Ingen forstår verdien av tilbakemelding – heller ikke studentene selv

Tilbakemelding og veiledning sto sentralt da Nokut inviterte til frokostseminar onsdag morgen. Hvorfor er det slik at en rekke fag og institutter gjør det bra på allmenn tilfredshet, samtidig som man skårer lavt på miljø og tilbakemelding?

Betydningen av miljø

Faktoren ”miljø mellom faglige ansatte og studenter” har stor betydning for hvor tilfredse studentene er med tilbakemeldingene. Jo bedre dette miljøet er, jo mer tilfredse er de med tilbakemeldingene, gikk det fram av redegjørelsen for funnene.

Sammenhengen mellom tilbakemelding og miljø er slik: Antall tilbakemeldinger har ingen selvstendig betydning. Det er først når nevnte miljø oppfattes som bra, at antall tilbakemeldinger får betydning.

Fornøyd med å ha kommet inn

Studentene ved gamle NTNU er mindre fornøyd med hensyn til tilbakemeldinger, men likevel mer fornøyde enn studenter ved de tre innfusjonerte høgskolene – det er fordi man er fornøyd med å ha kommet inn ved NTNU.

Undersøkelsen ble gjort før fusjonen ble gjennomført, og de fire lærestedene eksisterte som selvstendige institusjoner.

Institutt for industriell økonomi og teknologi skårer lavest på tilfredshet med oppfølging og tilbakemelding, men høyt på allmenn tilfredshet.

Studentene er uinformerte om hvor viktig gode tilbakemeldinger er for det allmenne læringsutbyttet.

- Forventet lite

Studentene Maria, Petter og Robin ble invitert fram for å reflektere omkring hovedfunnene.

- Vi ble fortalt på videregående at det er ikke mye hjelp å få under utdanningen når man begynner på universitetene, sa Maria. Hun var positivt overrasket da hun selv begynte, men la til:

- Jeg forventet lite.

De to andre studentene i panelet istemte – man var i allmennhet ”nedpsyket” fra videregående med hensyn til hva man kunne forvente seg av personlig oppfølging.

En del av problemet er at man kjenner man blir jobbende i blinde. Man møter et stort pensum, et studiested som ikke er særlig kommunikativ om hva som forventes, så når man kommer til eksamen vet man lite om hva som kreves.

Dette handler om hvordan man ser på sakene:

- Vi som sitter som studenttillitsvalgte anlegger et annet perspektiv – vi prøver å se på studenten som kunde som skal få den varen man betaler for og bør kunne forvente, sa Petter.

Petters råd til NTNU var kort og greit:

- Prøv noe nytt.

Mange studenter kommer ikke

Studentene byttet plass med et panel bestående av vitenskapelig ansatte ved ”nye” og ”gamle” NTNU.

Studieprogramleder Kjersti Kleveland ved Institutt for kjemi og materialteknologi ga uttrykk for at hun gjerne vil ha mer utveksling med studentene omkring læringsutbytte, men at det ikke bare er underviserne det kommer an på:

- Jeg vil jo gjerne ha mer kontakt med studentene, men det er mange som ikke kommer.

Studieprogramleder Tim Torvatn for Industriell økonomi og teknologiledelse sa seg enig:

- Det som overrasket meg mest er at studentene selv ikke ser ut til å vektlegge verdien av tilfredshet over tilbakemeldinger. Vi snakker ikke nok med studentene om verdien av læring. Vi snakker heller ikke nok om det internt i fagstaben. Her er det mye å ta tak i, sa Torvatn.

- Vi må ha det som et tema i faglige utviklingssamtaler, for eksempel spør: Hva har du gjort for å bli en bedre lærer.

På spørsmål om dette innebærer at tilbakemelding er nedprioritert, svarte Torvatn at noe er nedprioritert og annet prioriteres opp.

- Vi bruker for mye tid på å fortelle hva faget dreier seg om og for lite om å sjekke hva de har forstått. Studentene er heller ikke flinke nok til å fortelle oss hva de tenker. Her er det mye å hente, sa Torvatn.

Mye lærdom i å mislykkes

Førsteamanuensis i universitetspedagogikk, Reidar Lyng, understreket hvor mye man taper i læringsutbytte når kommunikasjonen mellom undervisere og studenter uteblir.

- Det ligger mye læring i å mislykkes, men det forutsetter tilbakemelding om hvorfor man mislyktes.

Det er en fin holdning å bringe med seg fra videregående at man selv må ta ansvar for egen læring. Det er mindre bra om man kommer til høyere læresteder med lave forventinger på den hjelp man tror man vil få.

Lyng berettet om en sterk trend i utlandet, hvor man ikke lenger er så opptatt av å måle karakterer men å måle engasjement.

Sjefen for det hele

Prorektor for utdanning og læringskvalitet, Berit Kjelstad, er den i NTNU-ledelsen som sitter med det overordnede fagansvaret for dette. Hennes retoriske åpningsspørsmål var: Hva gjør vi nå? Hun ga selv det første svaret.

- Det vi i hvert fall skal gjøre er å legge vesentlig vekt på pedagogisk kompetanse ved nyansettelser.

At man er femti prosent forsker og femti prosent lærer, er noe som må bevisstgjøres, poengterte prorektoren. Hun varslet også at et system for pedagogisk merittering må komme.

- Videre må studentassistentenes rolle bevisstgjøres, at tilbakemeldingene de kommer med er en del av læringen. Det innebærer at kursingen av dem må forbedres, sa Berit Kjeldstad.

Revolusjon på gang?

Nokut-direktør Terje Mørland understrekte sterkt at manglende bevissthet blant studentene om verdien av tilbakemelding ikke må bli en sovepute for lærestedene.

- Man kunne tenke seg at lærestedene bare ga blaffen i å bry seg om tilbakemeldinger, siden det innvirker så lite på den generelle skåren. Lærestedene bør i stedet informere studentene om hvor viktig tilbakemeldinger er for læringsutbyttet.

Nokut-direktøren synes ikke de er bra at forventninger til tilbakemelding studentene bringer med seg fra videregående er så lave.

- Det er veldig dumt at rådgivere der sier sånt.

Det handler om å se og gi honnør til flinke lærere, som forsøker nye ting, framholdt Mørland.

- Det er vel og bra at Kjeldstad og andre sier at dette er viktig å prioritere opp. Men hvor lang tid skal det gå før noe skjer, spurte Mørland, og avsluttet med et håpefullt spørsmål:

- Kanskje er vi inne i en stille revolusjon på dette feltet.