Studiebarometeret 2017:

Fornøyde med utdanningene, savner bedre tilbakemeldinger

Høyere utdanning akkurat nå: Studentene er fornøyde med studieprogrammene sine, men misfornøyde med de faglige ansattes oppfølging.
Dagens studenter er fornøyde med studieprogrammene, men mindre tilfredse med den faglige oppfølgingen (arkivfoto).
(Foto: NTNU Info)

Dagens studenter er fornøyde med studieprogrammene, men mindre tilfredse med den faglige oppfølgingen (arkivfoto). Foto: NTNU Info

(Saken er oppdatert med uttalelser fra Arbeiderpartiets Nina Sandberg.)

Studentbarometeret er en årlig foreteelse, hvor Nokut undersøker hvordan studentene har det på studiene sine, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Det er femte gang dette gjøres. Resultatene blir presentert på et frokostmøte mandag morgen.

LES OGSÅ: Studiebarometeret 2016: Lite fart på internasjonaliseringen

Om lag 31 000 studenter deltok i undersøkelsen som legges fram i dag. Den ble gjennomført høsten i fjor, og omfatter omtrent samtlige norske universiteter og høgskoler. Totalt omfatter Studiebarometeret 2017 omtrent 1800 studieprogrammer. Det nasjonale gjennomsnittet er 4,1, på en skala fra 1 til 5.

LES OGSÅ: Studentenes dom

Den gode nyheten

Hovedfunnene er at studenter ved norske høyere utdanningsinstitusjoner er godt fornøyde med kvaliteten på̊ studieprogrammene de går på̊. Dette samsvarer med resultater fra foregående undersøkelser.

Arbeidslivsrelevans er et av områdene studentene er mest fornøyde med: 84 % mener studieprogrammet deres er yrkesrelevant eller at det i stor grad er yrkesrelevant.

Studentene er jevnt over fornøyde med praksis, men peker på kommunikasjonen mellom praksissted og høyskole/universitet som et klart forbedringspunkt. De er heller ikke veldig fornøyde med hvordan høyskolen/universitetet forberedte studentene på praksisopplæringen.

Den dårlige nyheten

Noe av det studentene er minst fornøyde med i hele undersøkelsen, er tilbakemeldinger og veiledning. Bare om lag halvparten av studentene er fornøyde med de faglig ansattes evne til å gi konstruktive tilbakemeldinger på eget arbeid og den faglige veiledningen de mottar.

Studentene er heller ikke fornøyde med sine muligheter til å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet og hvordan kritikk og synspunkter fra studentene blir fulgt opp.

Arbeidslivsrelevans er et av områdene studentene er mest fornøyde med: 84 prosent mener studieprogrammet deres er yrkesrelevant eller at det i stor grad er yrkesrelevant.

Klare krav og forventninger fra de faglig ansatte kan føre til mer og bedre motivasjon og læring. De aller fleste studentene mener det blir stilt klare krav og forventninger, men det er betydelige forskjeller mellom utdanningstyper. Egen motivasjon er svært viktig for studieinnsatsen. Studentene oppgir i stor grad at de er motivert for studieinnsats og at de opplever egen studieinnsats som høy.

Samtidig medgir studentene at de ikke er godt forberedt til undervisningen. De aller fleste opplever at studieprogrammet er faglig utfordrende, men bare noe over halvparten mener at studieprogrammet bidrar til egen motivasjon for studieinnsats.

I 2017 oppgir norske heltidsstudenter at de bruker om lag 35 timer i uken på studiene sine, men variasjonene mellom utdanningstyper er stor. Tidsbruken har vært stabil over tid bade på overordnet nivå og på alle utdanningstyper.

Lite digitalisering – tilfredse studenter

Omfanget av bruk av digitale hjelpemidler er noe lavt og varierer i sektoren, både mellom utdanningstyper og mellom studieprogram. Men studentene er i stor grad positive til hvordan digitale hjelpemidler brukes. De aller fleste mener at de digitale hjelpemidlene som brukes i studieprogrammet er brukervennlige og at de brukes på en hensiktsmessig måte, konkluderer undersøkelsen.

Studenter som opplever at digitale hjelpemidler i stor grad brukes, er mer fornøyde med bruken av disse hjelpemidlene enn studenter som opplever at digitale hjelpemiddel brukes i liten grad.

Eksamener, innleveringer og andre vurderingsformer er et område studentene er fornøyde med. Studentene er positive til bruk av digitale hjelpemidler i tilknytning til vurderingsformene. Mange påpeker spesifikt dette i et fritekstfelt, mens andre poengterer at de savner mer bruk av digitale hjelpemidler i forbindelse med vurderingsformene.

Få har studert i utlandet

Kun et fåtall av dem som har deltatt i undersøkelsen har vært på utenlandsopphold. De fleste er inne i sitt andre studieår, og har ikke kommet så langt. Likevel har en vesentlig andel erfaringer med ulike former for opphold i utlandet, i form av utveksling, feltarbeid, kurs og praksisopphold. Slike opphold har gitt stort faglig utbytte, såvel som økt motivasjon, framgår det av undersøkelsen.

Men mange av respondentene oppgir egen livssituasjon som årsak til at man opplever utenlandsopphold som vanskelig, og at man derfor ikke er motiverte. Mange gir dessuten uttrykk for at institusjonen ikke informerer godt nok om mulighetene for utenlandsopphold, og oppmuntrer i for liten grad studentene til å reise ut.

AP: Omstilling til digitalisering koster

Nina Sandberg sitter i utdannings- og forskningskomiteen for Arbeiderpartiet. Sandberg peker på tre store utfordringer for lærestedene som det må finnes løsninger på.

- Bedre veiledning og oppfølging av studentene, mer og god bruk av digitalisering og langt bedre internasjonalisering, er problemer man må finne gode svar på. Men omstilling som digitalisering koster, og verken regjeringens ambisjoner eller prioritereringer i statsbudsjettet tar dette på alvor, skriver hun i en epost.

Arbeiderpartiets KUF-medlem ser fram til at Stortinget skal diskutere en ny stortingsmelding om internasjonalisering.

- Vi er enige i at det trengs en stortingsmelding for internasjonalisering, og har store forventninger etter at Høyre og FrP har slept beina etter seg i over fire år. Men dette haster, det viser resultatene fra Studiebarometeret. Her har regjeringen et ansvar som ikke er ivaretatt godt nok, og blant annet reiser altfor få norske studenter på utveksling i studietiden, skriver Sandberg.

Arbeiderpartiet er særlig bekymret for de negative resultatene i grunnskolelærerutdanningen, ifølge Nina Sandberg:

- Dersom ikke regjeringa gjør noe med lærerutdanninga vil alt for mange fortsette å falle fra. Da vil vi få en lærerkrise om få år, som Høyre og FrP har gjort for lite for å forhindre.

Studiebarometeret
  • Studiebarometeret er en nasjonal studentundersøkelse som utføres av Nokut åpå oppdrag av Kunnskapsdepartementet.
  • Studiebarometeret ble gjennomført for femte gang høsten 2017.
  • Om lag 31 000 studenter svarte på undersøkelsen 2017, noe som utgjør en svarprosent på 48 prosent. Undersøkelsen dekker så godt som alle norske universiteter og høyskoler og totalt inngår 1 767 studieprogram.
  • Resultatene gjøres tilgjengelig i nettportalen www.studiebarometeret.no i februar hvert år, i god tid før søknadsfristen til høyere utdanning.
  • Undersøkelsen går årlig ut til 2. års bachelorstudenter, til 2. års masterstudenter og til 2. og 5. års studenter på mastergradsutdanninger som er fem år eller lengre.
  • Kilde: Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen)
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ytring:

Vi trenger ikke universiteter som kaller seg bærekraftige for omdømmets skyld

Er de villige til å ta de virkelig tøffe valgene, eller har bærekraftmålet nå blitt så utvannet at det har blitt uproblematisk å slutte seg til det?

Entreprenørskolen 15 år:

- Vi ble sett på som en litt rar og annerledes gjeng


Trappehjelp for de som er dårlig til beins, digitale læringssystemer i økonomi og et system som høster informasjon fra tre millioner artikler hver dag.

Slik jobber sektoren med entreprenørskap

Egne sentre, studier og samarbeid med næringsliv.

Gjestekommentaren:

«Å glemme krever altså arbeid»

Hva er innovasjon? Vi forstår mer om vi kikker nærmere på termodynamikkens mekanismer, argumenterer pinsehelgens gjestekommentator, som etterlyser et «Thermodynamics of Innovations.»