- Studenter lærer mindre ved å ta notater på pc-en

Studenter som bruker bærbar pc-er og nettbrett under forelesning, lærer mindre og får dårligere karakterer enn de som bruker penn og papir, ifølge Susan M. Dynarski.
Diskuteres. Selv om resultatene i noen tilfeller er omstridt, og verdien av en del undersøkelser diskuteres, er Dynarski temmelig overbevist om at de har noe for seg. Så overbevist at hun inntil videre har lagt ned forbud mot elektronikk i sine forelesninger. (Illustrasjonsfoto)
(Foto: Stig Sund/NTNU NT (arkiv))

Diskuteres. Selv om resultatene i noen tilfeller er omstridt, og verdien av en del undersøkelser diskuteres, er Dynarski temmelig overbevist om at de har noe for seg. Så overbevist at hun inntil videre har lagt ned forbud mot elektronikk i sine forelesninger. (Illustrasjonsfoto) Foto: Stig Sund/NTNU NT (arkiv)

Professoren ved University og Michigan slår dette fast i en kronikk publisert på nettstedet til tenketanken  Brookings.

Dynarski, som selv har lagt ned forbud mot datamaskiner og nettbrett på forelesningene sine, skriver:

- Ta en tur innom en hvilken som helst universitetsforelesning, og du ser et hav av studenter med pc-er og brett som taster i vei mens professorene snakker.

Hun spør:

- Studentene er godt trent i å raskt skrive av innhold og sjekke opp begreper, men lærer de mer på forelesningene enn de gjorde da de eneste hjelpemidlene var penn og papir?

Følg UA på FacebookTwitter og Instagram.

Får med seg mindre

Stadig mer tyder på at svaret er «nei», mener Dynarski og viser til en økende mengde forskning som peker i retning av at studenter som tar elektroniske notater lærer mindre og får svakere karakterer.

En rekke tester er utført ved Princeton og University of California, der studenter tilfeldig enten fikk penn og papir eller datamaskiner til å ta notater. Forståelsen av innholdet i forelesningen, målt i henhold til en standardisert test, var betydelig dårligere hos studentene som hadde brukt pc-er.

Læringsforskernes hypotese er at, fordi de kan skrive raskere på tastatur enn for hånd, så vil foreleserens ord strømme rett fra studentenes ører og ut gjennom fingertuppene – uten at de stopper opp litt og blir bearbeidet i hjernen.

Å skrive selv trigger flere lærefunksjoner

De som noterer for hånd derimot, må bearbeide og konsentrere innholdet for å holde tritt med det som blir sagt. Når forskerne sammenligner notatene, fremstår det som blir notert på tastatur mer som en avskrift av, heller enn et resymé av forelesningen.

Å notere for hånd trigger flere læringsfunksjoner, både den fysiske lagringen av innhold til senere bruk, og den kognitive dekodingen av dette innholdet.

Labeksperimentene fra Princeton viste at pc-bruk bedrer selve lagerfunksjonen, men undergraver evnen til å dekode det man har lagret.

Andre tester bekrefter at studenter som fikk multitaske litt med laptopen under forelesningen lærer mindre. I ett tilfelle scoret disse 11 prosent lavere på en standardisert test enn de som ikke brukte nettbrett eller lignende.

Også sidemannen rammes

Og, enda mer overraskende: Studenter som kunne se skjermen til en multitasker, men som altså ikke multitasket selv, scoret 17 prosent lavere på forståelse av innhold enn de som ikke satt i nærheten og ble distrahert av pc-brukerne.

Professor Susan M. Dynarski skriver at både disse spesialdesignede testene og undersøkelser gjort over tid i ekte læringsmiljø, viser samme tendens. Elektronikkbrukerne scorer gjennomgående lavere enn de som legger utstyret igjen utenfor klasserommet.

Selv om resultatene i noen tilfeller er omstridt, og verdien av en del undersøkelser diskuteres, er Dynarski temmelig overbevist om at de har noe for seg. Så overbevist at hun inntil videre har lagt ned forbud mot elektronikk i sine forelesninger


UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Universitetsavisa ansetter journalist

UA lyser ut en hundre prosents stilling som digital nyhetsreporter.

Konflikten ved IHS:

- Fare for utvikling av fryktkultur

- Ledelsen må ta dette på stort alvor, formaner tre professorer ved Institutt for historiske studier. De advarer mot utvikling av fryktkultur ved instituttet.

Ytring:

NTNU styres ikke etter omdømmemålinger

«Vi må være innstilt på at vi også i fremtiden vil få nye bestillinger fra verden rundt oss», skriver rektor Gunnar Bovim i en kommentar til ytringen fra Ronny Kjelsberg og Arve Hjelseth.

Bitter konflikt ved IHS:

Beskylder ledelsen for «illegitim maktbruk»

Professor Kristian Steinnes er sentrum i en bitter konflikt ved Institutt for historiske studier (IHS). Et varsel om flytting av ham får en gruppe kolleger til å reagere skarpt. – Et uventet og hardt slag, sier Kristian Steinnes om flyttevarselet.