- Studentene er ikke latere enn før og de stresser mer

OSLO: Flere undervisere er misfornøyde med studentens innsats. Forsker Ivar Frønes har liten tro på at studentene er latere nå enn før.

Jusstudentene Wibecke og Nadia er utvekslingsstudenter fra Humboldt i Berlin. - Det er kanskje litt mer avslappet stemning her, men ikke så mye, sier Wibecke.
Publisert Sist oppdatert
Ivar Frønes, livsløpsforsker ved Universitetet i Oslo
- Vi blir for dårlig forberedt til studentlivet, sier sosiologistudent Maren Samuelsen Sandnes.

Mye har blitt skrevet om dagens studenter. Vi blir omtalt som både priviligerte, late, og så hardtarbeidende at vi stresser oss til utbrenthet. Enten er vi generasjon perfeksjon eller slappe oljebarn.

Flere undervisere ved blant annet Universitetet i Oslo er misfornøyde med dagens studenter. Vi er visstnok uforberedte, late, og gjør det dårligere enn før. Norsk Studentorganisasjon har et helt annet syn på saken, og mener de ansatte skyver studentene foran seg.

- Hvordan du er aktiv

”Så gøy å se så mange her. Det blir nok færre utover i semesteret”, sa mange av mine forelesere i høst. Det er ikke noen hemmelighet at mange foretrekker ”selvstudium” framfor å gå i forelesning. Men er det verre nå enn før?

Det er vanskelig å si noe sikkert. Jeg spør Ivar Frønes, som er livsløpsforsker, og har forsket mye på barn og ungdom. Professoren, som nylig pensjonerte seg fra UiO, trekker fram organiseringen som det viktigste grunnlaget for god undervisning.

- Det er populært å si at forelesning er «tradisjonelt» og ikke moderne pedagogisk, men forelesning er effektivt; du får pensum presentert av en som virkelig kan det godt, sier han.

Det er relativt bred enighet om at såkalt studentaktive undervisningsmetoder, som seminarer med gruppearbeid, er nyttigere enn forelesninger. Så enkelt er det ikke, skal vi tro Frønes.

- Det er organiseringen av den totale undervisning som er viktig. Ikke om alle er “aktive", men hvordan du er aktiv. Utfordringen er å finne en balanse mellom forelesning, seminar og learning by doing, og veiledning, en til en-situasjoner, mener han.

Han trekker fram universiteter i USA, der attraktive forelesere kan forhandle seg til høyere lønn. Dette ser han som et ledd i konkurransen om de beste studentene, og mener tiltaket gjør studiene mer studentstyrt.

Har oljebarna sakket akterut?

- Er studenter latere enn før?

- Det tviler jeg veldig på. Vi har ikke mye data på dette, men man kan sammenligne hvor mange som tok eksamen før og nå, og hvor lang tid de brukte. Det er farlig med spørsmål som er feil artikulert. Hvis det er stor variasjon i studentenes interesse og innsats, så burde spørsmålet være ”hvorfor?”, sier Frønes.

Når man snakker med en forsker, er det nyansert fakta man får presentert. Iallfall i dette tilfellet. Ifølge OECDs PIAAC-undersøkelse, er det i de fleste land ungdommene som er best på teknologi. I Norge derimot, der det de middelaldrende. Frønes nevner oljebeskyttelsen, som vi har nytt godt av.

- Ulike utviklingstrekk tyder at i dagens kunnskapssamfunn jobber elever mer enn før. Vi stresser, men i verdens minst stressede system. Det er mulig at oljebarna har sakket noe akterut, sier han.

Ifølge Studiebarometeret bruker studenter i gjennomsnitt 35 timer i uka på studiene, selv om dette varierer litt mellom studieprogram og enda mer på individnivå. Dette resultatet er helt gjennomsnittlig i europeisk sammenheng. Ikke noe oppsiktsvekkende der, men helt middels. Vi er en slags C-student i den europeiske klassen, skal vi tro disse resultatene.

Skippertak er vanlig

Maren Samuelsen Sandnes går førsteåret på bachelor i sosiologi, og deler Frønes sin skepsis mot spørsmålet om latskap. Hun syns dessuten at videregående ikke forbereder en så godt til studentlivet.

- Hvis det er sånn at alle studenter er late, så må det være en grunn til det, da kan du ikke skylde på enkeltpersoner. Jeg syns ikke at vi er veldig godt forberedte til studentlivet etter videregående. På videregående kan man bare sitte i timen så går det bra. Du trenger ikke gjøre noe, mener hun.

Hun liker seminarer best, for der kan man diskutere og gjøre gruppearbeid. I likhet med Frønes ser hun også nytten av forelesninger, i hvert fall når foreleseren er god.

- Noen undervisere er flinke, mens andre er kjedelige. Det har mye å si. Det var en forelesning forrige semester, der mange dro hjem, for de følte ikke at de lærte noen ting, sier hun.

Får vi et belønningssystem for gode undervisere, kan det være dårlig nytt for denne foreleseren. I likhet med foreleserne, er det også noen studenter som er mer engasjerte enn andre, mener Sandes. Å lese jevnt er en utfordring, og hun sier hun nok jobber mindre som student enn det hun ser for seg at man gjør i arbeidslivet.

- Under eksamensperioden jobber man mer enn ellers, så skippertak tror jeg er vanlig for mange. Jeg tror resultatene blir bedre hvis man jobber jevnt, selv om det er lettere sagt enn gjort, sier hun og ler.

Studenter i forsvarsposisjon

- Jeg syns min egen innsats har vært bra, men varierende, sier Simon, masterstudent i Geologi.

Simon vil ikke gi meg sitt fulle navn, og har ikke lyst til å bli fotografert. Han har derimot ingenting mot å svare på noen spørsmål. Simon har hatt mest forelesninger, men også noe gruppearbeid, og er fornøyd med det. Han har inntrykk av at de fleste jobber bra.

- Folk jobber generelt bra, men det er mange som har falt fra, som ikke har jobbet så mye. Det er forskjell på dem, og de som har gått videre til master, sier han.

Når jeg setter med ned ved Simon, leser han studentavisa Universitas. Han er litt oppgitt over reaksjonene fra studenter, og har inntrykk av at en del har en tendens til å møte opp dårlig forberedt.

- Jeg irriterer meg litt over hvordan mange går veldig i forsvarsposisjon. Man må innse at det stemmer for en del, og for de fleste av og til. Det er ting forbedre i undervisningen, og det er ting studentene kan forbedre seg på. Det tror jeg ikke det er så mye tvil om, egentlig, sier han.

Fra Humboldt til UiO

Nadia og Wibecke er midtveis i sitt utvekslingsopphold i Oslo. De studerer juss, og er usikre på om deres erfaringer er relevant for flere. Juss-studenter er nemlig flinke, både i Berlin og i Oslo.

- Humboldt har vært knyttet til prestisje, men det er lenge siden. Det er kanskje litt mer avslappet stemning her, men ikke så mye, sier Wibecke.

Juss-studentene ble ikke sjokkerte da de byttet ut Humboldt med Blindern. De er forsiktige med å påstå noe om norske studenter, men tror forskjellene først og fremst finnes mellom studieprogram.

Det er ikke lett å finne ærlige, late studenter, i hvert fall ikke på universitetet. Hvor mange er det som sitter hjemme i dag, og hvor mange er det som kommer til å gå opp til eksamen? Det vet vi ikke. Vi vet heller ikke hvor mange det er som dropper det som oppfattes som kjedelige forelesninger for å lese, og hvor mange som bare skulker. Det er vanskelig å si akkurat hvor gode underviserne er, og hva som vil skje med forslagene om belønningssystem.