Telefonkiosker får nytt liv med kunst og poesi

Summetonen i de røde telefonkioskene har for lengst stilnet, men nå blir det liv og røre i igjen i Trondheims to vernede kiosker.
Det er ikke så lenge siden folk gikk til telefonkiosken for å ringe, selv om det nok høres rart ut for den yngre garde som er født med mobiltelefon i handa. Hanna Malene Linderg, Litterært kollektiv (til venstre) og Therese Stendhahl, punktet visningsrom, vil fylle kioskene med samtidskunst. (Foto: Solveig Mikkelsen)

Det er ikke så lenge siden folk gikk til telefonkiosken for å ringe, selv om det nok høres rart ut for den yngre garde som er født med mobiltelefon i handa. Hanna Malene Linderg, Litterært kollektiv (til venstre) og Therese Stendhahl, punktet visningsrom, vil fylle kioskene med samtidskunst. Foto: Solveig Mikkelsen

- En telefonkiosk er så liten, mens muséene ofte er så svære. Når vi kommer tettere på kunsten, blir det lettere å ta den innover oss, sier Hanna Malene Lindberg som svar på hvorfor i all verden to avdankede og klaustrofobiske kiosker blir arena for ulike kunstuttrykk.

Du kan ringe til telefonkioskene

Lindberg er aktiv i  Litterært kollektiv,  som har som mål å fremme litteratur og kunst i Trondheim. Nå har de slått seg sammen med  punktet visningsrom,  som ønsker å stille ut kunst på ulike steder. Begge organisasjonene har forbindelser til NTNU. Lindberg skriver en masteroppgave i allmenn litteraturvitenskap, og det er blant annet studenter derfra og fra nordisk som driver Litterært kollektiv, mens det er studenter fra kunsthistorie som er aktive i punktet visningsrom.   

De har invitert byens kunstnere til å sende inn sine utstillingsprosjekter fram til 13. august, og de som blir plukket ut kan deretter få stilt ut sine kunstuttrykk fra 6. september – enten i telefonkiosken i Thornæsparken, eller den i Lademoen park.

I forbindelse med åpningen vil de også koble opp en egen poesitelefon. Folk kan taste inn i et telefonnummer og lytte til forskjellige dikt.

- Disse telefonkioskene har en historisk betydning og er symbol på noe typisk norsk. Dessuten er de funksjonalisme på sitt beste. Det blir spennende å fylle samtidskunst i en historisk boks, sier Therese Stendahl fra punktet visningsrom. Hun har studert kunsthistorie ved NTNU.  

- Kiosken er et minne fra den tida da folk ikke hadde mobiltelefon, sier Lindberg.

LES OGSÅ:  Som elev tegnet Ståle alltid notatene

LES OGSÅ:  Advarer mot fargeløs samling av campus

Før hadde ikke folk hjemmetelefon

At fortidsmenneskene trasket til en telefonkiosk for å få kontakt med omverdenen, er knapt mulig å fatte for dagens tenåringer. Like merkelig må det være for dem å høre at et tidsfordriv for rampete unger var å tulleringe fra kiosken, si noe stygt og løpe vekk så fort føttene bar.

Kuriøst er det nok også å høre hvor mye moro det var mulig å få ut av en rød telefonkiosk: Noen tok bryllupsbildet i telefonkiosken, mens andre forsøkte seg på verdensrekord i å stappe flest mulig mennesker inn i en telefonkiosk. Og bygda Bjørke i Ørsta ble landskjent da bygdefolket i 1997 festet fire store kampesteiner til kiosken slik at Telenor ikke skulle kunne fjerne den fra bygda.

Nå står den ene telefonkiosken litt forsagt i hjørnet av Thornæsparken. Utvendig er den tagget ned, og noe av rødfargen er flasset vekk. Innvendig er den klassiske sitteplassen borte, den som rommet landets telefonkataloger. Telefonrøret henger der fortsatt, men summetonen er borte.

Da Litterært kollektiv fikk idéen til å gi nytt liv til kioskene, var det ikke lett å finne ut hvem som gir tillatelse, men Hanna Malene Lindberg forteller at da de først kom i kontakt med Telenor kulturminnevern var velviljen stor.  I dag er det Telenor som står som eier av landets 100 vernede telefonkiosker.

Ugress-festivalen

Alle kunstuttrykk er velkomne, alt fra foto, lys og lyd. Parallelt med at de to samarbeidspartnere satser på kunst og poesi i kioskene, arrangerer også Litterært kollektiv litteraturfestivalen Ugress, som er en årlig begivenhet.

LES OGSÅ KOMMENTAREN:  Folkelig å like sær kunst

LES OGSÅ:  Seks domer lar deg kjenne på landenes luftkvalitet

Kiosken er et minne om den tida da folk ikke hadde mobiltelefon

Hanna Malene Lindberg i Litterært kollektiv
Den lille røde telefonkiosken
Telefonkiosken «Riks» er vernet og regnes i dag for å være et moderne designikon. (Foto: Solveig Mikkelsen)

Telefonkiosken «Riks» er vernet og regnes i dag for å være et moderne designikon. Foto: Solveig Mikkelsen

I 1932 ble det bestemt at befolkningen måtte få tilbud om døgnåpne og offentlige telefonkiosker etter inspirasjon fra Sverige og England. Arkitektkonkurranse ble utlyst og vunnet av bergenseren Georg Fredrik Fasting, som var arkitektutdannet ved NTH. 

  • Kravene til kiosken var at denne skulle være innsyn fra alle sider for å unngå ødeleggelser. Den måtte også tåle storm og uvær og gjerne også «litt sjøblandet regnpisk.»
  • Materialet måtte være jern og overflata skulle sprøytelakkeres, gjerne med billakk.
  • I kiosken skulle det være skrivehylle, pakkehylle og en passende plass for telefonkatalogen.
  • Fasting vant blant 93 innsendte bidrag med sitt forslag som han kalte «Riks».
  • Kiosken var framtidsrettet og funksjonalistisk og rødfargen var blant funksjonalismens motefarge.
  • Opprinnelig farge ble brukt fram til ca 1950, da fikk kiosken en mer signalrød farge.
  • Dagens oransjepregede farge kom mot slutten av 1970-årene.
  • 6000 telefonkiosker ble plassert rundt i landet.
  • Hjemmetelefon ble først allemannseie i 1980-årene.
  • «Riks» er nå et designikon, og i 2007 bestemte Telenor og Riksantikvaren at 100 utvalgte kiosker skulle vernes.
  • Klassikerens far, Georg Fredrik Fasting, var selv uten hørsel. Men som aller første person i verden, gjennomgikk han en operasjon hvor han fikk konstruert øreganger og satt inn trommehinner. I en alder av 56 år skrev han i dagboka si: «Jeg hører».
  • Kilde: Telenors nettside om «Riks»
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

– Vanskeligere å bruke Ny-Ålesund til forskningsbasert undervisning

– Det er manglende interesse for å bruke Ny-Ålesund for å utdanne neste generasjons polarforskere, sier professor Geir Johnsen. Problematikken ble nylig tatt opp i et skriftlig sprøsmål i Stortinget.

Frp-topp enig i at studentene sutrer

Studentene har ingen grunn til å klage på innstramminger i stipendordningen, mener utdanningskomiteens leder Roy Steffensen (Frp).

Kjønnsforskningens venner og uvenner ti år etter Hjernevask

Hva har TV-serien Hjernevask og den kanadiske psykologiprofessoren Jordan Peterson til felles? Fenomenene er uttrykk for samme tendens i tiden, skriver Agnes Bolsø.

NTNUs første meritterte førstelektor

– Å merittere en førstelektor har en viktig signaleffekt, det tydeliggjør at undervisning er viktig, sier Wenche Waagen førstelektor i musikkdidaktikk.