Overraskende mange menn velger å studere til bioingeniør i Ålesund

( Klikk på pila på øverste bilde for å se flere bilder, eller skyv på en touch-skjerm)

På landsbasis er andelen mannlige bioingeniørstudenter på førsteåret på vel 20 prosent.

- Jeg har noen venner som har utdannet seg til bioingeniører. De anbefalte yrket. Før det hadde jeg ikke hørt om det, forteller Geoffrey Mwangi Kimani.

Han er en av de 18 førsteårsstudentene på bioingeniørstudiet i Ålesund som er menn. Aldri tidligere har Ålesund opplevd en så stor interesse blant menn for den treårige bachelorutdanningen.

Egentlig hadde Kimani en plan om å bli sykepleier, men nå angrer han ikke på valget.

- Det er ikke et jentefag selv om alle tror det. Vi hjelper folk, og yrket minner om sykepleie, mener han.

- Ingeniør gir prestisje

Gode anbefalinger fra venner og kjente kan tydeligvis ikke undervurderes når unge skal finne ut hva de skal studere. Thomas Trinh, for eksempel, har en onkel og tante som jobber som bioingeniører. Dessuten likte han realfag på videregående.

- Det er lett å få seg jobb som bioingeniør og vi vil også trengs i framtida. Dessuten liker jeg kjemi, sier han.

Hans-Kristian Seim Arnestad forbinder bioingeniør med natur og det appellerte til ham. Dessuten er det fint å ta vare på folk som trenger hjelp.

For Jo Martin Krüger Arukwe var det bioingeniør som fristet da legedrømmen brast. Interessen for kjemi og realfag har alltid vært der, og det å ha kontakt med mennesker er også fint. Dessuten jobber faren hans som kjemiker.

- Jeg har lyst til å jobbe på sykehus, jobbe med blod og forske på blod. Det synes jeg er veldig fascinerende og interessant. Bioingeniøryrket machet disse ønskene, forteller han.

Trives på studiet gjør de også, og de har ikke tenkt å slutte.

- Det er mye praktisk arbeid og vi får se helheten. Det er kjekt, sier Arnestad.

Selv vet de ikke helt hvorfor faget tradisjonelt har vært så dominert av kvinner. Nå velger flere menn å utdanne seg til sykepleiere også, så det kan være en forklaring, tror de. Dessuten er det ikke verst å titulere seg som ingeniør.

- Ja, det gir inntrykk av status. Det gir litt prestisje å si at vi studerer for å bli bioingeniør, sier Arukwe.

Ålesund skiller seg ut

Kimani og Arukwe kommer fra Oslo, og Trinh fra Strømmen. Arnestad er vokst opp i Gloppen i Sogn og fjordane. De virker fornøyde, både med NTNU og med byen Ålesund.

- Det er jo Norges vakreste by. Det er ikke så mange folk som i Oslo og vi får tid til å lese, forteller Kimani.

NTNU i Ålesund skiller seg altså ut fra andre bioingeniørutdanninger når det gjelder andelen mannlige studenter.

Tall som fagbladet «Bioingeniøren» har innhentet viser at på landsbasis er det 74 mannlige studenter på førsteåret av totalt 340 studenter.

I Ålesund er det 18 menn av 36 studenter på førsteåret, altså halvt om halvt. I Trondheim er andelen menn på 15 prosent. Ved Høgskolen i Oslo og Akershus er andelen 18 prosent, og på Universitet i Tromsø er det 15 prosent.

- Det kan være NTNU-faktoren. Nå er vi et universitet, det kan spille inn, sier Sara Tran om hvorfor Ålesund trekker til seg så mange mannlige studenter på utdanninga.

- Inntrykket mitt er at det blir enda flere gutter neste semester, sier hun.

Bioingeniørutdanningen i Ålesund har opplevd en stor økning i antallet søkere totalt, og altså en forbløffende økning i andelen mannlige studenter.

Tror rush skyles oljenedtur

Tran går andreåret på bioingeniør og er studentambassadør for Institutt for biologiske fag i Ålesund. Hun gir råd til elever fra videregående som er usikre på hva de skal bli, reiser rundt, deltar på utdanningsmesser i Trondheim og Lillestrøm og er med når NTNU arrangerer «Student for en dag». Da viser hun elever rundt på campus og forteller dem hva biongeniørutdanninga handler om.

- Folk er veldig interesserte i biologiske fag generelt og liker at fagene inneholder både teori og lab-arbeid. Alle som tar kontakt vet at de liker biologi og kjemi, men de vet ikke helt hva de skal studere. Når de besøker oss, får de se forskjellen på bioingeniør og bioteknologi, sier hun.

Tran har også undret seg over hvorfor Ålesund opplever et rush av mannlige bioingenørstudenter. Hun tror nedgangen i oljefag kan være en forklaring. Ingeniørtittelen en annen.

- På utdanningsmessene er folk nysgjerrige på hva bioingeniør er. Jeg sier at det er en teknologisk linje. Det trekker til seg veldig mange, opplyser hun.

Hun ser heller ikke bort i fra at en del filmer som handler om mennesker som jobber på lab, har vekket interessen.

- Vi har også vært flinke til å promotere at det finnes yrker som også egner seg for menn. Jeg visste ikke selv at bioingeniør var et kvinneyrke da jeg søkte. Jeg søkte på studiet fordi det virket interessant, sier Tran.

Håper menn driver lønna opp

I sving på laben er bioingeniør Heidi Engstrøm, som stort sett er den som har lab-kurs med studentene. Hun liker utviklingen.

- Wow! tenkte jeg da jeg så lista over alle de mannlige studentene. Dette er absolutt et yrke for menn. At vi får flere inn i yrket er bra, både for miljøet og for lønnsutviklingen. Det er synd å si det, men det virker som om menn er flinkere til å presse lønna høyere opp enn kvinner, poengterer hun.

Førsteamanuensis Anne Synnøve Røsvik og Høgskolelærer Willy Sæther er glade og litt overveldet over økningen i antallet søkere – og at halvparten av studentene på førsteåret er menn.

Sæther hadde 40 års jubileum i fjor som faglærer og mye har skjedd siden han ble ansatt på fysiokjemikerskolen i 1976. På 1980-tallet skiftet fysiokjemikerne navn til bioingeniører. Etter hvert ble det mer automatisering og mindre manuell kjemi. Nå er det analysemaskinene som gjør jobben. Kontrollprosedyrer og kvalitetssikring har også fått større plass.

I alle disse årene har det vært flest kvinner, og andelen mannlige studenter på utdanninga har vært på cirka 20-30 prosent.

«NTNU-effekten»

Men så kom altså unntaksåret 2016 for Ålesund da mennene gjorde sitt inntog for fullt.

- Ytre faktorer spiller nok inn. At oljesektoren sliter gjør at en del ingeniører som tar bachelorutdanning ikke får seg jobb. Sykehusene er ikke så avhengige av konjunkturene. Det er statlige arbeidsplasser og et trygt yrke. En del av våre studenter hadde kanskje normalt blitt petroingeniører, tror Sæther.

Anne Synnøve Røsvik peker i likhet med Tran på NTNU-effekten.

- Flere gutter enn jenter kan være opptatt av denne effekten. Det innebærer en prestisje å få NTNU på vitnemålet, antar hun.

Bioingeniørutdanninga i Ålesund har scoret høyt på Studiebarometeret i flere år. Men at nettopp denne faktoren gjør at flere gutter velger studiet, kan de ikke helt forstå. I det store og det hele er de litt i stuss over de gunstige tallene.

- Nå er vi spente på neste kull og spår at trenden vil vedvare, sier de.