Frykter lovendring for stipendiater øker bruk av midlertidige stillinger

- Vi ser at denne lovendringen inneholder både fordeler og ulemper for nyutdannede stipendiater. En svakhet ved dagens system kan gjøre det vanskelig for nyutdannede stipendiater å få vikariater ved samme institusjon som doktorgraden er avlagt, skriver president Lina Ingeborgrud i Doktorgradskandidatenes interesseorganisasjon ved NTNU (Dion) i en epost til UA.

Dagens system er slik lagt opp at alle årene av et doktorgradsløp gir rett til tjenesteansiennitet og dermed stillingsvern etter fire år.

Gammelt regelverk hindret midlertidig ansettelse

I henhold til universitets- og høyskoleloven har det vært utfordrende for stipendiater å få midlertidig ansettelse ved institusjonen de er tilknyttet. Stortinget vedtok nylig en lovendring som åpner for at doktorgradsutdanning ikke skal regnes som tjenestetid etter tjenestemannsloven.

Ifølge kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har den gamle praksisen gjort at universiteter og høyskoler ikke har kunnet ansette lovende kandidater med mindre de har kunnet tilby faste stillinger.

– For mange nyutdannede doktorer og tidligere stipendiater er det attraktivt å få et kort engasjement rett etter endt utdanning. Dagens regler har vært et hinder for det, sa Isaksen i forbindelse med lovendringen.

Frykter utstrakt bruk av midlertidige stillinger

Dion mener det å fjerne 4-års regelen gir stipendiatene muligheter til skaffe mer jobberfaring i akademia, gjennom midlertidige stillinger ved samme institusjon. Ingeborgrud sier lovendringen kan være positiv for nyutdannede stipendiater som ønsker seg utvidet arbeidserfaring innen for eksempel undervisning, eller spisskompetanse innen et fagfelt. Årsaken er at lovendringen åpner for lettere adgang til vikariater og prosjektstillinger, som kan være mer egnede for den videre karrieren enn en eventuell postdoktorstilling.

Ifølge Dion er det usikkert hva lovendringen fører til i praksis. Interesseorganisasjonen frykter i likhet med fagforeningene at den vil føre til utstrakt bruk av midlertidige stillinger.

Kan miste status som arbeidstakere

- Vi ser også utfordringer med at stipendiatperioden blir regnet mer som utdanning og ikke som arbeid med den nye lovendringen, og her er vi enige med UiODoc (Interesseorganisasjonen for stipendiater ved UiO), som i sitt høringssvar peker på at forslaget kan føre til at stipendiatene mister sin status som arbeidstakere, samt opparbeidet lønnsansiennitet, sier Ingeborgrud.

Lovforslaget kom på banen etter at det såkalte Rindal-utvalget behandlet midlertidighet i UH-sektoren i 2010. Utvalget ble oppnevnt av daværende statsråd Tora Aasland med den hensikt å redusere andelen midlertidig ansatte i sektoren.

Mot fagforeningenes stemmer valgte flertallet i utvalget å trosse mandatet. De foreslo at perioder med ren forskerutdanning ikke skal telle med ved beregning av sammenhengende tjenestetid. UH-verdenen var for øvrig sterkt splittet i synet på utvalgets innstilling.

LES OGSÅ: Lovendring setter stipendiater i skvis

Usikker på om loven løser jobbproblemer

Et av hovedargumentene for lovendringen er at dagens rettstilstand kan tvinge institusjoner «til å skyve en lovende kandidat fra seg». Her er Dion enige med SiN (Stipendiatorganisasjonen i Norge) – at argumentet om at institusjonene må gi slipp på gode kandidater er svakt, ettersom stipendiatene kan ansettes i postdoktorstillinger som ikke utløser sterkt stillingsvern.

Ingeborgrud er usikker på om lovendringen vil løse stipendiatenes problemer med å få jobb.

- Det er vanskelig å si hvorvidt lovendringen vil løse stipendiatenes utfordringer med å få jobb like etter avlagt doktorgrad, eller skape nye utfordringer, ved å kunne holde dem i midlertidige stillinger over lengre tid, uten rett til fast ansettelse. Opplevelsene vil nok variere ut ifra stipendiatenes egne ønsker for akademisk karriere og arbeidsliv, sier Ingeborgrud.