Studenter lager øl og knekkebrød av tare

- Det er så mye positivt å si om tare og vi bør bruke det mer i kostholdet vårt, sier NTNU-studentene Maria Elvemo, Alexander Ugland og Daniel Megård.

- Med tare som ingrediens og med smøreost på toppen smaker det veldig godt, sier Maria Elvemo stolt. Knekkebrødet er uten salt, i stedet bruker studentene tare.
Publisert
Det er mye prøving og feiling, men studentene har tro på at både knekkebrød og øl kan slå an med tare som ingrediens. Maria Elvemo og Alexander Ugland (t.v.) lager knekkebrød og Daniel Megård (i midten) brygger øl.
Godsaker på bordet og godsaker fra havet. De to i hver sin ende er sukkertare. Til høyre øverst ser vi fingertare. Den rødlige er søl. Disse brukes til å lage øl og knekkebrød.
Knekkebrødet er glutenfritt og består av fire kornsorter i tillegg til sukkertare. Taren erstatter vanlig salt.

Elvemo og Ugland har etablert studentbedriften «Kelp» sammen med Henrikke Bjørkavåg, og trioen er godt i gang med å teste ut hvordan tare i knekkebrød kan erstatte salt.

Megård driver studentbedriften «Blue Ocean Development» sammen med tre andre studenter. Målet er å lage et fullkomment havøl. Nå i første omgang prøver de å lage et næringsrikt øl ved hjelp av tare.

Bytter ut salt med tare

Studentene i de to bedriftene har bakgrunn fra biomarin innovasjon og markedsføring i Ålesund. Nå skriver de på bacheloroppgaven, der de det siste semesteret skal drifte en studentbedrift.

Knekkebrødet ser faktisk innbydende ut der det ligger i stekeplata oppskåret i firkanter. Det knaser godt når vi tygger og det har ingen vond smak av en uvanlig ingrediens. Knekkebrødet består av fire ulike korntyper – og tare. Og vi må medgi: Det smaker godt.

- Vi har funnet ut at tare egner seg sammen med nøtter og frø. Vi bruker tare som erstatning for salt. Knekkebrødet smaker ikke tare og vi savner ikke saltet, sier Elvemo.

Å unngå fiskesmak har vært viktig for gründerne. Da er det avgjørende å bruke riktig tare. I det glutenfrie knekkebrødet brukes det sukkertare som blir dyrket på Frøya av Seaweed Solution Energy, som har tatt patent på et eget dyrkingssystem for tare.

Inneholder mye sunt

Elvemo og Ugland ønsker å lage et sunt knekkebrød med bærekraftig produksjon. Derfor er den taren de bruker annensortering. De nyttiggjør seg et råstoff som eller ville blitt kastet.

- Nordmenn har et altfor høyt saltforbruk i dag. Helseeffekten av å erstatte salt med noe sunnere, er derfor stor, sier de.

Tare inneholder også salt, men ved å erstatte salt med tare reduseres bruken av natriumklorid med 40 prosent.

Overraskende på mange er det kanskje at tare er rene kosttilskuddet. Maria Elvemo og Alexander Ugland forteller at det er mer kalsium i tare enn melk, og den kan by på mikro- og makromineraler, vitamin B6 – og ikke minst omega 3 og 6.

- Vi må få opp interessen for å bruke tare i kostholdet vårt. Derfor tenkte vi det var lurt å starte med en matvare vi er godt kjent med fra før, nemlig knekkebrød, sier de.

- Laks er ikke alt

Begge er opptatt av at vi må bruke havrommet mer. Og hvorfor skal ikke Norge bruke mer tare når mange land i Asia gjør det. Der bruker de tang og tare til svært mye, blant annet til sushi.

- Vi er lei av at laks får alt av støtte. Norge er mye mer enn laks. Vi vet så lite om maten i havet, sier Ugland.

De har tro på at knekkebrødet kan slå an. Flere har vist interesse uten at de vil si så mye ennå om hva som er på gang.

Øl med ettersmak av tare

At den saltsmakende taren kan erstatte salt i knekkebrød, er lettere å svelge enn en slurk øl med tare.

- Hvordan kom dere på å lage øl med tare som ingrediens?

- Det er artig å brygge øl, så derfor startet vi å teste ut hvordan det blir med tare i øl, forteller Daniel Megård.

Sammen med Erlend Gullesen, Joachim Barø og Gaute Gjørtz produserer han fire ølsorter, der tare inngår i oppskrifta. Det er prøving og feiling, prøving og feiling.

- Nå har vi fire oppskrifter som smaker som vanlig pils. Vi tilsetter tare fordi det er så næringsrikt. Ølet får en mørkere farge med en ettersmak av tare, en hint av sjø, sier Megård.

Studentbedriften bruker flere taresorter enn bare sukkertare. De benytter blant annet tørket tare av typen «søl». Også ølbryggerne har som mål å lage et næringsrikt produkt, som etter hvert blir et rent havøl.

- Prisen på humle har skutt i været på grunn av det dårlige været i Europa. Fortsatt er det snakk om prototyper, men det pågår testing hele tida, forteller han.

Øl med omega 3

- Nå vil kanskje noen innvende at alkohol er skadelig og at det derfor blir rart å si at dette er et sunnere øl?

- Alkohol er ikke sunt, men hvis man først skal drikke øl er det bra at den er næringsrik. Dette er jo for hygge. Vi sier ikke at folk må drikke øl hver dag for å få dekke sitt daglige omega 3-behov, smiler Daniel Megård.

Navnene på de fire ølsortene er også klare. Fellesnavnet blir «Nye». Navnene på hver ølsort leker med stereotypier. Ølet som har belgisk blond som base, skal få navnet «Bimbo», Det som er laget av sukkertare heter «Sugar daddy», den med IPA-base er inspirert av Trump og får navnet «Grab ´em by the IPA» og den fjerde ølsorten får kanskje navnet «Fisherman».

Tareklynga i Ålesund

Så stor tro har de på ølsortene at de har bestemt seg for å danne et aksjeselskap til sommeren.

Studentgründerne i de to bedriftene samarbeider med hverandre og lærer av hverandre.

- Vi er en slags tareklynge i Ålesund, spøker de.

Nå skal de i første omgang delta på fylkesmessa for studentbedrifter som NTNU i Ålesund arrangerer i april. Deretter håper de begge å kvalifisere seg til NM i studentbedrift i Oslo i juni.