroll med kunnskapsoverføring kan føre til endringer i hvordan søknader fra iranere blir behandlet ved NTNU.

- Ved NTNU er vi veldig bevisste på at vi ikke ønsker å bidra til spredning av kunnskap om masseødeleggelsesvåpen. Samtidig skal vi heller ikke hindre fri forskning. Det er viktig å presisere at vi plikter å sørge for rettmessig behandling av alle søkere til NTNU, også de fra Iran. Derfor er det viktig med gode retningslinjer og en selvstendig vurdering i hver sak. Vi må gå i dialog med UD for å høre hva de konkret mener i de nye retningslinjene. Det kan være at Iran fortsatt er omfattet selv om formuleringene i tidligere retningslinjer fra UD var langt tydeligere, sier Strømmen.

Ansvar på sensitive fagområder

I de nye retningslinjene går det frem at regelverket først og fremst gjelder studenter, stipendiater eller forskere fra land underlagt eksportrestriksjoner, eller fra land hvor det er mistanke eller informasjon om bekymringsfulle aktiviteter knyttet til utvikling og bruk av masseødeleggelsesvåpen. Fagområdene som kan knyttes til kunnskap rundt dette omtales av UD som "sensitive".

Utdanningsinstitusjonene har fortsatt ansvar for å vise særlig årvåkenhet og aktsomhet ved opptak av utenlandske studenter og ansettelser av utenlandske personer til sensitive fagområder.

UD minner i retningslinjene om at regelverket for eksportkontroll også gjelder ved forskningssamarbeid og deling av informasjon og forskningsresultater med utenlandske institusjoner.

Ifølge Strømmen har NTNU tett kontakt med UD i tilfeller der iranske gjesteforskere eller konferansedeltakere skal komme til NTNU. Han er ikke kjent med at det har vært behandlet søknader fra stipendiater den senere tid.

LES OGSÅ: - Det er større sjanse for å få oppholdstillatelse nå
LES OGSÅ: Iranske stipendiater klar for ny runde i retten

Listen av fagområder der det kreves særskilt vurdering av doktorgradsstipendiater er uforandret i de nye retningslinjene:

* Biovitenskap, inkludert bioteknologi
* Biokjemi
* Kjemi, herunder kjemisk prosessteknologi
* Fysikk, inkludert nukleærfysikk
* Luftfart og luftfartsteknologi
* Maskinteknikk
* Materialteknologi
* Kybernetikk
* Medisin/veterinærfag
* Matematikk

I tillegg man også ha "særskilt årvåkenhet" for enkelte masterprogram:

* Biovitenskap, inkludert bioteknologi
* Biokjemi
* Kjemi, herunder kjemisk prosessteknologi
* Fysikk, inkludert nukleærfysikk
* Luftfart og luftfartsteknologi

UD opplyser at listen ikke nødvendigvis er uttømmende. I tillegg til de opplistede fagområdene, må utdanningsinstitusjonene på generelt grunnlag utøve årvåkenhet når utenlandske studenter søker seg til doktorgradsstipendiatstillinger eller masterstudier innenfor andre teknologiområder som kan relateres til produksjon eller anvendelse av masseødeleggelsesvåpen, ifølge UD.

BAKGRUNN:
LES OGSÅ: 54 personer fanget av spionfilter
LES OGSÅ: PST mistenker organisert forskerjuks fra Iran
LES OGSÅ: Ventet fire måneder - fikk nok et avslag
LES OGSÅ: UD: - Studenter kan lage kjernefysiske, kjemiske og biologiske våpen
LES OGSÅ: - Kunnskap er det samme som håndfast teknologi
LES OGSÅ: - Norge bør være sistevalg for iranere
LES OGSÅ: 234 åpnet lommeboken
LES OGSÅ: - Dette føles helt fantastisk
LES OGSÅ: Iranske politikertopper hamrer løs mot Norge

UAS DEKNING AV IRANERSAKEN I RETTEN:

LES OGSÅ: Tapte søksmålet mot staten
LES OGSÅ: Dette handler de hemmelige bevisene om
LES OGSÅ: Kan få kjemperegning om de taper saken
LES OGSÅ: Tør ikke ansette iranere
LES OGSÅ: Mener kunnskapen kan benyttes til å effektivisere atomvåpenproduksjon
LES OGSÅ: PST mener Norge ikke er strengere enn andre land
LES OGSÅ: NTNU-professorer beskyldt for overspilling i rettssaken