”Slående stabilt” er uttrykket som beskriver situasjonen for hvor tilfredse studenter ved universiteter og høgskoler er med utdanningen sin. Det står dårlig til med internasjonalisering og bruken av digitale verktøy.
Lite undervisning foregår på engelsk, viser Studebarometeret. Men da rektor holdt sin tale til de immatrikulerende studentene i fjor, ble talen vist simultant på storskjerm på engelsk.Tore Oksholen
Internasjonale studenter møter opp i rikt monn under immatrikuleringene. Tore Oksholen
Studenter ved norske høyere utdanningsinstitusjoner er godt fornøyde med kvaliteten på studieprogrammene de går på, ifølge Studiebarometeret 2016, som presenteres på en konferanse i Oslo i dag.
Årets rapport viser at studenter er stabilt minst tilfreds med mulighetene deres for å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammer, samt med hvordan kritikk og synspunkter fra studentene blir fulgt opp. De er litt mer tilfreds med det lokale studentdemokratiet, men akkurat dette spørsmålet har et stort andel ‘vet ikke’-svar. Forklaringen kan være at studentene ikke kjenner til det lokale studentdemokratiet, eller til arbeidet det lokale studentdemokratiet gjør.
Det er Nokut som står for den bredt anlagte spørreundersøkelsen. Den viser stabile resultater, ikke bare i overordnende gjennomsnittscorer (som er 4,1 over alle årene), men også i frekvensfordelingen av enkeltspørsmålene og indeksene.
Alle studenter som er i sitt andre studieår, samt alle som er i sitt femte studieår i et studieprogram inngår i det totale antall studenter som har fått spørreskjema. I 2016 var 46 universiteter og høyskoler og drøyt 1 800 studieprogram med i undersøkelsen. Totalt sett utgjør dette nesten 64 000 studenter, av disse besvarte 45 prosent spørreskjemaet.
Misfornøyd med internasjonalisering
I årets undersøkelse ble studentene stilt spørsmål omkring omfanget av internasjonalisering ved studieprogrammet deres. Resultatene viser at det er relativt lite utbredt med bruk av engelsk i undervisning og bruk av utenlandske gjesteforelesere. Flertallet av studentene har også liten erfaring med internasjonale studenter, og det er mange som mener de er dårlig informert om mulighetene til utveksling til utlandet.
De fleste studentene som deltar i barometeret er bachelorstudenter, mens internasjonalisering foregår i langt større grad blant masterstudenter. Dette kan ha bidratt til den lave skåren.
Studentene er også spurt om sitt syn på hvordan bruk av digitale verktøy og medier bidrar i egen studiehverdag. De aller fleste studentene er enig i at digital bruk er et viktig hjelpemiddel, letter samarbeid og gir frihet til å studere hvor og når man vil.
Rapporten peker på et trekk man oppfatter som "interessant": Studentene i alle utdanningstyper mener at digitale verktøy og medier er viktige hjelpemidler i studiehverdagen. Samtidig svarer studentene i mange utdanningstyper at de ikke motiverer og at de ikke øker studiekvaliteten. Dette tilsynelatende misforholdet kan tolkes slik at studentene er positive til bruk av digitale verktøy og medier, men at de mener bruken kan bli langt bedre.
Tidsbruken blant heltidsstudenter øker stadig noe, og i denne undersøkelsen oppgir norske heltidsstudenter at de bruker 35,5 timer i uken på studier. I gjennomsnitt bruker den norske heltidsstudenten 16,9 timer i uka på organiserte læringsaktiviteter og 18,3 timer i uka på egenstudier. Samlet er det 35,5 timer pr uke på faglige aktiviteter. Studentene oppgir at de bruker 7,2 timer i uka på betalt arbeid.
