Ny pilot for studentaktiv læring:

Slik vil regjeringen at nye læringsarealer skal være

- En aula med studenter og foreleser er en utdatert idé, sier vikarierende kunnskapsminister Henrik Asheim (H).

Studentaktivt læringsareal: Forelesningssalen R2 er ombygd fra tradisjonell sal til å bestå av 28 gruppestasjoner der studentene er vendt mot hverandre. De har blant annet skjermer bak hver stasjon som kan overstyres av foreleseren.
Publisert Sist oppdatert
Kunnskapsminister Henrik Asheim klippet snor med en 3D-printet saks fra NTNU i Gjøvik for å markere åpningen av den ombygde forelesningssalen. Her flankert av NTNU-rektor Gunnar Bovim og prorektor for utdanning, Anne Borg.
De teknologiske hjelpemidlene i R2 består blant annet av skjermer bak hver arbeidsstasjon der de kan dele informasjon, men som også kan overstyres av foreleseren. Ved siden av skjermene er det satt opp glasstavler.

I stortingsmeldingen «Kultur for kvalitet i høyere utdanning» peker regjeringen blant annet på at ulike studentaktive undervisningsformer og studentaktiv forskning har vist seg å gi gode resultater.

Mandag var kunnskapsminister Henrik Asheim på NTNU, blant annet for å se hvordan universitetet har fulgt opp kvalitetsmeldingen. Her åpnet han det nye studentaktive læringsarealet i forelesningessal R2 i Realfagsbygget på Gløshaugen, som er et pilotprosjekt.

- Dette er et fantastisk eksempel på hva kan gjøre for å få enda høyere læringskvalitet, sa Asheim, som vikarierer for en pappapermittert Torbjørn Røe Isaksen.


Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

- NTNU går foran

Kunnskapsministeren sier til UA at NTNU allerede har fulgt opp mye av kvalitetsmeldingen.

- Dette er veldig i tråd med kvalitetsmeldingen, med tanke på hvordan man bruker nye måter å lære og undervise på. Det er veldig spennende å se hvordan det ser ut i praksis. Det er fint å sitte på kontoret og mene ting, men NTNU går jo foran med å iverksette mye av kvalitetsmeldingen, sier han.

I stortingsmeldingen heter det at studentene må få tilbakemeldinger og vurderinger som gir dem en tydelig retning for hvordan de kan videreutvikle seg. Kvalitetsmeldingen viser videre til at teknologiske hjelpemidler kan bidra til at studentene får best mulig tilpasset undervisning og tilbakemelding, også i en stor studentgruppe. Utdanning bør være basert på kunnskap om hvordan studentene best lærer, og stadig være under utvikling, ifølge kvalitetsmeldingen.

De teknologiske hjelpemidlene i R2 består blant annet av skjermer bak hver arbeidsstasjon der de kan dele informasjon, men som også kan overstyres av foreleseren. Ved siden av skjermene er det satt opp glasstavler. Den store endringen er imidlertid at forelesningsalen er bygget om fra et tradisjonelt oppsett der alle er vendt mot foreleseren og en stor tavle, til å bestå av 28 gruppestasjoner.

- Her skal det være høy studentaktivitet og økte muligheter for samarbeid mellom studentene. Fleksible og tilrettelagte arealer skal øke læringskvaliteten. Erfaringene fra dette skal vi ta med oss inn i campusprosjektet, sa prorektor for utdanning, Anne Borg, under åpningen.

- Vi trenger at studentene er aktivt med i læringen

NTNU-rektor Gunnar Bovim forteller at møtet ble stelt i stand for å gi kunnskapsministeren en oppdatering på hva som skjer på NTNU, og å gi NTNU en oppdatering på hva som er de «hotte» og viktige politiske spørsmålene.

Regjeringen mener studentaktive læringsformer ikke brukes i stor nok grad. Plenumsforelesninger og tradisjonelle eksamensformer dominerer. Undervisning, veiledning og vurdering er noe av det som får lavest vurdering av studentene i Studiebarometeret, ifølge kvalitetsmeldingen.

- Vi trenger at studentene er aktivt med i læringen. Den gamle ideen om en aula med 100 studenter, og en foreleser som snakker i halvannen time er litt utdatert, også for det arbeidslivet mange skal ut i. Dette kombinert med Entreprenørskolen gjør at man ikke bare skaper høyt utdannede, kompetente folk, men folk som kommer til å sette spor etter seg i samfunnet. Arbeidslivet er ikke først og fremst å sitte ved en pult og skrive ned det folk sier, men det er faktisk å lære interaktivt, sier Asheim.

Skryter av NTNU

I forkant av besøket i det nye læringsarealet i Realfagsbygget hadde han nemlig fått servert et knippe presentasjoner fra bedrifter som blant annet har blitt til gjennom Entreprenørskolen.

- Jeg har fått en god og grundig innføring i alt man får til på NTNU. Det er fantastisk det som foregår her. Ikke minst når det utvikles bedrifter som faktisk blir arbeidsplasser. Det er en utfordring vi har hatt i Norge lenge. Hvordan skal vi få god forskning til også å bli verdiskapning, sier Asheim.

Kunnskapsministerens besøk var det første på NTNU etter gjenvalget tidligere i september. Asheim sier det viktige for regjeringen nå blir å følge opp det de startet opp i forrige periode.

- Vi har en langtidsplan for forskning som skal fornyes. Vi har gjort grep på struktur, men det har ikke satt seg ordentlig ennå. Det må sette seg skikkelig. Vi har en kvalitetsmelding som skal gi faktiske resultater for studentene i økt studiekvalitet. Mye av det skal følges opp. I tillegg til det tror jeg vi må gjøre enda mer for å rigge utdannignssystemet vårt til å ikke bare være for studenter i alderen 19 til 30 år, men for befolkningen hele livet. De kommer til å utdanne seg hele tiden, sier den vikarierende kunnskapsministeren.

LES OGSÅ: NTNU fikk ros for satsing på utdanning og innovasjon
LES OGSÅ: NTNU får to sentre for fremragende utdanning