Tusenvis av studenter sliter - her får de hjelp

Som følge av NTNU-fusjonen har det som tidligere var tilretteleggingstjenesten ved NTNU og HiST blitt samlet og består nå av 5,5 årsverk, og de har byttet navn til NTNU Tilrettelegging.

I tillegg til seks ansatte i Trondheim, har NTNU Tilrettelegging en medarbeider i hver av studiebyene Gjøvik og Ålesund.

- Vi har alle jobbet med tilsvarende oppgaver, men tidligere satt noen av oss på Gløshaugen, noen på Dragvoll, noen på Kalvskinnet og noen i Gjøvik og Ålesund. Nå som vi er samlet, blir vi mye mer synlige og fleksible, sier Bjørg Næss Frost.

Leder for faggruppa, Hanne Kvello, mener det er en stor styrke å bli samlet. Og samlingen har skjedd midt i smørøyet, i nyoppussede lokaler på «stripa» på Gløshaugen, der Studentservice lå tidligere.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

LES OGSÅ: NTNUs nye studentombud er på plass i oktober

Alle skal ha like muligheter

- Alle læresteder er pålagt å ha en tilrettelegger for personer med funksjonsnedsettelse. Vi er forpliktet til å tilrettelegge, men lovverket sier ikke hvordan. Derfor er det en stor fordel å ha samarbeid, sier Kvello.

Men hva er det egentlig studentene trenger hjelp til? Det er både synlige og usynlige lidelser, fysiske og psykiske, ifølge faggruppa. Eksempler kan være dysleksi, synshemming og nakkesmerter, benbrudd og mye annet.

Sammen med dysleksi utgjør forskjellige psykiske lidelser majoriteten av hva henvendelsene handler om.

- Formålet er at alle skal ha like muligheter, sier Frost.

- Det skal ikke være reduksjon i kravene som stilles, men studenten kan få hjelp til å vise hva vedkommende kan. For eksempel kan det bety at en student med skrivevansker kan få levere en oppgave muntlig, eller at en student som har vansker med å snakke for en større forsamling får presentere oppgaven sin for en mindre gruppe, forklarer Kvello.

Det er imidlertid ikke faggruppa som avgjør hvordan dette skal skje, men de fungerer som et bindeledd og en rådgiver både for studenten og faglæreren som er involvert.

LES OGSÅ: Forskere ser forbindelse mellom prokrastinering og depresjon
LES OGSÅ: Ønsker at NTNU skal jobbe aktivt for å få ned antallet ensomme studenter

Anslår at sju prosent har behov for tilrettelegging

Hvor mange studenter som har behov for tilrettelegging finnes det ingen klare tall på, men det anslås at det gjelder sju prosent av studentmassen. Dessuten er det trolig en del studenter som i større og mindre grad har behov for hjelp, men som ikke vet at hjelpen finnes.

- Det merket vi da vi startet opp gruppen for studenter med Asperger syndrom. Det er stadig flere som blir oppmerksomme på tilbudet, og nå er vi oppe i 37 studenter som er tilknyttet gruppa, sier Kari Voldhagen.

- Det er nok mange flere studenter som har Asperger syndrom enn dem som er med i gruppa, skyter Gisle Marhaug inn.

Vennskap, sosiale relasjoner, organisering og strukturering er blant utfordringene til dem med Asperger

- Flere av studentene med Asperger syndrom går i oppfølgingssamtaler hos NTNU Tilrettelegging, men i studentgruppa hjelper de hverandre. Her møter de medstudenter som har de samme utfordringene som dem selv i forhold til studiehverdagen, sier Frost.

LES OGSÅ: UA testet Maze map for rullestolbrukere
LES OGSÅ: - Studentene er ikke latere enn før og de stresser mer

Støttes av mentorer

Noen får også hjelp av de rundt 70 mentorene som er tilknyttet NTNU. Mentortilbudet er et begrenset tilbud som hovedsaklig er for studenter som har «utdanning som vedtak» via NAV, men også andre studenter kan i særlige tilfeller få en mentor, da finansiert gjennom midler fra NTNU Tilrettelegging. Mentorene er både faglige ansatte og studenter som er mentorer på deltid.

Studiestart er sammen med eksamenstiden periodene der flest melder behov for tilrettelegging. Da handler det gjerne om å få på plass hjelpemidler for eksempel syns- og hørselshemmede, mens i eksamenstiden er det naturlig nok mange henvendelser om tilrettelegging på eksamen.

- Vi har cirka 40 faste lesesalsplasser for studenter med behov for tilrettelegging nå. 20 på Dragvoll og 20 på Gløshaugen. Vi jobber med å få plasser andre steder også, sier Kvello.

Midt i semesteret kan det være en utfordrende periode for blant annet dem som har ADHD.

- I starten av semesteret går det gjerne fint, fordi det er mye som skjer og mye spenning med oppstart, men når det har roet seg kan studenter med ADHD få problemer med å holde på konsentrasjonen, sier Marhaug.

LES OGSÅ: Legger ned tilbud til psykisk syke studenter

- Fadderne er veldig forståelsesfulle

Faggruppa kan ikke direkte henvise noen til psykolog, men bistår studenter opp mot fastlege og studentsamskipnadens psykososiale tjeneste.

- Noen av studentene som sliter psykisk er allerede en del av et behandlingstilbud, men noen har en sykdom som debuterer under studietiden. Det hender seg vi får inn studenter som vi ikke vil slippe ut av kontoret igjen. Én av mulighetene vi har da er å ta kontakt med St. Olavs Hospitals ambulante akutt-team, sier Marhaug.

Fadderuka kan være en krevende periode for mange studenter. Derfor er en av de viktige oppgavene på starten av studieåret å arrangere møter mellom studenter og faddere der de får avklart hva studenten kan være med på og å skape en forståelse av dette hos fadderen.

- Vi opplever at fadderne er veldig på tilbudssida, og svært forståelsesfulle. Det handler om å få en dialog om hva studenten strever med. Det samme gjelder mellom studenter og faglærere, sier Frost.

LES OGSÅ: Mange sliter, men det er lite forskning på studenthelse
LES OGSÅ: 1 av 5 har alvorlige psykiske plager